Westerplatte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 54°24′27″N 18°40′17″Ø

Major Henryk Sucharski (til høyre) overgir posten på Westerplatte

Westerplatte er en halvøy i Gdańsk, i Polen ved Østersjøens kyst hvor elven Martwa Wisła (en av sideelvdeltaene til Wisła) renner ut i Gdańsks havnekanal.

Stedet var opprinnelig et spa og hadde en anlagt park og noe skogsvegetasjon. I 1925 ga Folkeforbundet Polen tillatelse til å opprette et militært transittdepot på Westerplatte, og dette var operativt fra året etter. Dette lå innenfor territoriet til Fristaden Danzig (nå Gdańsk). Polen fikk lov til å ha en væpnet vaktstyrke på 88 soldater på Westerplatte, men i forbindelse med den politiske og militære spenningen i 1939 hadde denne styrken økt til 182 soldater. Det var ingen egentlige befestninger, men en mur mot byen del forsterkede vakthus skjult i skogen.

Den polske garnisonen var adskilt som en enklave i Fristaden Danzig og bare et smalt eid knyttet denne til fastlandet. Den militære strategien var for polakkene at dersom garnisonen ble angrepet, skulle den holde stand i 12 timer slik at regulære polske enheter kunne komme til unnsetning.

Da Tyskland innledet felttoget i Polen i 1939 var dette det første stedet som ble angrepet, i slaget om Westerplatte. Dette var det første militære slaget i Europa under andre verdenskrig. Slaget ble innledet ved et bombardement fra det tyske fartøyet SMS «Schleswig-Holstein». Først etter syv dager kapitulerte den polske garnisonen etter meget harde kamper.

Ruinene av kasernene og vakthusene står fremdeles. Etter krigen ble et av disse gjort om til museum. To 280 mm granater fra SMS «Schleswig-Holstein» står ved inngangen.