Viftevinger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Viftevinger
Viftevinge, hann
Viftevinge, hann
Vitenskapelig(e)
navn
:
Strepsiptera
Norsk(e) navn: viftevinger
Hører til: holometabole insekter,
vingede insekter,
insekter
Antall arter: ca. 500 i verden
5–7 i Norge
Habitat: som endoparasitt i et annet insekt,
voksne hanner kan fly
Utbredelse:
Delgrupper:

Viftevinger (Strepsiptera) er en liten orden av insekter, små insekter, bare 0,5 til 4 millimeter lange. De har på norsk hatt det «latin-norske» navnet strepsipter, men kalles vel nå mest for viftevinger. Det er bare mellom fem og sju arter i Norge. I verden er det bare funnet omtrent 500 arter fordelt på 8 familier.

Liv og utvikling[rediger | rediger kilde]

Viftevinger har fullstendig forvandling og må gjennom et puppestadium før de blir kjønnsmodne (imago). Viftevinger lever som endoparasitt inne i et annet dyr. Det vil si at de lever av vertens blodvæske og indre organer, men på en slik måte at verten ikke dør, selv om døden er slutten på dette samlivet.

Larver[rediger | rediger kilde]

Eggene klekkes inne i hunnen, hunner «føder» levende unger. Hundrevis av små larver med seks føtter, kryper ut av hunnen og videre ut av vertsdyret. De nyklekte viftevingene begynner en på en leiting etter et eget vertsdyr. De kryper opp i en blomst, hvor de venter på at en passende vert skal komme for å spise, suge til seg nektar, fra blomsten. De foretrekker teger, sugere, veps eller bier. Når de har funnet et vertsdyr klamrer de seg fast og skiller ut et enzym for å trenge seg inn i vertens kropp. Her fortsetter den å vokse på vertens bekostning.

Hanner[rediger | rediger kilde]

Om larven blir en hann, vil denne forpuppe seg delvis ute av bakkroppen til verten og når puppen «klekkes» forlater hannen verten. Vertsdyret dør like etterpå. Bare hannene har vinger. Det er bakvingene som ofte er godt utviklet til flygevinger. Framvingene er kun noen små organ, nesten som svingkøllene til en mygg / flue (Diptera). Hannen har nå bare 5 – 6 timer på å finne en hunn og parre seg.

Hunner[rediger | rediger kilde]

Hunnen lever hele sitt liv inne i verten, hvor hun går gjennom et puppestadium inne i sin siste larvehud. Hun har hodet og bryst sammenvokst, redusert munn, og er uten vinger eller bein. I en familie som ikke finnes i Norge (Mengenillidae) har hunnen utviklet bein, øyne, antenner. Hun forlater ikke verten, men noe av bakkroppen hennes stikker ut mellom segmentene i vertens bakkropp. Når hun er kjønnsmoden skiller hun ut noen seksualferomoner, en lukt, som skal tiltrekke seg hannen. Hannen finner henne ved å følge dette «luktsporet» i luften. Og de parrer seg. Hunnen fortsetter å leve i verten helt til hun har født sitt avkom. Da dør etterhvert både hun og vertsdyret.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]