Korean Air Lines Flight 007

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ulykkesflyet, slik en tegner så det

Korean Air Lines Flight 007, også kjent som KAL 007, var et av Korean Air Lines jumbojet passasjerfly som ble skutt ned av et sovjetisk jagerfly den 1. september 1983 like vest for øya Sakhalin. 269 passasjerer og besetningsmedlemmer omkom. Ingen overlevde.

Sovjetunionen har siden fortalt at man ikke visste at flyet var sivilt, og man trodde at det hadde trengt inn i sovjetisk luftrom som en overlagt provokasjon fra USA for å teste Sovjetunionens militære evne til å reagere hurtig på hva som hendte med Korean Air Flight 902 da det ble skutt ned av Sovjet over Kolahalvøya i 1978. Uhellet førte til en storm av protester fra hele verden, især fra USA.

Flyet og flyruten[rediger | rediger kilde]

Korean Air Lines Flight 007 var et ordinært rutefly Boeing 747-230B som fløy fra New York City til Seoul i Sør-Korea. (Flyet var bygget i 1972 og hadde tidligere vært tysk registrert, tilhørende Condor Airlines). Flyet tok av fra John F. Kennedy internasjonale lufthavn i New York den 31. august med 240 passasjerer og 29 besetningsmedlemmer ombord. Efter teknisk mellomlanding med etterfylling av drivstoff på Anchorage internasjonale lufthavn i Anchorage i Alaska tok flyet av igjen med kurs for Seoul den 1. september kl. 13:00 GMT (kl. 03:00 lokal tid). KAL 007 fløy mot vest og dreide deretter mot syd på en kurs mot Seouls internasjonale lufthavn, som bragte det mye lengre mot vest enn planlagt, slik at flyeruten skar over den sovjetiske Kamchatka-halvøy og deretter over Okhotskhavet mot Sakhalin, og på den måten kom det over og krenket sovjetisk luftrom mer enn én gang.

Hendelsesforløpet[rediger | rediger kilde]

Russisk Sukhoj Su-15 jagerfly med NATO-kallenavn Flagon

Sovjetiske luftforsvarsenheter hadde fulgt det koreanske flyet i mer enn en time da det trengte inn i, og forlot sovjetisk luftrom over Kamchatka-halvøya.To Sukhoj Su-15 jagerfly ble sendt opp og hadde først forsøkt å kontakte piloten på KAL 007 over radio og etablere visuell kontakt. Da dette mislyktes, meldte piloten på førerflyet, at han hadde avfyrt 120 skudd i fire 30-skudds serier med sitt maskingevær. Men skuddseriene inneholdt ingen sporlysprosjektiler og var derfor ikke synlige for pilotene i 747-flyet, som fortsatte på sin kurs. Det ble gitt ordre om å skyte passasjerflyet ned, da det var i ferd med å forlate sovjetisk luftrom for annen gang etter å ha overfløyet Sakhalinøya. Det ble mest sannsynlig skutt ned i internasjonalt luftrom. Førerflyet av to Su-15 Flagon jagerfly, som var sendt opp fra Dolinsk-Sokol flybasen, avfyrte to luft-til-luft raketter omkring kl. 18:26 GMT og skjøt KAL 007 ned. Passasjerflyet styrtet i havet nord for Moneronøya, og alle 269 ombord omkom.

Tidlige meldinger om at flyet var blitt tvunget ned på Sakhalin, blev snart motbevist. Utskrifter fra taleregistratoren i flyets cockpit viser at besetningen ikke var klar over at de var ute av kurs og krenket sovjetisk luftrom (til sist var de 500 km vest for den planlagte ruten). Umiddelbart før flyet ble angrepet, hadde det fløyet i den normale høyde på omkring 35 000 fot. Da raketten eksploderte, ble KAL 007s hale presset ned, samtidig med at flyet løftet nesen, dette forårsaket en kortvarig stigning, før det begynte å falle fra kl. 18:26, frem til ferdskriveren sluttet kl. 18:27:46. Kaptein Chun var i stand til å slå av autopiloten (18:26:46), og man vet ikke om han i noen grad var istand til å gjenvinne en form for kontroll over flyet, mens det beveget seg i en spiral ned mot havet 8 km. ned etter at taleregistratoren og ferdskriveren sluttet å fungere.

Etterforskning[rediger | rediger kilde]

FNs luftfartsorganisasjon (ICAO) etterforsket hendelsen og konkluderte med at krenkelsen av sovjetisk luftrom var et uhell: Autopiloten var blitt innstilt til å fly en konstant kurs, etter at man hadde forlatt Anchorage. Man fant at besetningen ikke registrerte den avvikende kurs eller senere kontrollerte navigasjonen, noe som ville ha avslørt at flyets kurs avvek mer og mer fra den planlagte rute. Dette, antok man senere, skyldtes «en mangel på bevissthet om situasjonen og koordinasjon i cockpit».

I henhold til den utskriften som ble utgitt av det amerikanske Department of State og trykt i New York Times, har piloten som skjøt KAL 007 ned uttalt at han avfyrte flere skuddserier fra sitt maskingevær før han avfyrte to raketter. Piloten innrømmet at det ikke var noen sporlysprosjektiler, og at disse skuddene ikke kunne være synlig for besetningen på KAL 007. De sovjetiske myndighetene fastholdt offisielt at jagerflyene hadde forsøkt å oppnå radiokontakt med flyet, men at KAL 007 unnlot å svare. Imidlertid ble slike sovjetiske radioanrop ikke rapportet fra noen andre fly eller jordstasjoner som overvåket nødfrekvensene på det aktuelle tidspunkt. Den sovjetiske piloten rapporterte at KAL 007 hadde blinkende navigasjonslys, hvilket burde tilsi at det var et sivilt fly. I 1996 fortalte den sovjetiske piloten, Gennadiy Osipovich, at han visste at KAL 007 var en Boeing: «Jeg så to rader vinduer og visste at det var en Boeing. Jeg visste at dette var et sivilt fly. Men det betød ikke noe for meg. Man kan lett bygge om en sivil flytype til militært bruk».

Ettervirkninger[rediger | rediger kilde]

USAs president Ronald Reagan fordømte nedskytningen den 5. september 1983 og kalte den en barbarisk og umenneskelig, brutal handling

«…den koreanske flymassakre er en forbrytelse mot menneskeheten som aldri må glemmes, en barbarisk og umenneskelig, brutal handling...Og ta ikke feil; dette var ikke bare et angrep mot USA eller Sør-Korea. Dette var Sovjetunionen mot verden, og de moralske begreper som styrer relasjoner mellom mennesker overalt. Det var en barbarisk handling, født av et samfunn som på det groveste tilsidesetter individets rettigheder og menneskelivs verdi, og til stadighet søker å ekspandere og dominere andre nasjoner. De nekter handlingen, men under deres motstridende og villedende uttalelser avslører Sovjetunionen det å skyte ned et fly – selv et med hundreder av uskyldige menn, kvinner, barn og babyer – er en del av deres normale prosedyre, hvis et fly er innenfor det de hevder er deres luftrom».

Neste dag innrømmet Sovjetunionen å ha skutt ned KAL 007, og hevdet at pilotene ikke visste at det var et sivilt fly da det krenket sovjetisk luftrom. Angrepet bragte forholdet mellom USA og Sovjetunionen til et nytt lavpunkt. Den 15. september beordret president Reagan, at den føderale luftfartsadministrasjonen (FAA) skulle tilbakekalle alle Aeroflots (det sovjetiske luftfartsselskap) tillatelser til å fly inn og ut av USA. Som følge av dette kunne man bare fly med Aeroflot til Nord-Amerika via byer i Canada og Mexico. Aeroflots flyvninger til USA ble først gjenopptatt den 29. april 1986.

Den amerikanske ambassadør til de Forente nasjoner, Jeane Kirkpatrick bestilte en audiovisuell presentasjon i Sikkerhetsrådet, med bruk av opptak av sovjetiske radiosamtaler og et kart over flyets rute for å vise at nedskytningen var ondsindet og ubegrunnet. Alvin A. Snyder, som hadde fremstillt videoen, avslørte senere i en artikel i Washington Post den 1. september 1996, at han kun blev gitt utvalgte deler av båndoptaket av den sovjetiske militære samtalen som førte til nedskytningen av flyet. Uredigerte utgaver av båndet avslørte senere at Sovjetunionen faktisk hadde gitt flyet internasjonalt anerkjente advarselssignaler.

Kart som viser planlagt rute (stiplet) og KAL 007s rute

Airway R20 (Romeo 20), den rute som Korean Air Flight 007 burde ha fløyet, som var 27 km. fra sovjetisk luftrom på det nærmeste, ble lukket etter nedskytingen den 2. september. Dette var uttryk for sjokk og behovet for å berolige befolkningen. Men piloter og flyselskapene var sterkt imot og ruten ble gjenåpnet den 2. oktober. Mere viktig var det at USA besluttet å utnytte militære radarer, slik at radardekningen fra Anchorage ble utvidet fra 300 km. til 1 900 km. Disse radarene var blitt brukt i 1968 for «Shootdown» fra 1986: «Spørsmålet står tilbake, om hvorfor disse radarene ikke ble brukt til å advare 007.» Som et resultat av denne hendelsen kunngjorde Ronald Reagan, at Global Positioning System (GPS) ville bli tilgjengelig for sivile brukere når det var ferdig.

Konspirasjonsteorier[rediger | rediger kilde]

Korean Air Lines 007-hendelsen har avfødt flere konspirasjonsteorier. Ingen av disse er bekreftet av offisielle kilder. Minst to av dem hevder at flyet var på et spionasjetokt. En av dem hevdet at ut over Korean Air Lines 007 ble flyets ferd over sovjetisk territorium fulgt av Challenger og en satellitt. Avisen som trykte denne versjonen ble saksøkt av Korean Air Lines, måtte dementere og tvunget til å betale erstatning foruten å trykke en unnskyldning til flyselskapet. Da ferdskriveren og taleregistratoren ble frigitt av russiske myndigheter på begynnelsen av 1990-tallet ble konspirasjonsteoriene ikke lenger gjengitt av den etablerte pressen.