Katharine Hepburn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Katharine Hepburn
Katharine Hepburn
Promobilde fra rundt 1941.
Født Katharine Houghton Hepburn
12. mai 1907
Hartford i Connecticut, USA
Død 29. juni 2003 (96 år)
Fenwick, Old Saybrook i Connecticut, USA
Ektefelle Ludlow Ogden Smith
(1928–1934)
Yrke Skuespillerinne
Aktive år 1928–1994

Katharine Houghton Hepburn (født 12. mai 1907, død 29. juni 2003) var ei amerikansk teater- og filmskuespillerinne. Hun holder rekorden for flest Oscar-priser med fire for beste skuespillerinne. Hun ble nominert hele 12 ganger, en rekord som stod til 2003 da Meryl Streep ble nominert for 13. gang. Hepburn har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Hepburn vokste opp som det andre av seks barn i et velstående, liberal og borgerlig familie i New England. Faren var en ansett urolog, moren var ikke bare arving av en større formue, men også suffragette som engasjerte seg for valgretten for kvinner og familieplanlegging. Faren insisterte på at Katharine og hennes tre brødre og to søstre drev med idrett og Katharine bar en god svømmer, golf- og tennisspiller.

I 1921 var det hun som fant sin 15 år gamle bror kvelt. Omstendighetene han ble funnet i tillater både interpretasjonen av en henging eller en ulykke. Familien har alltid benektet at det var suicid. Den 13 årige Katharine var knust og falt i en depresjon. Hun «flyttet» etter det sin bursdag til brorens bursdag, 5. november, først i hennes memoirer, utgitt 1991, avslørte hun sin egentlige fødselsdag. Katharine har i sin barndom ønsket at hun heller hadde vært en gutt og hennes forholdsvis maskuline stil senere kan sees i sammenheng med det.

Hepburn i filmen Little Women

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Etter skolen kom hun inn på Bryn Mawr College, en høy ansett kvinneuniversitet. Hun tok en grad i filisofi og historie i 1928. Etter det begynte hun en skuespillerkarriere med småroller på Broadway. Samme år giftet hun seg med Ludlow Ogden Smith, børsmegler, fra en av Pennsilvanias fineste familier. Ekteskapet endte i skilsmisse i 1934.

I 1932 fikk hun sin første filmrolle, Bill of Divorcement mot John Barrymore. Allerede for sin tredje fil Morning Glory fikk hun den første av hennes fire Oscar for beste kvinnelige hovedrolle (1933). Hepburn hadde en fryktet skarp tunge og ble ofte oppfattet som arrogant, særlig i begynnelsen av karrieren. Lucille Ball sa om henne: «Hun var egentlig aldri overbærende ovenfor noen. Hun ignorerte alle samme på samme vis.»

Karriere etter 1933[rediger | rediger kilde]

Etter noen film med dårlige innspillingsresultater ble hun i 1938 ansett som «box office poison». Hun gikk derfor til Broadway og spilte i The Philadelphia Story. To år senere, 1940 ble filmen etter skuespillet en stor suksess. I 1942 fulgte Woman of the Year, hennes første av 9 filmer med Spencer Tracy.

En annen stor suksess for henne var Afrikadronningen (1951) mot Humphrey Bogart og med John Huston som regissør. Filmen var også den første der hun spilte en moden kvinnerolle. I alt har hun spilt i over 50 filmer.

Tracy og Hepburn i traileren for filmen Adam's Rib (1949)

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Hun hadde flere høyt profilerte forhold etter hennes skilsmisse på 1930-tallet. Kjent er forhold med Laurence Olivier, John Ford og Howard Hughes. I 1941 forelsket hun seg i Spencer Tracy og ble sammen med han til hans død i 1967. De klarte å holde forholdet utenfor offentlighetens lys frem til da. Hepburn hadde sluttet å jobbe i 1962 for å pleie Tracy som slet med hjertesykdom og alkoholproblemer. De giftet seg ikke, men var samboer, kanskje også fordi den katolske Tracy ville ikke skille seg. De spilte sist samme i Gjett hvem som kommer til middag, som kom samme år som Tracy døde.

Filmografi[rediger | rediger kilde]

År Tittel Rolle Regissør Mannlig hovedrolle
1932 A Bill of Divorcement Sidney Fairfield George Cukor John Barrymore
1933 Christopher Strong Lady Cynthia Darrington Dorothy Arzner Colin Clive
Morning Glory Eva Lovelace Lowell Sherman Douglas Fairbanks jr.
Little Women Josephine «Jo» March George Cukor Paul Lukas
1934 Spitfire Trigger Hicks John Cromwell Robert Young
The Little Minister Babbie Richard Wallace John Beal
Alan Hale
1935 Break of Hearts Constance Dane Philip Moeller Charles Boyer
Alice Adams Alice Adams George Stevens Fred MacMurray
Sylvia Scarlett Sylvia Scarlett George Cukor Cary Grant
1936 Mary of Scotland Mary Stuart John Ford Fredric March
A Woman Rebels Pamela Thislewaite Mark Sandrich Herbert Marshall
1937 Quality Street Phoebe Throssel George Stevens Franchot Tone
Stage Door Terry Randall Gregory La Cava Adolphe Menjou
1938 Bringing Up Baby Susan Vance Howard Hawks Cary Grant
Holiday Linda Seton George Cukor Cary Grant
1940 En nydelig historie Tracy Lord George Cukor Cary Grant
James Stewart
1942 Woman of the Year Tess Harding George Stevens Spencer Tracy
Keeper of the Flame Christine Forrest George Cukor Spencer Tracy
1943 Stage Door Canteen Seg selv Frank Borzage
1944 Dragon Seed Jade Jack Conway Walter Huston
Turhan Bey
1945 Without Love Jamie Rowan Harold S. Bucquet Spencer Tracy
1946 Undercurrent Ann Hamilton Vincente Minnelli Robert Taylor
Robert Mitchum
1947 The Sea of Grass Lutie Cameron Elia Kazan Spencer Tracy
Song of Love Clara Wieck Schumann Clarence Brown Paul Henreid
Robert Walker
1948 State of the Union Mary Matthews Frank Capra Spencer Tracy
1949 Adam's Rib Amanda Bonner George Cukor Spencer Tracy
1951 Afrikadronningen Rose Sayer John Huston Humphrey Bogart
1952 Pat and Mike Patricia «Pat» Pemberton George Cukor Spencer Tracy
1955 Summertime Jane Hudson David Lean Rossano Brazzi
1956 The Rainmaker Lizzie Curry Joseph Anthony Burt Lancaster
The Iron Petticoat Vinka Kovelenko Ralph Thomas Bob Hope
1957 Desk Set Bunny Watson Walter Lang Spencer Tracy
Gig Young
1959 Suddenly, Last Summer Violet Venable Joseph L. Mankiewicz Montgomery Clift
1962 Long Day's Journey Into Night Mary Tyrone Sidney Lumet Ralph Richardson
Jason Robards jr.
Dean Stockwell
1967 Gjett hvem som kommer til middag Christina Drayton Stanley Kramer Spencer Tracy
Sidney Poitier
1968 The Lion in Winter Eleonore av Aquitaine Anthony Harvey Peter O'Toole
1969 The Madwoman of Chaillot Aurelia, The Madwoman of Chaillot Bryan Forbes Charles Boyer
1971 The Trojan Women Hekabe Michael Cacoyannis Patrick Magee
1973 A Delicate Balance Agnes Tony Richardson Paul Scofield
1975 Rooster Cogburn Eula Goodnight Stuart Millar John Wayne
1978 Olly, Olly, Oxen Free Miss Pudd Richard A. Colla Kevin McKenzie
Dennis Dimster
1981 On Golden Pond Ethel Thayer Mark Rydell Henry Fonda
1984 George Stevens: A Filmmaker's Journey George Stevens jr.
1985 Grace Quigley Grace Quigley Anthony Harvey Nick Nolte
1994 Love Affair Ginny Glenn Gordon Caron Warren Beatty

Bøker av Hepburn[rediger | rediger kilde]

  • Making of the African Queen: Or How I Went to Africa With Bogart, Bacall and Huston and Almost Lost My Mind (1987)
  • Me: Stories of My Life (1991)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
 Helen Hayes 
Oscar for beste kvinnelige hovedrolle
Neste mottaker:
 Claudette Colbert 
Forrige mottaker:
 Elizabeth Taylor 
Oscar for beste kvinnelige hovedrolle
Neste mottaker:
 Barbra Streisand
og Katharine Hepburn 
Forrige mottaker:
 Katharine Hepburn 
Oscar for beste kvinnelige hovedrolle
delt med Barbra Streisand

Neste mottaker:
 Maggie Smith 
Forrige mottaker:
 Sissy Spacek 
Oscar for beste kvinnelige hovedrolle
Neste mottaker:
 Meryl Streep