Louise Fletcher

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Louise Fletcher
FødtEstelle Louise Fletcher
22. juli 1934[1][2][3]Rediger på Wikidata
Birmingham
Død23. sep. 2022[4][5]Rediger på Wikidata (88 år)
Montdurausse (Tarn, Frankrike)[2]
BeskjeftigelseFjernsynsskuespiller, filmskuespiller, skuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of North Carolina at Chapel Hill
Ramsay High School
NasjonalitetUSA
UtmerkelserOscar for beste kvinnelige hovedrolle (1976) (for: Gjøkeredet)[6]
BAFTA for beste kvinnelige hovedrolle
Mary Pickford Award
Aktive år19582017
IMDbIMDb

Estelle Louise Fletcher (født 22. juli 1934 i Birmingham i Alabama i USA, død 23. september 2022 i Montdurausse i Tarn i Frankrike) var en amerikansk skuespiller som mottok Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rollen som søster Ratched i filmen Gjøkeredet.[7]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Louise Fletcher var den andre av fire barn til pastor Robert Capers Fletcher, en episkopal prest fra Arab i Alabama, og Estelle Caldwell. Begge hennes foreldre var helt døve og arbeidet med døve og hørselsskadede.[8]

Louises far grunnla mer enn 40 kirker for døve i Alabama.[9]

Louise Fletcher og hennes søsken, Roberta, John og Georgianna,[9] ble alle født uten å ha arvet noen hørselsnedsettelse.[10] Hun lærte seg å snakke av en hørende nær slektning, som også introduserte henne for skuespill. Etter en tid ved University of North Carolina reiste hun til Los Angeles, der hun begynte å arbeide som sekretær på dagtid og tok leksjoner i skuespill om kveldene.

Skuespiller[rediger | rediger kilde]

Hun medvirket i en rekke fjernsynsserier fra 1958 til 1961 og gjorde et comeback med filmdebuten i Robert Altmans Thieves Like Us, 1974). Hun vant en Oscar-pris for sin hovedrolle som oversykepleierske Ratched i One Flew Over the Cuckoo's Nest (Gjøkeredet, 1975). Da hun tok imot sin Oscar, brukte hun tegnspråk for å takke sine foreldre.[11]

Fletcher spilte senere i filmer som The Cheap Detective (1978), Brainstorm, 1983) og The Player (1992).

Ekteskap[rediger | rediger kilde]

Louise Fletcher giftet seg med produsenten Jerry Bick, men de skiltes ad i 1977.[11] Paret hadde to sønner, John Dashiell Bick og Andrew Wilson Bick.[12] Fletcher tok et avbrekk på rundt ti år fra skuespillerkarrieren for å oppfostre dem.[11]

Fletcher fikk honorærgrad fra Gallaudet University i 1982.[13]

Hun døde i sitt hjem i Montdurausse i Frankrike den 23. september 2022, i en alder på 88 år.[14]

Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, «Louise Fletcher», besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 16. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 56796[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Louise Fletcher Dies: Oscar-Winning ‘One Flew Over The Cuckoo’s Nest’ Actor Was 88», verkets språk engelsk[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «В возрасте 88 лет умерла оскароносная актриса Луиза Флетчер», verkets språk russisk[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.oscars.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «The 48th Academy Awards (1976) Nominees and Winners». Academy of Motion Picture Arts and Sciences (AMPAS). Besøkt 14. mai 2018. 
  8. ^ http://www.tcm.turner.com/tcmdb/person/63015%7C0/Louise-Fletcher/. 
  9. ^ a b «Rev. John Fletcher, 87; Ministered to the Deaf». The New York Times. Besøkt 25. juli 2014. 
  10. ^ Robertson, Nan (5. april 1976). «The Fletchers: Family That Heard The Silent Thanks». The New York Times. Besøkt 25. juli 2014. 
  11. ^ a b c Weinraub, Bernard (27. mars 1995). «Oscar's Glory is Fleeting. Ask One Who Knows.». The New York Times. Arkivert fra originalen 4. november 2012. Besøkt 30. januar 2019. 
  12. ^ «Jerry Bick: Literary agent, producer». Variety. 22. november 2004. Besøkt 30. januar 2019. 
  13. ^ «Honorary Degree Recipients» (PDF). Gallaudet University. Besøkt 30. januar 2019. 
  14. ^ Evans, Greg. «Louise Fletcher Dies: Oscar-Winning 'One Flew Over The Cuckoo's Nest' Actor Was 88». Deadline Hollywood. Besøkt 23. september 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]