Kommuniststat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kommuniststat er en stat med en regjeringsform kjennetegnet av at makten ligger hos et kommunistparti, enten som eneste parti i landet, eller som det dominerende partiet, og at staten følger den kommunistiske ideologien som overordnet politisk mål.

Kommuniststater kan også tillate andre, ikke-kommunistiske partier å delta i det politiske livet i staten, men det kommunistiske partiet er da gjerne gitt en spesiell eller dominerende rolle i staten. Dette kan være nedfelt i grunnloven. Statlige institusjoner og partiinstitusjoner kan derfor være tett sammenvevd. Grunnen til at ikke-kommunistiske partier kan være tillatt er ønsket om å gi inntrykk av flerpartisystem, men som oftest hadde disse partiene liten reell innflytelse.

De fleste kommuniststater hadde planøkonomi (kommandoøkonomi). Det er imidlertid noen unntak fra dette, ikke minst Kina, som fra 1980-tallet gikk over til markedsøkonomi i stor grad.

Uttrykket kommuniststat var og er det vanlige uttrykket i vesten for å beskrive stater styrt av kommunistpartier. Kommuniststatene selv kunne gjerne omtale seg som folkedemokratier eller med andre betegnelser. I kommunistisk teori var imidlertid kommunismen oppfattet som en fremtidig styreform, som man ennå ikke hadde oppnådd.