Feldwebel

Feldwebel er en tysk militær grad som har eksistert minst siden det 18. århundre. Den er også brukt som tittel helt siden middelalderen. Graden tilsvarer sersjant i andre lands system.

Det 19. århundre og keiserriket

Graden ble tatt i bruk i stort omfang fra begynnelsen av det 19. århundre. Frem til 1918 var feldwebel den høyeste underoffisersgrad, og hadde gjerne oppgaver som ellers ligger under en sersjantmajor.

I 1877 innførte man graden Feldwebel-Leutnant, som kunne gis til veteraner i reserven. En feldwebel-leutnant hadde offisersrang, men sto under selv den yngste sekondløytnant, og var sosialt på et lavere trinn.

I Reichswehr og Wehrmacht

Etter første verdenskrig delte man først i Reichswehr og senere i Wehrmacht opp graden i flere nivåer:

• Unterfeldwebel
• Feldwebel
• Oberfeldwebel
• Stabsfeldwebel

I Schutzstaffel og Sturmabteilung var en oberscharführer på samme nivå som en feldwebel i Wehrmacht.

I Nationale Volksarmee

Etter annen verdenskrig beholdt man i Nationale Volksarmee, DDRs militære styrker, samme grader av feldwebel som i Wehrmacht:

• Unterfeldwebel
• Feldwebel
• Oberfeldwebel
• Stabsfeldwebel

I Bundeswehr

Etter andre verdenskrig, i Bundeswehr, regnes en feldwebel som en høyere underoffiser. Man oppnår normalt graden etter tre til fem års tjeneste.

Graden er delt inn i flere nivåer:

• Feldwebel
• Oberfeldwebel
• Hauptfeldwebel
• Stabsfeldwebel
• Oberstabsfeldwebel (mottar offiserslønn)

I marinen er tilsvarende rang bootsmann