Futurisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Denne britiske magasinforsida fra 1915 har en illustrasjon som er påvirket av futurismens dynamikk, modernitet og voldsromantikk. De kraftige linjene og det dramatiske uttrykket er også uttrykk for samtidas ekspresjonisme.
Umberto Boccioni, Kaupunki kohoaa, 1910.
Antonio Sant Elia - Urbanistik şəkil


Futurismen er en retning innen kunsten i det 20. århundre. Et mulig startpunkt er essayet Entwurf einer neuen Ästhetik der Tonkunst (Skisse av den musikkens nye estetikk) fra 1907 av den italienske komponisten Ferruccio Busoni. Futurismen gjorde seg først og fremst bemerket i Italia og Russland, deretter også i England. Futurismens ideer ble utforsket i alle kunstformer, så som malerkunst, skulptur, lyrikk, teater, musikk, arkitektur og til og med gastronomi. I 1909 skrev den italienske forfatteren Filippo Tommaso Marinetti et manifest som omhandlet den kunstneriske filosofien bak bevegelsen, Det futuristiske manifest. Futurismen skulle være en fremtidsrettet kunst, hvor fart, teknologi og vold var sentrale temaer. Marinetti uttrykte sin avsky mot politiske og kunstneriske ideer fra fortiden, mot det man kalte «passéisme». Bilen, flyet og industribyen sto som de ypperste symboler på mennesket og teknologiens triumf over naturen. Kubistene bygget på kubismens ideer og ville derfra rasere all eldre kunst og litteratur og skape en ny kunst for maskinalderen og den moderne krigføringens tid.

Italiensk futurisme[rediger | rediger kilde]

Luigi Russolo, Intonarumori, 1913

Bevegelsen ble etterhvert knyttet nært til ideene til den italienske fascismen, i håp om at dette skulle modernisere samfunnet, og mange av dens kunstnerene mistet livet under 1. verdenskrig. Noen sentrale navn er Giacomo Balla, Gino Severini, Luigi Russolo, Umberto Boccioni og Amrogio Casati.

Russisk futurisme[rediger | rediger kilde]

Den russiske futurismen ble fremmet av russiske diktere og malere som fulgte ideene fra Marinettis manifest. Bevegelsen ble født i desember 1912, da Hylaea – en gruppe kunstnere fra St. Petersburg – publiserte et manifest de kalte «Et slag i ansiktet på den offentlige smak». Hylaea var Velimir Khlebnikov, Aleksej Kruchenykh, Vladimir Majakovskij og David Burljuk, og ble kjernen i den russiske futurismen. Andre sentre ble til i St. Petersburg, Moskva (Tsentrifuga, der blant andre Boris Pasternak var medlem), Kiev, Kharkov og Odessa.

De russiske futuristene var primært beskjeftighet med litteraturen. De eksperimenterte med ordlyder, onematepoetika og typografi. Khlebnikov utformet et system, Zaum, som rev ordene løs fra innholdet og knyttet dem kun til lyden, som han mente bar med seg et innhold i seg selv.

Norden[rediger | rediger kilde]

Det var få tilhengere i Norden, men hos svensken GAN kan vi spore sterke inntrykk. Også den norske maleren Alfred Hagn hadde mens han oppholdt seg i Paris 1910-13 blitt inspirert av futurismen. Men, selv om han ble hengt ut som futurist av norske kunstnameldere, mente han selv at han hovedsakelig var kubist.


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Futurism (art) – bilder, video eller lyd
kunststubbDenne kunstrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.