Den portugisiske kolonikrigen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den portugisiske kolonikrigen
Den portugisiske kolonikrigen
Dato 19611974
Sted Angola, Guinea-Bissau og Mosambik
Resultat
Krigen førte til den portugisiske Nellikrevolusjonen, som ledet til selvstendighet for alle afrikanske koloniene.
Parter
Portugal Portugal
Flag of South Africa 1928-1994.svg Sør-Afrika
Flag of Rhodesia.svg Rhodesia
MPLA MPLA
Flag of Unita.jpg UNITA
FNLA FNLA
PAIGC PAIGC
Mosambiks flagg FRELIMO
Flag of MLSTP.svg MLSTP
Cuba Cuba
Styrker
70 000 i Angola
42 000 i Guinea-Bissau
57 000 i Mosambik
6 500 i Angola
7 000 i Guinea-Bissau
6 500 i Mosambik
Et ukjent antall cubanske ekspedisjonsstyrker
Tap
8 290 døde Flere tusener døde


Agostinho Neto.jpg
Portuguese colonial war map1.PNG
Den portugisiske kolonikrigen
1961-1974
Sempreatentos...aoperigo!.jpg
AssaltonaMatadaSanga....jpg

Angola
Guinea Bissau

Mosambik

Den portugisiske kolonikrigen (portugisisk: Guerra Colonial eller Guerra do Ultramar, «Den oversjøiske krigen», eller i de tidlige koloniene som frigjøringskrig (portugisisk: Guerra de Libertaçao), ble utkjempet mellom Portugal og de gryende nasjonalistbevegelsene i de afrikanske koloniene til landet mellom 1961 og 1974. Det var dessuten en avgjørende ideologisk strid under den kalde krigen i de afrikanske (Portugisisk Afrika og nabostatene) og de europeiske omgivelsene.

I motsetning til de andre europeiske nasjonene, nektet det portugisiske regimet under Salazar å forlate sine afrikanske kolonier eller de oversjøiske provinser (províncias ultramarinas) i 1950-årene og 1960-årene. Selvstendighetsbevegelsene med de kommunistiske partiene i spissen i ulike land, særlig i Angola, Mosambik og Portugisisk Guinea, samlet seg i løpet av 1960-årene under paraplyorganisasjonen CONCP. Under krigen var flere alvorlige grusomme handlinger begått av alle partene i konflikten(e).

Folkelige misnøye i Portugal med de militære utgiftene spesielt og militærdiktaturet generelt førte til den såkalte Nellikrevolusjonen i Lisboa i april 1974, der regimet falt etter et militærkupp anført av hjemvendte offiserer. Krigen sluttet med selvstendighet for alle koloniene, men også utløst en utvandring med flere hundretusener portugisiske statsborgerer, inkludert militær personell av europeiske, afrikanske og blandede etnisitet til Portugal.

Opptil 1 million hadde flyktet fra de tidlige koloniene som ble kastet ut i destruktive borgerkriger i Angola og Mosambik. De tidlige koloniene kom ut i dårligere fatning enn før med økonomisk og sosial tilbakeslag, korrupsjon, fattigdom, ujevnhet og politisk vanstyre som deretter ledet til konstant uro og borgerkrig.

Portugal hadde vært den første europeiske maktfaktoren som etablerte en koloni i Afrika etter byen Ceuta om omegn var erobret i 1415, den ble også den siste som forlot sine koloniene i Afrika. De tidligere portugisiske territoriene i Afrika ble suverene stater med Agostinho Neto i Angola, Samora Machel i Mosambik og Luis Cabral i Guina-Bissau som statsjefer.

Personlig
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk