Snyltefluer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Snyltefluer
 Foto: Muhammad Mahdi Karim
Vitenskapelig(e)
navn
:
Tachinidae
Norsk(e) navn: snyltefluer
Hører til: høyere fluer
tovinger
vingede insekter,
insekter
Antall arter: ca. 220 arter i Norge
ca. 8 000 i verden
Habitat: På land, steder der vertsdyrene finnes.
Utbredelse: Alle verdensdeler
Delgrupper:

Snyltefluer (Tachinidae) er en gruppe (familie) av fluene (Brachycera), som sammen med mygg (Nematocera), utgjør Tovingene (Diptera). De er fra 4 mm. og opp til ca. 20 mm. Det er kjent ca. 220 arter i Norge. I verden er det beskrevet ca. 8 000 arter.

Snyltefluer kan brukes i biologisk kontroll av skadedyr, ved at de er parasitter.

Liv og utvikling[rediger | rediger kilde]

Snyltefluer er parasitter (rovdyr) i larvestadiet. De voksne lever helst av pollen og nektar fra blomster.

Kroppen er kraftig og er besatt av lange børster (stive hår) over hele kroppen. Snyltefluer er gjerne store og noen har kraftige farger i gult (orange) og svart, og kan ligne på en bie, eller de har uanselige grå svarte farger, og ligner en stor husflue. De skiller seg allikevel ut på at de har mange hårbørster, særlig på bakkroppen. Snyltefluer har et ekstra scutellum, et såkalt postscutellum, en «puteformet» forlengelse på brystets ryggside, dette er det bare snyltefluene som har. Bremser har et langt mindre utviklet scutellum, men har postscutellumet, slik at det ser ut som det er to små likestore scutellum.

Munnen hos de voksne er sugende, og er en bløt snabel som ligger i en fordypning i hodets underside.

Antennene har alltid to ledd (scapus og pedicullus) først, disse skiller seg ut fra de andre leddene i antennen. Deretter følger flere ledd (postpedicel som i eldre litteratur benevnes flagellum). Det første av disse er mer eller mindre rundt eller avlangt, stort, noe tykt, med en litt lang mangeleddet, tynn hårbørste (artista) festet litt foran eller på toppen.

Eggene legges på utsiden av vertsdyret, når larven klekkes borer den seg inn i vertsdyret. Eller eggene stikkes inn i verten av hunnen, hun kan også legge eggene omtrent inne i munnen på versdyret.. Men noen legger egg i blomster, der larven venter på at vertsdyret kommer for å spise nektar og pollen.

Larvene hos de fleste arter er uten ytre bein og er «hodeløse», ofte kalt maggott. De er nokså butte bak, men smalner av framover, hodeenden er smal og forholdsvis spiss. Den er tydelig ledd delt med noen små utvekster (pigger) på hvert ledd. De lever som parasitter i andre insekter.

Alle tovinger gjennomgår en fullstendig forvandling, med et puppestadium. Puppen er tønneformet og puppestadiet er i øvre laget, i jorden.

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Snyltefluer tilhører overfamilien Oestroidea. De andre familiene i denne gruppen er Hudbremser, Nesebremser, Magebremser, Spyfluer, Kjøttfluer og Skrukketrollfluer.

Det er ca. 200 norske arter.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Gammelmo, Ø. og Sagvolden, B.A. (2007) The tachinid fly Phasia hemiptera (Fabricius, 1794) (Diptera, Tachinidae) in Norway. Norwegian Journal of Entomology 54: 51-54.
  • Haraldseide, H. (2012) Contrubutions to the knowledge of Norwegian Tachinidae (Diptera, Oestroidea) - Part 1, including av updated checklist. Norwegian Journal of Entomology 59: 43-58.
  • Rognes, K. (2005) Fuanistics of Norwegian Phasiinae (Diptera, Tachinidae). Norwegian Journal of Entomology 52: 127-126.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]