Christian Wolff (filosof)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Christian Freiherr von Wolff
Minnetavle i Wrocław

Christian Wolff (adlet Christian Freiherr von Wolff, i Encyclopédie Chrétien Wolf; født 24. januar 1679 i Wrocław; død 9. april 1754 i Halle) var en betydelig tysk polyhistor, jurist og matematiker, og en av de mest fremtredende filosofer i tiden mellom Leibniz og Kant.

Wolff regnes som den viktigste representanten for naturretten og som den reelle grunnlegger av 1800-tallets begrepsjurisprudens. Den tyske filosofien har ham å takke for grunnleggende begrep som Bewusstsein, Bedeutung, Aufmerksamkeit og an sich som senere ble tatt opp i den tyske dagligtalen. Wolff utøvet også en stor innflytelse på den prøyssiske lovgivningen.

Liv[rediger | rediger kilde]

Fra 1699 studerte Wolff teologi, fysikk og matematikk ved Friedrich-Schiller-Universität Jena.

I 1706 ble han professor for matematikk og filosofi ved universitetet i Halle. Han ble medlem av Royal Society i 1710 og det prøyssiske vitenskapsakademiet i Berlin året etter. Etter at hans pietistiske motstandere beskyldte ham for å være ateist ble han i 1723 fjernet fra sin stilling, og kong Fredrik Vilhelm I beordret ham til å forlate Preussen i løpet av 48 timer.

Wolff slo seg ned i Hessen hvor han med stort hell underviste ved Philipps-Universitetet i Marburg. En av hans elever var Mikhail Lomonosov som Lomonosov-universitetet i Moskva er oppkalt etter. Katharina den store utnevnte ham som medlem av Akademiet i St. Petersburg, og han ble medlem av Det franske vitenskapsakademiet i Paris.

I 1740 kalte kong Fredrik II ham tilbake til Halle og i 1743 ble han kansler ved Martin Luther-universitetet i Halle. To år senere adlet den bayerske hertug og kurfyrst Maximilian III Josef ham, og han kunne smykke seg med navnet Christian Freiherr von Wolff.

Virke[rediger | rediger kilde]

Wolff regnes som den som innførte opplysningstidens filosofi i Tyskland. Gjennom Wolffs system innførte han fornuften i teologien, men ulikt mange franske opplysningsfilosofer utelukket han ikke religionen fra filosofien. Wolffianismen fikk stor innflytelse på den dansk-norske opplysningstiden, og fra omkring 1750 ble Wolffs system undervist ved de danske universitetene.

Skrifter (i utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Anfangs-Gründe Aller Mathematischen Wissenschafften, 1710
  • Vernünfftige Gedancken von den Kräfften des menschlichen Verstandes und ihrem richtigen Gebrauche in Erkäntnis der Wahrheit, 1713
  • Elementa matheseos universae, 1713–1715 (digitalisert, 1743–1752 utgaven)
  • Vernünftige Gedanken von Gott, der Welt und der Seele des Menschen, auch allen Dingen überhaupt, 1720
  • Vernünftige Gedanken von dem gesellschaftlichen Leben der Menschen, 1721
  • Oratio De Sinarum Philosophia Practica In Solemni Panegyri Recitata, 1726
  • Experimenta physica oder allerhand nüzliche Versuche, dadurch zu genauer Erkenntniß der Natur und Kunst der Weg gebahnet wird, 1727
  • De differentia nexus rerum sapientis et fatalis necessitatis, 1724
  • Entdeckung der wahren Ursache von der Wunderbahren Vermehrung des Getreydes, 1725 – Erläuterter Nachdruck: Zürich : G. Olms, 2001. (Gesammelte Werke / Christian Wolff. Abt. 1, Deutsche Schriften ; Band 24) – ISBN 3-487-11192-6
  • Philosophia rationalis sive logica, 1728, med Discursus praeliminaris de philosophia in genere
  • Philosophia prima, sive Ontologia (1730)
  • Theologia naturalis, 1737
  • Jus naturae methodo scientifica pertractatum, 8 bind, 1740–1748 (digitalisert)
  • Compendium elementorum matheseos universae, 1742 (digitalisert, 1758-utgaven)
  • Ius gentium methodo scientifica pertractatum, 1749 (digitalisert)
  • Institutiones Iuris Naturae et Gentium, 1750 (digitalisert, 1761-utgaven) (Grundsätze des Natur- und Völckerrechts, 1754)
Postume utgivelser
  • Briefe von Christian Wolff aus den Jahren 1719–1753, St. Petersburg 1860
  • Briefwechsel zwischen Leibniz und Christian Wolf, Halle 1860
  • Gesammelte Werke, redigert og bearbeidet av J. École o.a., Olms, Hildesheim o.a. 1962ff.
Nye utgaver
  • Rede über die praktische Philosophie der Chinesen. Lat.-dt., oversatt til tysk og redigert av Michael Albrecht. Meiner, Hamburg 1985, ISBN 978-3-7873-0795-1
  • Erste Philosophie oder Ontologie (§§ 1–78). Philosophia Prima sive Ontologia. Lat.-dt., oversatt og redigert av Dirk Effertz. Meiner, Hamburg 2005, ISBN 978-3-7873-1720-2
  • Einleitende Abhandlung über Philosophie im allgemeinen (Discursus praeliminaris), oversatt og redigert av Günter Gawlick og Lothar Kreimendahl, Frommann-Holzboog, Stuttgart 2006

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Wolfgang Drechsler, «Christian Wolff (1679–1754). A Biographical Essay», i European Journal of Law and Economics 4, 1997, 111-128, ND i Backhaus, Jürgen G. (red.), Christian Wolff and Law & Economics. The Heilbronn Symposium, i Christian Wolff, Gesammelte Werke, III. Abt. Materialien und Dokumente 45, Hildesheim/ Zürich/ New York 1998, 1-18.
  • Werner Schneiders (red.), Christian Wolff 1679–1754. Interpretationen zu seiner Philosophie und deren Wirkung. Mit einer Bibliographie der Wolff-Literatur (Studien zum achtzehnten Jahrhundert 4), 2. opplag. Meiner, Hamburg 1986. ISBN 3-7873-0676-5
  • Wilhelm Schrader: Wolff, Christian. I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 44, Duncker & Humblot, Leipzig 1898, s. 12–28.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Christian Wolff – bilder, video eller lyd