Helhalvøya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Helhalvøya
Geografi
PlasseringØstersjøen
Lengde 35 kilometer
Administrasjon
LandPolen
Posisjon
Kart
Helhalvøya
54°38′30″N 18°46′53″Ø

Landskap på Helhalvøya
Kiting ved Helhalvøya

Helhalvøya (polsk Mierzeja Helska; kasjubisk Hélskô Sztremlëzna; tysk Halbinsel Hela eller Putziger Nehrung) er en 35 km lang sandbanke nord i Polen som strekker seg ut mellom Puckabukta på innsida og Østersjøen på utsida. Den ligger i Puck fylke i Pommerske voivodskap.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Bredden på halvøya varierer fra om lag 300 meter nær Jurata til 100 meter på de smaleste delene og over 3 km ved enden. Siden halvøya bare består av sand, blir den av og til omgjort til ei øy under vinterstormer. Fram til 1600-tallet var halvøya ei rekke øyer som bare dannet ei stripe land om sommeren.

Det går en vei og en jernbane lands halvøya fra fastlandet til byen lengst ute, Hel, en populær turistdestinasjon. Andre byer, havner og turistbyer langs halvøya er Jurata, Jastarnia, Kuźnica, Chałupy og Władysławowo.

Militært[rediger | rediger kilde]

Etter at halvøya ble en del av Den andre polske republikken etter den første verdenskrigen ble den militært viktig og omgjort til en festningsregion med en garnison på om lag 3000 mann. Under slaget ved Hel i 1939 brukte de polske styrkene dynamitt og sprenge halvøya slik at den ble ei øy.

I årene under tysk okkupasjon (1939-1945) ble Hel utnyttet videre og det ble bygd et batteri for tre 406mm store kanoner. De tre første kanonene som ble produsert, ble plassert på Helhalvøya i Polen. De inngikk i Schleswig-Holstein-batteriet. De kom på plass i løpet av 1940/1941. Batteriet skulle beskytte Gdańskbukten. Alle tre kanonene ble prøveskutt i løpet av mai og juni i 1941, og ble kort tid etter transportert med jernbane til Frankrike for å brukes i Batterie Lindemann. Halvøya var kontrollert av tyskerne til slutten av den andre verdenskrigen, og forsvarsstyrkene deres overgav seg 10. mai 1945.

Etter krigen forble Hel en militært viktig plass og mye av området ble nyttet til militære formål. Det ble satt opp flere kanoner i 1940- og 1950-årene. I dag er mange av festningsverkene og batteriene åpne for turister, men enkelte områder hører fremdeles til den polske hæren.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Johann Friedrich Goldbeck: Volständige Topographie des Königreichs Preußen. Teil II, Marienwerder 1789, S. 58, Nr. 3.2)
  • Friedrich Carl Gottlieb von Duisburg: Versuch einer historisch-topographischen Beschreibung der Königl. Preuß. See- und Handelsstadt Danzig. 2. Auflage, G. Adolph Krause, Danzig 1816, S. 426–454.
  • August Eduard Preuß: Preußische Landes- und Volkskunde oder Beschreibung von Preußen. Gebrüder Bornträger, Königsberg 1835, S. 11.
  • Hans Prutz: Geschichte des Kreises Neustadt in Westpreußen. Danzig 1872, insbesondere S. 189–192.
  • Carl Girth: Geschichte der Halbinsel Hela bis auf die neueste Zeit. Danzig 1891.
  • Ernst Hermann Wünsche: Studien auf der Halbinsel Hela. Dresden 1904.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]