Filippo Tommaso Marinetti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Filippo Tommaso Marinetti

Filippo Tommaso Emilio Marinetti (født 22. desember 1876 i Alexandria i Egypt, død 2. desember 1944 var en italiensk ideolog, dikter, redaktør og grunnlegger av den futuristiske bevegelse tidlig i det 20. århundre.

Marinetti er kjent som forfatteren av det futuristiske manifest, som han skrev i 1908 og fikk trykket på forsiden av den franske avisen Le Figaro. I Futurismens grunnleggelse og manifest erklærte han: «Kunst (...) kan ikke være noe annet enn vold, grusomhet og urettferdighet». Videre forfekter teksten et enhetlig forhold mellom liv og kunst. Marinetti forsto vold ikke bare som en metode for å skape en estetisk effekt, men som en iboende del av selve livet. Georg Sorel, hvis tanker gjorde seg gjeldende i hele det politiske spektrum fra anarkisme til fascisme, sluttet seg til dette og argumenterte for viktigheten av vold. Futurismen hadde både fascistiske og anarkistiske elementer; Marinetti selv ble senere en aktiv tilhenger av Mussolini. Marinetti skal ha kommet opp med sine futuristiske ideer etter å kjørt av veien i bilen sin; han viser til ulykken i manifestet: han ble hjulpet opp av grøften som en ny mann. Han skisserte et nytt og høyst revolusjonært program for sine venner, et program som innebar at de skulle brenne alle broer til fortiden, «ødelegge museene, bibliotekene, akademier av enhver type» og synge om «store folkemengder, rusa på arbeid, på nytelse eller på opprør». «Vil lovprise krig – verdens eneste hygiene – militarisme, patriotisme, frihetsskapernes destruktive aksjoner, vakre ideer det er verdt å dø for, og kvinnehat.»[1]

Det futuristiske manifest ble lest og diskutert over hele Europa, men Marinettis først futuristiske verker ble ikke videre vellykket. Premierene på stykket Le Roi Bombance (Den festende kongen ) ble forstyrret av høylytt buing fra publikum, og fra Marinetti selv, som slik introduserte et annet essensielt element i futurismen: «ønsket om å bli buet på». Marinetti utkjempet allikevel en duell med en kritiker han mente var for krass.

Da Adolf Hitler i 1938 tok med futuristiske verker i en utstilling med det nazistisk propaganda omtalte som entartete Kunst, overtalte Marinetti Mussolini til å ikke slippe utstillingen inn i Italia.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rett kopi, s. 7

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ellef Prestesæter & Karin Nygård (red.): Manifest. Rett kopi 2007. ISSN 1503-8238

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]