Broderkyss

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Broderkyss eller sosialistisk broderkyss (på tysk (sozialistischer) Bruderkuss) var en type hilsen som ble brukt som ærbødighetstegn og uttrykk for gjensidig aktelse mellom statsmenn i de kommunistiske østblokk-landene. Det bestod i at to personer omfavnet hverdandre og kysset hverandre på kinnet eller sjeldnere munnen. Kysset ble særlig brukt ved statsbesøk og partisamlinger.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Det sosialistiske broderkysset skal stamme fra det rituelle påske- eller broderkysset i den russiskortodokse kirken, en gest som også ble praktisert i hverdagssammenhenger. Skikken utviklet seg til et symbol for likestilling, brorskap og solidaritet i den nye arbeiderbevegelsen som vokste fram på slutten av 1800-tallet. I åra etter oktoberrevolusjonen i 1917 og Den kommunistiske internasjonalen fra 1919 ble kysset ritualisert som et spontant uttrykk for entusiasmen for felles sak og samhørighet mellom kommunistiske kamerater på tvers av landegrensene.

Da DDR (Øst-Tyskland) feiret 40-årsdagen 7. oktober 1989 med storstilt parade på praktgata Unter den Linden i Øst-Berlin, hilste Sovjetunionens president Mikhail Gorbatsjov den østyske stats- og partisjefen Erich Honecker med tradisjonelt kyss. Gorbatjov hadde innført store reformer i Sovjetunionen og ble møtt av demonstranter som ropte om hjelp. Protestene mot det det østtyske regimet fortsatte, og etter store politiske omveltninger, ble Øst- og Vest-Tyskland gjenforent 3. oktober året etter. Grobatsjovs kyss høsten 1989 er derfor seinere omtalt som «dødskysset».[1][2] Etter at Sovjetunionen ble oppløst sist i 1991, har skikken gått tilbake.

Hellig kyss, også kalt fredskyss, er for øvrig en gammel kristen hilsen som fortsatt blir praktisert som «påskekyss» i den greskortodokse kirken.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]