Sagrada Família

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
UNESCOs verdensarv
Sagrada Família
Sagrada Família
Sagrada Família
Land Spania Spania
Sted Barcelona, Catalonia
UNESCO Innskrevet ved UNESCOs 8. sesjon i 1984. Referansenr. .
Kriterium I, II, IV
Se også Verdensarvsteder i Spania
Eksterne lenker

Sagrada Família (Norsk: Den hellige Familie) er en stor basilika i Barcelona, Catalonia, som ble tegnet av arkitekten Antoni Gaudí. Det katalanske navnet på basilikaen er Temple Expiatori de la Sagrada Família. Den ble påbegynt i 1883, men er fremdeles ikke ferdigbygd. Mesteparten av byggearbeidet har vært finansiert med innsamlede private midler. Basilikaen er en av Barcelonas største attraksjoner og et landemerke i Spania forøvrig. Kirken ble vigslet som basilika av pave Benedikt XVI søndag 7. november 2010 under hans besøk til Santiago de Compostela og Barcelona.[1]

Byggearbeidet[rediger | rediger kilde]

Byggingen av kirken begynte i 1882. Et år senere ble Antoni Gaudí utnevnt til prosjektleder. Han endret den opprinnelige konstruksjonen og begynte å bygge templet etter sine egne planer. Dette ble hans livsverk, og han arbeidet med basilikaen frem til sin død i 1926. Den uferdige basilikaen ble delvis ødelagt under den spanske borgerkrigen. Også hans atelier, som inneholdt brorparten av skisser og arbeidstegninger, ble herjet av brann. Bare skalamodellene i gips ble reddet ut i biter og senere forsøkt rekonstruert. De ødelagte delene ble senere restaurert og byggearbeidet gjenopptatt. Konstruksjonen av basilikaen pågår fortsatt etter Gaudís skisser. En del av løsningene som har blitt valgt etter Gaudís død, har vært omdiskuterte. Flere av de opprinnelige skulpturene på fasaden er rekonstruert. Til de nyere fasadene har man tilsatt billedhoggeren Josep Maria Subirachs som arbeider etter Gaudis planer, men med sitt eget uttrykk. Den japanske skulptøren Etsuro Sotoo står for mange av dekordetaljene, som «fruktene» på spirene.

Etter planen skal kirken være ferdigstilt i 2026.

Design[rediger | rediger kilde]

Konstruksjoner[rediger | rediger kilde]

Gaudì konstruerte byggverket med murte søyler, buer og hvelv som såvidt mulig ble utsatt kun for trykkpåkjenning. For å unngå strekkpåkjenninger konstruerte han buene med samme form som en kjedelinje, kurven som en fritthengende kjetting eller kabel danner. (Engelsk catenary curve, tysk katenoide, av latin catena, kjetting). Gaudí laget modeller til mange konstruksjoner ved hjelp av snorer og lodd, som han så snudde opp ned for å finne den optimale formen som bare skulle ta opp trykk-krefter. I Sagrada Família følger de hvelvbærende søylene skråstilte kurver som fortsetter videre i hvelvribbene og tilsammen danner kjedelinjer. Søylene og ribbene er til dels formet som trær eller plantestengler, og som i naturen forgrener de seg.

Materialbruk[rediger | rediger kilde]

På grunn av de krevende konstruksjonene er det til forskjellige deler av kirken brukt steinsorter med egenskaper som gjør at de tåler forventede lokale belastninger og påkjenninger. Til basis i de bærende søylene brukes de mest trykkfaste steinsorter som kan skaffes. I de videre konstruktive leddene brukes steinsorter med strekkstyrke og andre nødvendige egenskaper. Til fasadene brukes stein som er mest mulig motstandsdyktig mot forvitring. Skulpturene hogges derfor av en særlig holdbar sandstein. Alle nyere skulpturer er lysere grå enn de opprinnelige. De forskjellige steinsortene er godt synlige som «soner» i de innvendige søylene.

Tårn og spir[rediger | rediger kilde]

Detalj av skulpturer på østportalen.

Store deler av kirken er rikt utsmykket med kristne symboler, og klokketårnene er ingen unntak. Antonio Gaudí tegnet de utsmykkede spirene, som kanskje er de mest vågale arkitektoniske delene av kirken. De til sammen atten tårnene er alle konstruert med forskjellig høyde og skal symbolisere henholdsvis de tolv apostler, de fire evangelister og jomfru Maria. Det siste og aller høyeste tårnet symbolisere Jesus Kristus. Området rundt spirene skal dekoreres med diverse skulpturer med tradisjonelle kristne symboler.

Fasader[rediger | rediger kilde]

Kirken vil ha tre hovedfasader: østsiden eller Fødselsfasaden, sørsiden eller Gloria-fasaden og vestsiden eller Lidelsesfasaden. Østfasaden ble ferdigstilt før byggestoppen i 1935 og er den som bærer mest preg av Gaudís originale design. Men det er likevel vestfasaden som er mest kjent, med sin særpregede og kontorversielle form og rike utsmykning.

Interiør[rediger | rediger kilde]

Kirkens grunnplan er formet som et latinsk kors hvor stammen har fem skip. Midtskipets hvelv når en høyde på 45 meter, mens sideskipenes hvelvhøyde er 30 meter. Tverrskipet er tredelt. Avstanden mellom søylene er 7,5 meter, men i den hesteskoformede apsis er systemet brutt. Midtrommets fire sentrale søyler av porfyr understøtter en mektig hyperboloid kuppel med en innvendig høyde på 60 meter. Apsiden vil få en hvelvhøyde på 75 meter.

Søylene er Gaudís originale verk, uten like andre steder. Han hentet inspirasjon fra planteriket, og formet dem som abstraherte trær med forgreninger. De forandrer overflate og tverrsnitt etterhvert som de «vokser» i høyden. Den enkleste typen begynner med et kvadratisk tverrsnitt, for så å omformes til en åttekant og enda høyere oppe til en polygon med seksten sider, for til slutt å ende som en sirkel. Han oppnådde spesielle effekter ved kompliserte sammenskjæringer mellom forskjellige tredimensjonale former. Gaudí la vekt på å bruke naturens eget formspråk, slik han selv oppfattet det. Det går igjen gjennom hele byggverket, der bare det som nødvendigvis må følge lodd, vater og rette linjer gjør det, men ofte med et lite tillegg, slik at en søyle gjerne kan minne om et gresstrå med «kneledd», mens toppen på spirene har blomster og frukt som avslutning. I det indre av kirken skal man kunne se opp og føle seg som i en skog.

Geometriske- og kunstneriske detaljer[rediger | rediger kilde]

Kirken er særdeles rik på geometriske figurer og detaljer. Toppkronene på spirene består av diverse figurer som er beslektet med formspråket i kubismen. Guadís særegne arkitektur blander elementer fra mange stilarter og forbilder, som til sammen gir en enestående og særpreget uttrykk. Store deler av fasadene er preget av art nouveau, stilen som fikk stor utbredelse i Catalonia under navnet modernisme català.

Kjærlighetens portal Håpets portal Troens portal Livets tre
Kjærlighetens portal. Håpets portal. Troens portal. Livets tre.
De uskyldiges martyrium Flukten til Egypt Kongenes tilbedelse Marias kroning
De uskyldiges martyrium. Flukten til Egypt. Kongenes tilbedelse. Marias kroning.

Symbolisme[rediger | rediger kilde]

Kirken er utsmykket med diverse bibelsitater, både på latin og katalansk. Ord som «Hosanna», «Excelsis» og «Sanctus» er bibelske ord som går igjen flere ganger, og er å finne på flere av de atten spirene. På kirkens tre fasader kan man også finne direkte sitater fra Bibelen. «Gloria-fasaden» er for eksempel dekorert med innskrifter som gjengir Den apostoliske trosbekjennelse.

Dagens status[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Pope Benedict consecrates Barcelona's Sagrada Familia». BBC. 7. november 2010. Besøkt 7. november 2010. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Sagrada Família – bilder, video eller lyd