Feldwebel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tysk feldwebel fra andre verdenskrig

Feldwebel er en tysk militær grad som har eksistert minst siden det 18. århundre. Den er også brukt som tittel helt siden middelalderen. Graden tilsvarer sersjant i andre lands system.

Det 19. århundre og keiserriket[rediger | rediger kilde]

Graden ble tatt i bruk i stort omfang fra begynnelsen av det 19. århundre. Frem til 1918 var feldwebel den høyeste underoffisersgrad, og hadde gjerne oppgaver som ellers ligger under en sersjantmajor.

I 1877 innførte man graden Feldwebel-Leutnant, som kunne gis til veteraner i reserven. En feldwebel-leutnant hadde offisersrang, men sto under selv den yngste sekondløytnant, og var sosialt på et lavere trinn.

I Reichswehr og Wehrmacht[rediger | rediger kilde]

Etter første verdenskrig delte man først i Reichswehr og senere i Wehrmacht opp graden i flere nivåer:

  • Unterfeldwebel
  • Feldwebel
  • Oberfeldwebel
  • Stabsfeldwebel

I Schutzstaffel og Sturmabteilung var en oberscharführer på samme nivå som en feldwebel i Wehrmacht.

I Nationale Volksarmee[rediger | rediger kilde]

Etter annen verdenskrig beholdt man i Nationale Volksarmee, DDRs militære styrker, samme grader av feldwebel som i Wehrmacht:

  • Unterfeldwebel
  • Feldwebel
  • Oberfeldwebel
  • Stabsfeldwebel

I Bundeswehr[rediger | rediger kilde]

Etter andre verdenskrig, i Bundeswehr, regnes en feldwebel som en høyere underoffiser. Man oppnår normalt graden etter tre til fem års tjeneste.

Graden er delt inn i flere nivåer:

  • Feldwebel
  • Oberfeldwebel
  • Hauptfeldwebel
  • Stabsfeldwebel
  • Oberstabsfeldwebel (mottar offiserslønn)

I marinen er tilsvarende rang bootsmann