Biografisk film

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Chapaev, en sovjetisk biografisk film fra 1934 som handler om livet til Vasily Ivanovich Chapaev.

En biografisk film er en film som skildrer livet til en virkelig person eller personer. Biografiske filmer skiller seg fra filmer «basert på en sann historie» eller «historiske filmer» fordi de forsøker å fortelle hele hovedpersonens livshistorie på en forstålig måte, eller i det minste de viktigste årene i livet til hovedpersonen.

Siden karakterene som blir portrettert er virkelige personer, hvor denne personens handlinger og karakteristikk er allment kjent, blir biografiske filmer ofte regnet blant de mest krevende filmer å spille i for skuespillerne i hovedrollene. Will Smith og Jim Carrey fikk begge større respekt som seriøse skuespillere etter å ha hatt hovedrollen i biografiske filmer. Smith i rollen som Muhammad Ali i Ali og Carrey i rollen som Andy Kaufman i Man on the Moon.

Tradisjonelt fokuserer biografiske filmer på folkekjære, historisk viktige personer, men i de senere år har det også blitt laget filmer som portretterer mer tvilsomme personer (The People vs. Larry Flynt, Blow, Monster, Control osv.)

I noen sjeldne tilfeller hender det at den virkelige personen spiller seg selv: Jackie Robinson i The Jackie Robinson Story; Muhammad Ali i The Greatest, Audie Murphy i To Hell and Back, Patty Duke i Call Me Anna og Howard Stern i Private Parts.

Siden 1980-tallet har biografiske filmer blitt mer og mer populære ettersom utviklingen innen filmteknologi og økte filmbudsjetter har tillatt filmregissører å gjenskape historiske perioder på en troverdig måte. På begynnelsen av 2000-tallet ble det utgitt en rekke biografiske filmer etter at Man on the Moon, Ali, Frida og andre høstet god kritikk og fikk bred anerkjennelse.

Eksempler på norske biografiske filmer inkluderer Max Manus (2008), Hamsun (1996), Formynderne (1978), Edvard Munch (1974), Balladen om mestertyven Ole Høiland (1970), Bare et liv – Historien om Fridtjof Nansen (1968), Hans Nielsen Hauge (1961) og Gategutter (1949).