Greer Garson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Greer Garson
Greer Garson
Promobilde fra 1940-tallet.
Født Eileen Evelyn Greer Garson
29. september 1904
Manor Park, Essex, England
Død 6. april 1996 (91 år)
Dallas, Texas, USA
Ektefelle
Yrke Skuespillerinne, filantrop
Statsborger i Storbritannia
Utmerkelse Oscar for beste kvinnelige hovedrolle, Kommandør i den britiske imperieorden
Aktive år 1937–1982
IMDb IMDb

Eileen Evelyn Greer Garson (født 29. september 1904, død 6. april 1996) var en engelsk-amerikansk skuespiller. Hun ble nominert til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle totalt sju ganger, og vant prisen for rollen som Kai Miniver i filmen Mrs Miniver (1942).

Karriere[rediger | rediger kilde]

Garson startet skuespillerkarrieren på teaterscenen og ble tilknyttet Birmingham Repertory Theatre i januar 1932. Hun dukket opp på TV for første gang i 1930. Garson fikk en Oscar-nominasjon for sin første film Adjø, Mr. Chips (1939), men tapte for Vivien Leighs rolletolkning i Tatt av vinden. Garson høstet strålende kritikker for rollen som Elizabeth Bennet i filmen Stolthet og fordom (1940). Hun spilte mot Joan Crawford i filmen When Ladies Meet (1941).

I 1943 vant Garson Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rollen som Kai Miniver i Mrs. Miniver. Hun står oppført i Guinness rekordbok med lengste takketale under Oscar, som varte i fem minutter og tretti sekunder. Etter dette satte Academy Awards en tidsfrist på fremtidige takketaler. Garson ble også nominert til Oscar for filmene Blomster i skygge (1941), Madame Curie (1943), Mrs. Parkington (1944) og Dommens dal (1945). I 1961 ble hun nominert til Oscar for siste gang, for rollen som førstedame Eleanor Roosevelt i Soloppgang over Campobello.

Garson har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Garson ble amerikansk statsborger i 1951. Hun var gift tre ganger. Hennes første ekteskap, inngått 28. september 1933 med Edward Snelson (1904–1992), en britisk tjenestemann, dommer og ekspert på indiske og pakistanske anliggender. Selve ekteskapet varte angivelig bare noen få uker, men det ble ikke formelt oppløst før i 1943. Hennes andre ektemann var Richard Ney (1916–2004). De giftet seg i 1943, og tok ut skilsmisse i 1947. I 1949 giftet Garson seg for tredje og siste gang. Denne gang med en millionæren og hesteoppdretteren Buddy Fogelson (1900–1987).

Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Oscar-priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]