Catalonia
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Catalunya
Cataluña |
|||
|
|||
| Basisdata | |||
|---|---|---|---|
| Hovedstad | Barcelona | ||
| Befolkning | 7 134 697 (2006) | ||
| Befolkningstetthet | 222,16 innb/km² | ||
| Areal | 32 114 km² | ||
| Nettsted | |||
 |
|||
Catalonia (katalansk: Catalunya, spansk: Cataluña, fransk: Catalogne) er et historisk område i det nordøstlige Spania, som i dag danner en autonom enhet. Catalonia grenser til Frankrike og Andorra i nord, Middelhavet i øst, Valencia-regionen i sør og Aragón i vest. Regionen har 6,3 millioner innbyggere, og hovedstaden er Barcelona. Catalonia er den regionen i Spania med størst industriell produksjon.
La Generalitat er selvstyreinstitusjonen i Catalonia. Den består av et parlament, en president og et utøvende råd. Størsteparten av den juridiske makten er likevel underlagt Spania. Regionen har siden 1979 kjempet for høyere grad av selvstyre, til tross for at den har det tredje høyeste nivået av selvstyre av alle de autonome enhetene i Spania, etter Navarra og Baskerland. La Generalitat bestemmer selv i saker som gjelder kultur, miljø, kommunikasjon, transport og offentlig sikkerhet, men når det gjelder ting som utdanning, trygd og rettsvesen, må Catalonia underordne seg resten av Spania.
Et viktig symbol for Catalonia er det gul- og rødstripede flagget, Senyera, som kommer fra det aragonesiske flagget. Av dem som kjemper for katalansk selvstyre brukes ofte en variant av flagget, som har en blå trekant med en hvit stjerne innerst ved stangen. De vil innlemme Comunitat Valenciana, Balearene og en del av Aragón til Catalonia.
Innhold |
[rediger] Historie
Catalonia ble i romersk tid kalt Hispania terraconensis og var en blomstrende provins i romerriket. På begynnelsen av 400-tallet ble Catalonia og resten av nord-Spania okkupert av germanske horder. Germanerne var okkupanter helt til de ble fordrevet av maurerne i 712. På begynnelsen av det 800-tallet forente Karl den store noen regioner, som i dag er Catalonia, med sitt rike, og kalte det Marca Hispanica (Det Spanske Land). Marca Hispanica ble delt inn i 15 grevskap med Barcelona som det viktigste. Da Karl II døde i 888, ble grevskapet Barcelona selvstendig. Grevskapet tok navnet fyrstedømmet Catalonia. Fyrstedømmet kalt Condado de Barcelona var selvstendig til 1137, da det etter et giftemål ble forent med Aragón, og dannet, sammen med Valencia og Balearene, kongedømmet Aragón. Under Ferdinand II av Aragon ble Catalonia innlemmet i Spania. Etter den spanske arvefølgekrigen fikk Felipe V makten. Han fjernet Catalonias selvstendighet, som han gjorde med andre provinser i resten av Spania, og forbød all bruk av det katalanske språket. På 1700- og 1800-tallet ble Catalonia et viktig sted for den spanske industrien. Etter den spanske borgerkrigen tok Franco makten, og all katalansk kultur ble forbudt, men han la stor vekt på å den industrielle utviklinga i Catalonia. Den katalanske kulturen ble først tillatt igjen etter Francos død i 1975, da Catalonia ble en autonom region.
[rediger] Geografi
Catalonia er et landskap med form av et triangel med Pyrenéene i nord mot grensen til Frankrike, og som i sør senker seg ned mellom Aragonia og Middelhavet til spissen berører Valencia med et areal på 32 000 km², hvor det kommer en mindre enklave (14 km²) i fransk departementet Pyrénées-orientales.
Største delen av Catalonia opptas av terrasser, utgående såvel fra Pyrenéene som fra kysten løpende Catalonske fjell. Lavlandet er innskrenket til noen mindre kystpartier ved Figueres, Tarragona og Ebrodeltaet samt Lleidasletten i det indre. Vanndragen utgjøres av Ebro, som på en kort strekning gjennomflyter sødre Catalonia, samt dets bielv Segre med Noguera Ribagorçana, grenseelv mot Aragonien, Noguera Pallaresa, Cervera m.fl. Av kystelvene Fluvià, Ter, Tordera, Llobregat er den sistnevnte størst; den lille Sènia bygger grensen i sør. Landets fjellandskap gjør at klimaet er mindre varmt, enn man av Catalonias beliggenhet på høyde med midtre Italia skulle vente.
[rediger] Provinser
Catalonia er inndelt i fire provinser:
Hovedstedene i provinsene har samme navn som provinsene selv: Barcelona, Girona, Lleida og Tarragona.
[rediger] Klima
Catalonia har et typisk middelhavsklima, men med store forskjeller i temperaturen mellom kystområdene, med et mildt klima om vinteren og sterk varme om sommeren; innlandet, som har et kontinentalt middelhavsklima, med kalde vintere og veldig varme sommere; og fjellområdene nær Pyrineene, som har et høyfjellsklima, med en minimumstemperatur på under null grader og snø om vinteren, en årlig nedbør på over 1000 mm året og sommere som er mindre varme.
[rediger] Språk
Katalansk er Catalonias offisielle språk, sammen med kastiljansk (eller spansk), som er offisielt i hele Spania. Aranesisk, som er en variant av språket oksitansk, er også offisielt i området Val d'Aran. La Generalitat arbeider for å framheve og beskytte den sosiale bruken av katalansk.
Språk som folk identifiserer seg med i Catalonia
| Språk som katalanerne identifiserer seg med (2003) | |||
| Morsmål | Eget språk | Bruksspråk | |
| Katalansk | 40,4 % | 48,8 % | 50,1 % |
| Kastiljansk | 53,5 % | 44,3 % | 44,1 % |
| Begge språkene (katalansk og kastiljansk) | 2,8 % | 5,2 % | 4,7 % |
| Aranés | 0,1 % | 0,0 % | 0,0 % |
| Andre språk | 3,2 % | 1,7 % | 1,1 % |
Kunnskap om katalansk i Catalonia
| Kunnskap om katalansk i Catalonia (2001) | ||
| Grad av kunnskap | Innbyggere | Prosent |
| Kan forstå det | 5.872.202 | 94,5% |
| Kan snakke det | 4.630.640 | 74,5% |
| Kan lese det | 4.621.404 | 74,4% |
| Kan skrive det | 3.093.223 | 49,8% |
| Antall innbyggere over to år | 6.215.281 | |
[rediger] Transport
[rediger] Flyplasser
[rediger] Havner
- havn
- Tarragona havn
- Palamós havn
[rediger] Veier
Det er 12,000 km med veier gjennom Catalonia.
Hovedmotorveien er AP-7 også kjent som Autopista del Mediterrani. Den følger kysten fra den franske grensen til Valencia, sør for Tarragona. De fleste hovedveiene går ut fra Barcelona. A-2 og AP-2 forbinder innlandet og videre til Madrid.
Andre hovedveier:
[rediger] Jernbane
Catalonia fikk sin første jernbane på den iberiske halvøy i 1848 mellom Barcelona og Mataró. Gitt topografien går de fleste spor ut fra Barcelona. Byen har både forstads- og intercitybaner. Østkystlinjen går gjennom provinsen som forbindes med den franske jernbanen ved Portbou på kysten.
Jernbaneselskapene som opererer i Catalonia er FGC og RENFE.
Høyhastighetsbaner AVE fra Madrid går i dag til Tarragona men forlengelse er nesten ferdig til Barcelona (og flyplassen). Denne banen skal også forlenges til den franske høyhastighetsjernbanen ved å bygge en ny linje og jernbanetunnel gjennom Pyreneene.
[rediger] Galleri
|
Glories.jpg
|
 Gironas katedral |
 Arkeologisk Ensemble Tárraco, Tarragona |
|
 La Seu Vella, Lleida |
 Dali Museum, Figueres |
[rediger] Eksterne lenker
