Josef Dietrich

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sepp Dietrich
Sepp Dietrich
Josef Dietrich, fotografi tatt 28. juni 1943
Født 28. mai 1892
Keiserriket Tyskland Hawangen, Bayern
Død 21. mai 1966 (83 år)
Tyskland Ludwigsburg, Baden-Württemberg
Kallenavn Sepp, Ujac
Troskap Keiserriket Tyskland Tyske keiserriket til 1918
Tyskland Weimarrepublikken til 1933
Tyskland Tyskland til 1945
Tjenestetid 19111945
Rang SS-Oberstgruppenführer
Enhet Kaiserliche Armee Kaiserliche Armee til 1918
Schutzstaffel Waffen SS
Kommandoer 1. SS-Panzer-Division Leibstandarte-SS Adolf Hitler.svg 1. SS-Panzer-Division Leibstandarte SS Adolf Hitler
Utmerkelser Jernkorsets ridderkors med ekeløv, sverd og briljanter
Senere arbeid Aktiv i HIAG

Josef Dietrich eller «Sepp» Dietrich, (født 28. mai 1892 i Hawangen, Bayern, død 21. april 1966 i Ludwigsburg i Baden-Württemberg) var en offiser i Schutzstaffel (SS) i Hitler-Tyskland. Han er mest kjent som den mangeårige kommandanten for Waffen-SS-divisjonen Leibstandarte-SS Adolf Hitler. Han er av historikeren William L. Shirer beskrevet som en av organisasjonens mest brutale medlemmer.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Dietrich hadde en arbeiderbakgrunn hvor faren var materialforvalter på en ostefabrikk. Dietrich omtalte foreldrene som upolitiske, og han måtte tidlig ut i arbeid på grunn av den trange økonomiske situasjonen. Han ble utdannet som slakter, men gikk inn i den keiserlige hær allerede i 1911. Under første verdenskrig ble han etter hvert forfremmet til vizefeldwebel og ble dekorert med Jernkorset. Han ble skadet to ganger, første gang da han falt av en hest, andre gangen av en granatsplint som traff ham i det høyre benet.

Mellomkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Han ble dimittert etter fredsslutningen og gikk da fra den ene jobben til den andre. Blant annet arbeidet han som gårdsarbeider og politimann. Han var allerede på dette tidspunkt kjent som meget hissig, som svært lett lot seg fornærme.

Han deltok i mai 1919 i frikorps-kampen i Frikorps Oberland mot den kommunistiske bayerske sovjetrepublikken. Til tross for at han ikke hadde noen formell militær utdanning, ble han tatt opp som offiser i 1921 og forble etter dette i de militære styrkene bortsett fra i årene 19271930 da han var tollkontrollør for en amerikansk tobakkeksportør.

Han meldte seg tidlig inn i NSDAP og ble lagt merke til av Hitler. I 1928 ble han innlemmet i Hitlers personlige livvaktstyrke. Hitler kalte ham «Chauffeureska» og Dietrich var ofte med på bilreiser gjennom Tyskland. Han fikk også en rekke andre oppdrag innen partiet, blant annet for Eher Verlag i München og innen SS.

I 1930 ble Dietrich valgt inn i Riksdagen for valgkretsen Nedre Bayern. I 1931 ble han forfremmet til SS-Gruppenführer. Han fortsatte å stige i partihierarkiet etter maktovertagelsen i 1933. Han ble SS-Oberstgruppenführer og kommandant for Leibstandarte-SS Adolf Hitler, samt Generaloberst der Waffen-SS. Han var også medlem av det prøyssiske statsrådet.

I 1934 hadde han en viktig rolle under De lange knivers natt, utrenskningen i Sturmabteilung (SA). Hitler hadde laget en liste over ekte og innbilte konspiratører og sendte Dietrich til justisministeriet i Berlin for å likvidere dem. SA-ledere som var gamle venner av Dietrich protesterte og tryglet for sine liv, men Dietrch svarte: «Du har blitt dømt til døden av Føreren. Heil Hitler!». Han uttalte ved et tilfelle at «menneskeliv betyr lite for SS».

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Sepp Dietrich (til venstre) møter troppene sine 19. januar 1945

Under andre verdenskrig hadde han kommandoen over en panseravdeling under angrepet på Paris. Senere ledet han en SS-armé på Østfronten og mottok en rekke dekorasjoner. Høsten 1943 ble han sendt til Italia for å frakte Mussolinis elskerinne Clara Petacci tilbake til den italienske diktatoren.

I desember 1944 var Hitler mistenksom overfor de fleste i Wehrmachts overkommando og gav kommandoen over VI Panserarmé til Dietrich i den tro at han kunne stole på SS. De siste reservene ble satt inn i Ardenneroffensiven for å stoppe den allierte framrykkingen, og Dietrichs styrke skulle være en drivkraft i den tyske motstanden. Men panserarméen stoppet opp, noe som bidro til at den tyske motoffensiven falt sammen. Styrken ble flyttet til Østfronten.

I april 1945 proklamerte en rasende Hitler at Dietrichs menn måtte levere inn sine armbind på grunn av sin dårlige innsats. Dietrich ble også rasende og annonserte at han ville returnere alle sine dekorasjoner eller skyte seg selv. Han foreslo at man skulle samle alle medaljer i en potte og sende dem til Berlin.

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Tidlig i 1946 ble Dietrich fremstilt for et amerikansk militærtribunal. Sammen med 42 andre SS-offiserer var han tiltalt for Malmedymassakren på 71 amerikanske krigsfanger utenfor Malmedy den 17. desember 1944. Han fikk en dom på 25 års fengsel. Etter ti år ble han løslatt og sendt til München for å stilles for en tysk domstol. 14. mai 1957 ble han dømt til 19 måneders fengsel for sin rolle under De lange knivers natt.

Etter at han ble løslatt var han aktiv i veteranorganisasjonen HIAG.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Det tredje riket før og under andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Første verdenskrig og mellomkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]