Shirley Booth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Shirley Booth
Shirley Booth
Promobilde fra 1950.
Født Marjory Ford
30. august 1898
Brooklyn, New York City, New York, USA
Død 16. oktober 1992 (94 år)
Nord-Chatham, Massachusetts, USA
Ektefelle
Yrke Skuespillerinne
Statsborger i USA
Utmerkelse Oscar for beste kvinnelige hovedrolle
Aktive år 1925–1974
IMDb IMDb

Shirley Booth (født Marjory Ford[1] 30. august 1898 i New York City i New York, død 16. oktober 1992 i Nord-Chatham i Massachusetts) var en amerikansk skuespiller.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Booth begynte sin skuespillerkarriere på teater som tenåring og ble en fremtredende skuespiller på teater i Pittsburgh. Hun debuterte på Broadway i teaterstykket Hell's Bell i januar 1925, der hun spilte mot Humphrey Bogart. Booth ble kjent med den kvinnelige hovedrollen i komedien Three Men on a Horse, som gikk på teater fra 1935 til 1937. På 1930- og 1940-tallet oppnådde Booth stor popularitet med sine mange opptredener i drama, komedier og musikaler.

Booth spilte mot Katharine Hepburn i teaterstykket The Philadelphia Story (1939). Booth var aktiv på Broadway i over tre tiår. Hun hadde også en rolle i den populære radioserien Duffy's Tavern, som ble sendt på CBS fra 1941 til 1942 og på NBC-Blue Network fra 1942 til 1943. Booth vant sin første Tony Award for rollen som Grace Woods i teaterstykket Goodbye, My Fancy (1948).

Booth vant sin andre Tony Award for rollen som den forpinte hustruen Lola Delaney i teaterstykket Kom tilbake, lille Sheba (1950). Sidney Blackmer, som spilte den mannlige hovedrollen som hennes ektemann Doc, vant også en Tony Award. Booth gjentok rollen i filmatiseringen av teaterstykket fra 1952. Hun vant Oscar, Golden Globe, National Board of Review Award og New York Film Critics Circle Award for rolletolkningen sin.

Booth vant sin tredje Tony Award i 1953, for rollen som Leona Samish i teaterstykket The Time of the Cuckoo. I 1957 ble hun tildelt Sarah Siddons Award for sitt arbeid på teaterscenen i Chicago.[2] Booth returnerte til Broadway i 1959. I 1961 fikk hun hovedrollen som Hazel Burke i situasjonskomedien Hazel, basert på Ted Keys populære tegneserie fra The Saturday Evening Post. TV-serien varte i fem sesonger og Booth vant to Primetime Emmy-priser for rolletolkningen sin. Hennes siste Broadway-opptredener var i 1970. Booth har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame, som ligger ved 6840 Hollywood Boulevard.

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Den 23. november 1929 giftet Booth seg med Ed Gardner, som senere både skapte og spilte hovedrollen i radioserien Duffy's Tavern. De ble skilt i 1942.[3] Booth giftet seg med William H. Baker jr. i 1943 og ekteskapet varte frem til hans død i 1951. Hun giftet seg aldri igjen, og hadde heller ingen barn fra noen av ekteskapene. Booth døde 16. oktober 1992, etter kort tids sykdom, i sitt hjem i Nord-Chatham i Massachusetts.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ En kopi av Booths fødselsattest, som viser fødenavn og dato, er inkludert i Booths papirer i tredje etasje i New York Public Library for the Performing Arts i Lincoln Center.
  2. ^ «The Sarah Siddons Society Awardees». Sarah Siddons Society. 
  3. ^ Dunning, John (1998). On the Air: The Encyclopedia of Old-Time Radio. Oxford University Press. s. 213. ISBN 978-0199840458. 
  4. ^ Flint, Peter B. (21. oktober 1992). «Shirley Booth, Star of TV, Radio, Stage and Screen, Is Dead at 94». The New York Times. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]