Julius Klaproth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Heinrich Julius von Klaproth (født 11. oktober 1783 i Berlin i Tyskland, død 20. august 1835 i Paris) var en tysk orientalist, sinolog og forskningsreisende, sønn av Martin Heinrich Klaproth.

Klaproth ble i 1804 adjunkt i orientalsk filologi og litteratur i Petersburg. Året etter ble han med en russisk sendeferd til Kina, og fikk rikewl.ig utbytte av reisen for sin språkforskning, selv om ferden knapt hadde rukket over grensen til Mongolia før man måtte gjøre vendereis.

En annen reise som Klaproth foretok til Georgia og det øvrige Kaukasus i 180708 gav flere viktige resultater som han kunne fremlegge i sitt tidsskrift Archiv für asiatische Litteratur, Geschichte und Sprachkunde (1810) og hans bok Reise in den Kaukasus und nach Georgien (181214), og i en rekke andre arbeider. I desember 1810 fikk Klaproth anledning til å begi seg til Berlin og av uklare grunner fant han det tjenlig å ikke vende tilbake til Russland.

I 1815 flyttet han til Paris, der han med den prøyssiske regjerings tillatelse bosatte seg fast, selv om han i 1816 ble utnevnt av samme regjering til professor i asiatiske språk med tilhørende avlønning. I Paris deltok han ved stiftelsen av Société asiatique (1822), grunnla tidsskriftet Magasin asiatique (182527) og var flittig bidragsyter til Journal asiatique.

Blant Klaproths mange monografier, hvorav særlig de geografiske senere ble ansett som mindre pålitelige, kan nevnes Asia polyglotta (1823), Chrestomathie mandchou (1828), Chrestomathie chinoise (1833) samt det for forståelsen av Japans historie viktige verk Aperçu général des trois royaumes, traduit de l’original japonais-chinois (samme år).

Blant Klaproths lærde feider må nevnes hans mislykkede angrep på egyptologen Jean-François Champollion, som avsluttet med skriftet Examen critique des travaux de feu M. Champollion sur les hiéroglyphes (1832).