Belte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Belte eller livreim av lær. Beltet har hull, beltespenne av metall og smygstol eller smøystol, det vil si en tverrstropp til å stikke enden igjennom.
Billige belter med tidsriktig dekor til salgs på et marked i Mumbai 2006
I flere kampsporter brukes belter i ulike farger for å markere beltegraden. Bildet viser knyttingen av obi, beltet til judogi, treningsdrakten innen judo, karate, aikido og annet. Breie obier, knyttede belter, brukes også til tradisjonell japansk kimono.
Uniform for Hitlerjugend med lærbelte med bandolær. Beltespenna er merket med det tredje rikes ørn og Blut und Ehre («blod og ære“). Drakten består ellers av brun skjorte, hakekorsbind, speiderskjerf og kortbukser.

Belte, beltereim eller livreim er et langt, smalt stykke av lær eller tekstil som festes rundt livet for å holde klesplagg på plass, for eksempel en bukse eller et skjørt oppe eller en jakke sammen. Et belte kan også brukes som pynt, for å fremheve eller forme kroppen. Belter og reimer kan i tillegg brukes til å holde verktøy, redskaper, ryggsekker, våpen og annet utstyr på plass, eller for å feste sikkerhetstau i ved byggearbeider eller fjellklatring. I bil- og flyseter er det vanlig med sikkerhetsbelter for førere og passasjerer.

Utforming, typer og bruk[rediger | rediger kilde]

Belter blir oftest framstilt av lær, tekstiler eller kunststoffer. De strammes ved hjelp av en beltespenne, ofte av metall. Denne kan bestå av en ramme med en bevegelig tagg som smetter inn i et passende beltehull som beltet med regelmessige mellomrom er forsynt med. Man finner også boksformede spenner med trinnløs stramming eller andre spennemekanismer av plast. Beltene kan også festes ved hjelp av kroker eller hemper. Enkle livreimer kan også være snorer, tau eller bånd uten spenner, for eksempel obi, belter brukt til kimononer og japanske kampsportdrakter. Belter kan være dekorert på mange forskjellige måter, for eksempel med relieffplater og forseggjorte spenner.

Spesialbelter kan være varmende eller støttende magebelter, pengebelter med lommer, blybelter for dykkere, patronbelter og brede mesterskapsbelter med plakett.

Uniformsbelter og belter til formelle antrekk bæres «korrekt» etter bestemte regler. Beltet skal vanligvis strammes såpass at det sitter vannrett på kroppen. Det skal ikke henge på hoftene men hvile på de øverste to jakkeknappene på uniformsryggen dersom den har det. Beltetampen skal ikke henge og slenge, men festes, oftest på venstre side. Beltespenna skal gjerne sitte midt foran, i rad med knapper og slips.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet belte tilsvarer det gammelnorske belti som igjen stammer fra de latinske balteus og balteum som betyr «sverdgeheng». Belte eller bukreim som holder sal eller seletøy fast under buken på en hest, kan kalles gjord.

Annen betydning[rediger | rediger kilde]

Ordet belte brukes også om smale eller brede bånd eller reimer som går omkring hjul, for eksempel framdriftssystemene på beltekjøretøyer («larveføtter»), samlebånd og rulletrapper. I overført betydning brukes ordet dessuten om bånd- eller ringformede områder eller soner som Asteroidebeltet og Stillebeltet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Annet[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til