Iguaner
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Iguaner | |
|---|---|
 Grønn iguan, Iguana iguana |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Pleurodonta |
| Norsk(e) navn: | Iguaner, leguaner |
| Hører til: | skjellkrypdyr, diapsider, amnioter |
| Antall arter: | ca. 900 |
| Habitat: | terrestrisk, delvis limnisk, og i trær, haviguan i saltvann |
| Utbredelse: | Amerika, Madagaskar, Oseania |
| Delgrupper: | |
Iguaner er en gruppe nærstående familier av øgler med en kroppslengde fra 5 til 45 cm. Gruppen spenner fra de små anolene og paddeiguanene til storvokste arter, som grønn iguan og haviguan. De har ofte en ryggkam, og en hakelapp, men aldri beinplater i huden.
Innhold |
[rediger] Utbredelse
Iguanene er en av de mer artsrike krypdyrgruppene. Utbredelsesområdet er stort, men ikke sammenhengende: De finnes i Amerika fra det sørlige Canada til Argentina, på Fidji-øyene og Tonga, og på Madagaskar og Komorene. Dette er de varme strøkene på Jorda, der det ikke finnes agamer. Disse to nærstående gruppene av øgler ser ikke ut til å kunne leve i det samme området. Boa- og pytonslangene deler verden mellom seg på en lignende måte.
[rediger] Iguaner og mennesker
I Latin-Amerika er det mange steder vanlig å spise iguaner. Noen av artene, særlig grønn iguan og båndiguaner blir holdt som kjæledyr. I Norge er det forbudt å holde iguaner og andre krypdyr i fangenskap.
[rediger] Navn
Opprinnelsen til navnet «iguan» er arawak iuwana. Linne brukte dette som utgangspunkt for navnet på slekten Iguana. På engelsk og de romanske språkene brukes «iguana». «Leguaner» brukes på på tysk, dansk og svensk. Ordet kommer via nederlandsk leguaan, fra spansk la iguana, der la er den bestemte artikkel. På norsk har gruppen blitt kalt både iguaner og leguaner, men i dag er «iguan» tilnærmet enerådende.
[rediger] Systematikk
Det har vært vanlig å regne alle iguaner til én familie kalt Iguanidae. Frost et al. har i 1989 og 2001 publisert arbeider der iguanene fordeles på mange familier.[1][2] En har her valgt å følge Frosts systematikk fra 1989 der iguanene omfatter åtte familier. En tredje fylogenetisk analyse av hele gruppen ble publisert i 2003.[3]
Iguanenes søstergruppe er Acrodonta, som omfatter agamer og kameleoner. Acrodonta har akrodonte tenner, det vil si at tennene er festet til toppen av kjevebeinet uten at de sitter i en fordypning. Iguaner, og de fleste andre øgler, har pleurodonte tenner, altså tenner som er festet på innsiden av kjevebeinet.
Acrodonta og iguanene danner sammen gruppen Iguania. Denne gruppen har blitt regnet som søstergruppen til alle andre skjellkrypdyr. Nyere systematikk plasserer derimot Iguania, sammen med blant annet slanger og stålormer, i gruppen Toxicofera. Bakgrunnen for dette er blant annet at det er påvist at iguaner har giftkjertler i munnen.[4]
[rediger] Referanser
- ^ D.R. Frost & R. Etheridge (1989) «A phylogenetic analysis and taxonomy of iguanian lizards (Reptilia: Squamata)» Univ. Kansas Mus. Nat. Hist. Misc. Publ. 81
- ^ D.R. Frost, R. Etheridge, D. Janies & T.A. Titus (2001) Total evidence, sequence alignment, evolution of polychrotid lizards, and a reclassification of the Iguania (Squamata: Iguania) American Museum Novitates 3343: 38 pp.
- ^ J. Schulte, J.P. Valladares & A. Larson (2003) «Phylogenetic relationships within Iguanidae inferred using molecular and morphological data and a phylogenetic taxonomy of iguanian lizards» Herpetologica 59 (3): 399–419
- ^ B.G. Fry et al. (2006) Early evolution of the venom system in lizards and snakes Nature 439: 584–588
