Agamer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Agamer
Agama mwanzae fra Tanzania
Agama mwanzae fra Tanzania
Vitenskapelig(e)
navn
:
Agamidae
Gray, 1827
Norsk(e) navn: agamer
Hører til: Iguania,
skjellkrypdyr,
sauropsider
Antall arter: ca. 400
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Afrika, Asia, Australia, Europa
Delgrupper:

Agamer er en familie av øgler med 55 slekter, og omkring 400 arter. De er utbredt i Afrika (unntatt Madagaskar), Asia, Australia, og Sør- og Øst-Europa. Disse øglene ligner på, og fyller de samme økologiske nisjene, som iguanene i Den nye verden.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Størrelsen varierer mye hos de ulike artene. Den australske Pogona microlepidota har en kroppslengde på bare 14 cm, mens seiløglen (Hydrosaurus amboinensis) kan ha en totallengde på 145 cm. Alle agamer har et stort, trekantet hode, lang hale og kraftige bein. Mange har skarpe klør for å grave med, eller klatre i trær. Synet er alltid godt, og akkurat som hos kameleoner og iguaner, kan noen arter skifte farge raskt. I motsetning til mange andre øgler, kan agamene ikke kaste halen ved å knekke den mellom to ledd. Noen arter kan derimot kaste halen ved å knekke den i et ledd, men halen vokser da aldri ut igjen. Det er vanlig med hakelapper og hudfolder. Enkelte agamer har svært spesielt utviklede hudfolder, som flygehuden hos flygeagamene, eller kragen til krageagamen. Mange har forstørrede skjell med tagger langs ryggen og på halen, noe som kan gi et eiendommelig utseende.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Ulike agamer er tilpasset et liv i alle slags områder med varmt klima. Mange lever i ørkener, men de er også vanlige oppe i trærne i tropiske regnskoger. Noen er delvis akvatiske, og lever i, og ved bredden, av ferskvann. Agamer eter for det meste insekter og andre smådyr, men noen er delvis planteetere. Nesten alle artene legger egg.

Agamer har som regel territorier, og hannene vokter området sitt fra en plass med god utsikt. Forsvar av territoriet skjer ved å gi visuelle tegn til inntrengere. Dette kan gjøres ved fargeskifter, ved å løfte en framfot og bevege den i sirkel, eller ved å vise fram hakelapp eller ryggkam.

Systematikk[rediger | rediger kilde]

Søstergruppen til agamene er kameleonene. Sammen utgjør de gruppen Acrodonta, der tennene er festet til toppen av kjevebeinet uten at de sitter i en fordypning. Acrodontas søstergruppe er iguanene, som i likhet de fleste andre øgler, har tenner festet på innsiden av kjevebeinet. I linneansk systematikk regnes agamene som familien Agamidae. Genetiske undersøkelser viser at agamene kan fordeles på seks underfamilier, som vist i følgende kladogram:

   Iguania   

iguaner


   Acrodonta   

kameleoner (Chamaeleonidae)


   agamer (Agamidae)   

tornhaler (Uromastyx)




sommerfuglagamer (Leiolepis)




Amphibolurinae




seiløgler (Hydrosaurus)




Draconinae



Agaminae










Uromasticinae[rediger | rediger kilde]

Leiolepidinae[rediger | rediger kilde]

Rankinia diemensis fra Tasmania er verdens sørligste agam

Amphibolurinae[rediger | rediger kilde]

Utbredelse: Australia og Ny-Guinea, én art i Sørøst-Asia

Noen arter og slekter:

Hydrosaurinae[rediger | rediger kilde]

praktøgle (Calotes sp.)

Draconinae[rediger | rediger kilde]

Utbredelse: Sør- og Sørøst-Asia

Noen slekter:

Laudakia tuberculata fra Himachal Pradesh i India

Agaminae[rediger | rediger kilde]

Utbredelse: Afrika, Asia, Europa

Hardun fra Tyrkia

Europeiske arter[rediger | rediger kilde]

I Europa har agamene en svært begrenset utbredelse, men ganske mange arter, som hovedsakelig lever i Asia, har en utbredelse som så vidt går inn i verdensdelen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Agamidae – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Agamidae – detaljert artsinformasjon