Selevkia-Ktesifon bispedømme
| Selevkia-Ktesifon bispedømme | |||
|---|---|---|---|
| Kirke | Østens kirke | ||
| Land: | Perserriket | ||
| Suffragan- bispedømmer: | Beth Daraye, Beth Daron, Beth Waziq, Dasqarta d'Malka, Hirta, Karme, Kashkar, Nahargur, Nifr, Nil og al-Nu'maniya, Piroz Shabur, Qasr og Nahrawan, Shenna d'Beth Ramman, Tirhan, Ukbara, Zabe | ||
| Bispesete | Selevkia-Ktesifon, Bagdad m.fl. | ||
| Opprettet | senest 317, ifølge tradisjonen 33 | ||
| Opphevet | ca. 1380 | ||
Selevkia-Ktesifon bispedømme var det viktigste bispedømmet i Østens kirke. Kirkens katolikos-patriark er fremdeles titulærbiskop av Selevkia-Ktesifon. Den nåværende katolikos-patriarken Mar Dinkha IV regnes således som den 120. innehaveren av tittelen.
Selevkia-Ktesifon var hovedstaden i det partiske og sasanidiske Perserriket. Ifølge tradisjonen ble bispesetet i byen grunnlagt av apostlene Taddeus (arameisk Mar Addai), Tomas (Mar Toma) og Bartolomeus (Mar Bar Tulmay). Østens kirke betegner derfor både bispesetet og seg selv som apostolisk. Den første historisk sikrede biskopen av Selevkia-Ktesifon var imidlertid Papa bar Aggai (ca. 317–328).
Papa ble omtalt som «lederen» for biskopene i Perserriket, noe som betyr at Selevkia-Ktesifon må ha hatt rang som metropolitanbispedømme. På det meste omfattet Selevkia-Ktesifons kirkeprovins ca. 15 suffraganbispedømmer. Lederrollen ble senere fremhevet gjennom tittelen katolikos og – etter kirkens selvstendighet i 424 – patriark. Biskopen av Selevkia-Ktesifon var dermed også overordnet de andre metropolitansetene som kirken etter hvert opprettet over store deler av Asia.
Setet ble flyttet flere ganger (bl.a. 775 til Bagdad, 1265 til Tabriz). Katolikos-patriarkene fortsatte likevel med å føre tittelen biskop av Selevkia-Ktesifon frem til i dag, også etter at bispedømmet gikk under på grunn av Timur Lenks kristenforfølgelse på slutten av 1300-tallet.
Biskoper i flere andre kirker avleder også sine embeter fra Selevkia-Ktesifon bispedømme (dog uten å bruke denne tittelen). Dette gjelder eller gjaldt den syrisk-ortodokse mafrian og Østens katolikos, den malankarisk-ortodoks-syriske Østens katolikos og metropolitt av Malankara og den kaldeisk-katolske patriarken av Babylon. Alle disse kirkene anerkjenner bisperekken av Selevkia-Ktesifon inntil et visst tidspunkt (484 resp. 1552), da det oppstod et skisma mellom dem og Østens kirke.