Kappe (plagg)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rytter med khlamys, knelang kappe for menn i det gamle Hellas. Mannen bærer for øvrig khiton (underkjortel), høye sandalstøvler og petasos (solhatt). Attisk lekythos med hvit bunn, ca. 440–430 f.Kr.

Kappe er et langt ytterplagg som bæres over skuldrene. Det er trolig det eldste plagget i menneskehetens historie, og er kjent helt tilbake til de eldste funn og avbildninger av klær.[1] «Ismannen» Ötzi ble for eksempel funnet med en kappe av gress.[2] I Norden finnes det eksempler på kapper fra bronsealderen. Variasjonen er stor, og spenner fra helt enkle store stykker av tøy eller skinn spent fast rundt skuldrene eller drapert omkring kroppen, til formsydde plagg med slag, krager, hetter, lukking foran og åpning for armene. De kan bæres åpne foran eller på en side, delvis lukket (for eksempel i halsen) eller være lukket helt rundt.

Ordet «kappe» kommer fra middelalderlatin cap(p)a gjennom norrønt kápa. Det er i slekt med «kåpe». I militær ordbruk brukes «kappe» om frakk, og det er en glidende overgang mellom disse to klassene av plagg.[3]

Kapper har alltid vært det ytterste klesplagget som bæres på kroppen. Materialet i kapper har tradisjonelt hatt som funksjon å beskytte mot kulde, vind og vær. Vanlige materialer er tykk vadmel, lær eller impregnert seilduk. I de tidligste tider ble også kapper laget av gress eller siv. Den vannavstøtende kutikulaen på bladene hjalp til å lede bort vann og holdt bæreren tørr i regnvær.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Herzog Ulrich zu Mecklenburg 1573 i halvlang, shaubeliknende kappe. Hertugen har også vide pludderhoser med skamkapsel, strømper med strømpebånd, barett, vams og pipekrage.
Æresvakt av franske spahi-soldater, kavalerister som tidligere ble rekruttert fra Marokko, Algerie og Tunisia, paraderer i Paris 2008. Uniformen omfatter blant annet en variant av burnus, nordafrikansk hettekappe, og typiske franske kepier.

Forhistoriske kapper har gjerne vært laget av dyrehud (for varmen) eller gress (mot regn). Etter hvert som oppfinnelsen av vevstol gjorde det mulig å framstille store stykker av tekstiler har disse overtatt nesten helt som materiale i kapper, men gresskapper har vært framstilt blant urbefolkning og fattigfolk helt opp på 1900-tallet.

Fram til og med antikken var kapper gjerne mer eller mindre firkantede eller ovale tøystikker festet over den ene skulderen med en fibula for menn og foran for kvinner. I Hellas var khlamys, en kort firkantet ullkappe ofte det eneste plagget menn bar. En lengre variant kalt himation ble brukt av velstående menn og av kvinner.[4] Himation utviklet seg til den romerske toga. På slutten av Romerriket gikk togaen mer eller mindre ut av bruk i Europa, men sari, et tilsvarende lange kapper i lette stoffer, bæres fortsatt av kvinner i sørlige Asia.

Den kortere khlamys ble også båret i Romerriket, men fra rundt begynnelsen på vår tidsregning begynte den romerske hæren å bruke en halvsirkelformet kappe med hette (en paenula) som utviklet seg fra et poncho-liknende regnslag i lanolinimpregnert ull.[5] Dette grunnleggende designet med en hette og lukking foran har holdt seg i bruk helt fram til våre dager og produseres fortsatt i plast eller vinyl til turbruk.[6] De firkantede eller ovale kappene fortsatte i bruk til og med vikingtiden, men ble erstattet av mer formsydde kapper (med eller uten hette) i høymiddelalderen.

I løpet av senmiddelalderen og renessansen kom kapper med ermer og knepping foran, tilsvarende preste- og dommerkapper. Etterhvert som kappene ble mer kroppsnære og tilskårene, utviklet det seg forskjeller i kappemodeller for menn og kvinner, der kvinnekapper etter hvert utviklet seg til sjal.[7] De mer tradisjonelle kappene med hette eksisterte sammen med disse i flere århundrer, men i løpet av 1700-tallet ble kapper i den tradisjonelle betydningen avløst av den mer praktiske frakk for menn og kåpe for kvinner, med lange ermer og knepping.[4] Kapper har likevel overlevd som seremoniplagg og til galla, og som moteplagg i enkelte grupper, fra viktoriatidens inverness cape til mer klassiske kapper brukt i goth-miljøene.[1][8]

Forskjellige typer kapper[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

To kvinner i trønderbunad med side kapper i Trondheim 17. mai 2008.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b François Boucher, oversatt fra fransk av John Ross (1987). A history of costume in the West (New enl. ed. utg.). London: Thames and Hudson. ISBN 0500279101. 
  2. ^ a b Shirley O. Corriher (1997), Cookwise: The Hows and Whys of Successful Cooking, New York, N.Y.: William Morrow and Company, s. 312, ISBN 978-0-688-10229-6 
  3. ^ Hans Christian Wolter (1992). Den danske hær i Napoleonstiden 1801-1814: håndbog om uniformer, faner, udrustning og krigshistorie. Kjøbenhavn: Tøjhusmuseet. ISBN 87-89022-10-6. 
  4. ^ a b Wilcox, R. Turner (1983). The mode in costume (2. og utvidet utgave utg.). New York: Scribner. ISBN 0684139138. 
  5. ^ H. Chisholm, (red) 1911: Encyclopædia Britannica (11. utg.). Cambridge University Press.
  6. ^ «Regnslag • Bilde 3 av 3». Digitalt museum. Besøkt 25. april 2013. 
  7. ^ Calasibetta, Charlotte Mankey (1988). Fairchild's Dictionary of Fashion (2nd utg.). New York: Fairchild Publications. s. 363–64. ISBN 1-56367-235-9. 
  8. ^ «Goth History and Culture». An attempt - "What is Goth?". h2g2.com. Besøkt 15. februar 2013. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • (en) Cloaks – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (en) Cloak – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata