Korbue
En korbue er buen som danner mellomleddet mellom kor og skip i en kirke eller katedral.[1] Ordet triumfbue brukes også om korbuer.[2]
Korbuer ble tatt i bruk i norske steinkirker på slutten av 1000-tallet i Albanuskirken på Selja og i Stavanger Domkirke.[3] Korbuer finnes i en rekke kirkebygg.
Korbuevegg er en vegg med korbue mellom kor og skip, også kalt triumfvegg. Korbuevegg kan også bety en rikere detaljert vegg i tilsvarende posisjon, med en rekke buer; for eksempel korbueveggen i Nidarosdomen.[1]
Korbuen stammer fra antikkens romerrike, som utviklet en byggestil, der halvsirkulære arkader kunne bære store murflater. Buer anvendes også i verdslige konstruksjoner, broer og som et frittstående monument som triumfbuer som Titusbuen og keiser Konstantinbuen i Roma.
Til korbuen var det også ofte tilknyttet et lektorium. Lektorium er et slags galleri på korveggen som vender mot menigheten, der det kunne være tekstlesing, prekener og kirkelige handlinger. Det var en slags tidlig prekestol. Lektorium ble utviklet på 1100- og 1200-tallet, og er i Norge mest kjent fra domkirkene i Stavanger og Trondheim, samt fra enkelte sognekirker.[4] Kinn kirke (Flora) har det eneste intakte lektorium i Norge.[5]
Referencer[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Arne Gunnarsjaas: kor - arkitektur i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 2021 M08 15 fra http://snl.no/kor_-_arkitektur
- ^ Sommer, Anne-Louise, red. (2009). Den danske arkitektur. Gyldendal forlag. s. 70. ISBN 978-87-02054-01-9.
- ^ Marit Nybø: Albanuskirken på Selja : klosterkirke eller bispekirke? Avhandling til dr. art. graden, UiB, Historisk-filisofisk institutt, Bergen, 2000.
- ^ Lektorium i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 12. mai 2021 fra http://snl.no/lektorium
- ^ Håkon Christie (1981). Stavkirkene – arkitektur. Norges kunsthistorie. Oslo: Gyldendal. s. 139–252. ISBN 8205122644.
Kirkearkitektur | ||
|---|---|---|
| Kirkebygningen |  | |
| Monumenttyper | ||
| Bygningsdetaljer | ||
| Dekorasjon | ||
| Inventar | ||
| Perioder | ||
| Kirker i Norge | ||