Diskusjon:Friheten

Overvåking

Hvor finnes det dok på at Friheten er blitt overvåket til langt ut på 90-tallet? Såvidt meg bekjent ikke dokumentert på annen måte enn generelle uttalelser.

Hk

Det står det ikke langt ute på 90-tallet, men til fram til slutten av 90-tallet. Det kan heller ikke dokumenteres at Friheten har mottatt penger fra hverken Sovjet eller andre stater, og bør derfor ikke stå. Wsimila

Her har du dokumentasjonen:

TEMA Nå er det dokumentert: NKP fikk millioner fra Moskva Aftenposten Morgen 01.09.1999 IDåS BåRD Seksjon: NYHETER Side: 12 Klasse: Politikk Emne: NKP|Gaver|Undersøkelser

At det har stått i Høyre avisa Aftenposten at Friheten har mottatt millioner fra Moskva beviser ingenting. Eller i den saks skyld i ei bok skrevet av en høyrevridd person. Kildekritikk er visst ikke din eller den som har skrevet dette i Wikipedia sterkeste side. Wsimila

I Holtsmarks forskningsrapport fra Institutt for forsvarsstudier presenteres nøyaktige talloppgaver over midler som ble overført fra Moskva til NKPs representanter - basert på opplysninger fra russiske og norske arkiver. Holtsmarks rapport er et grundig akademisk arbeid som det absolutt er verdt å referere til når NKPs historie skal skrives på Wikipedia. Du må gjerne legge til at NKP-ledelsen har omtalt Holtmarks forskningsarbeid som "løgnaktig" og så får enhver vurdere selv hvor troverdig en slik anklage er. Kan du vise til noe tilsvarende vitenskapelig arbeid der Holtsmarks rapport konkret tilbakevises eller er NKP-ledelsens partsinnlegg med generelle anklager om løgn det eneste du har å slå i bordet med? Linuxboksen

Kontakten mellom Sovjetunionens kommunistregime og de kommunistiske partiene i Vest-Europa var meget tett under den kalde krigen - både politisk og økonomisk. Dette er bevist etter at arkiver i Moskva og andre østblokk-land ble åpnet for forskere på 1990-tallet.

NKP mottok over 10 millioner kroner i partistøtte fra Moskva i perioden 1978-1990, ifølge nytt forskningsarbeid. I alle år har ledelsen i Norges Kommunistiske Parti nektet blankt på at de fikk penger fra Sovjetunionen. De nekter fortsatt og kaller forskningsarbeidet løgnaktig.

BÅRD IDÅS Den siste utbetalingen fra Sovjetunionen til Norges Kommunistiske Parti (NKP) i 1990 var på 1,1 millioner kroner, ifølge historikeren Sven Holtsmark , som legger frem dokumentasjon for dette i den nye rapporten «Gullet fra Moskva. Sovjetisk pengestøtte til norske kommunister 1917-1990». Rapporten inneholder også kritikk av Lund-kommisjonen. Under den kalde krigen hadde mange i det norske politiske miljøet mistanke om at NKP mottok betydelige beløp fra Sovjetunionen og andre kommunistland. Bevis for dette ble imidlertid aldri lagt frem. Nå er situasjonen en annen. Siden Sovjetunionens sammenbrudd i begynnelsen av dette tiåret er en stor mengde informasjon om Sovjets finansiering av internasjonale kommunistpartier blitt tilgjengelig for forskere i russiske arkiver. Nekter Til tross for at kommunistledere i andre vesteuropeiske land har innrømmet å ha mottatt pengestøtte, har tidligere norske NKP-ledere som Reidar T. Larsen, Martin Gunnar Knutsen, Kåre André Nilsen og Friheten-redaktør Arne Jørgensen lenge blånektet for at partiet har fått overført partistøtte fra Moskva. Men ny dokumentasjon fra russiske arkiver etterlater nå ingen tvil, ifølge Holtsmark. - Representanter for NKP kan ikke lenger med noen grad av troverdighet avfeie den foreliggende dokumentasjonen som løgnaktige fabrikasjoner, mener Holtsmark. I Holtsmarks nye forskningsrapport fra Institutt for forsvarsstudier presenteres nøyaktige talloppgaver over midler som ble overført fra Moskva til NKPs representanter - basert på opplysninger fra russiske og norske arkiver. I 1978 ble det overført 430000 kroner, i 1979 974000 kroner, i 1980 580000 kroner, i 1981 577000 kroner og i 1982 1,5 millioner kroner. Alle summene er omregnet til dagens kroneverdi. Støtten nådde sin absolutte topp i 1985, da NKP mottok 2,6 millioner kroner fra Moskva, ifølge Holtsmark. Den siste overføringen, på 1,1 millioner kroner, kom trolig i 1990 - altså fem år etter at Gorbatsjov kom til makten. Opprettet i 1950 De største bevilgningene kom fra et fond kalt «Det internasjonale fagforeningsfond for hjelp til venstreorienterte arbeiderorganisasjoner» - opprettet av politbyrået i 1950. Også kommunistpartiene i Kina, DDR, Polen, Tsjekkoslovakia, Romania og Ungarn bidro innledningsvis med penger til fondet. Det ble i tillegg gitt støtte til spesielle utgifter og annen indirekte støtte. Fondet ble administrert av internasjonal avdeling i det sovjetiske kommunistpartis sentralkomité. Sentralkomitéens arkiver røper at NKP annethvert år fra 1950 til 1965 mottok store dollarsummer fra fondet, hvor hvert bidrag omregnet til dagens kurs utgjør i størrelsesorden 2 millioner kroner. «Frikjenner» Larsen Holtsmark mener mye tyder på at pengestøtten midlertidig stoppet fra 1966 og noen år fremover. Dette kan henge sammen med den nyvalgte formannen Reidar T. Larsens konfliktfylte forhold til Moskva, og orientering mot mer moderate sosialistiske krefter. Holtsmark mener imidlertid at overføringene ble gjenopptatt etter at Martin Gunnar Knutsen overtok som NKP-leder i 1975, og helt sikkert fra 1978. Holtsmark mener at Knutsen personlig kvitterte ut penger fra KGB. Forbudt I Norge er det forbudt å motta pengestøtte fra en annen stat til å drive politisk virksomhet. Ifølge straffelovens paragraf 97a er det straffbart for enkeltpersoner, politiske partier eller andre organisasjoner «å ta imot økonomisk støtte av fremmed makt for å påvirke almenhetens mening om statens styreform eller utenrikspolitikk eller til partiformål». Overtredelse kan straffes med fengsel i inntil to år. Politisk sett ville det dessuten være ødeleggende for NKP - et parti som under den kalde krigen ønsket å fremstå som uavhengig av Moskva på en nasjonal plattform - å innrømme de svært tette koblingene til Moskva. Også sett fra sovjetisk sid var det viktig å holde pengekanalen hemmelig for ikke å vanskeliggjøre forholdet til det offisielle Norge ytterligere. Mystifisering Derfor var pengeoverføringene omgitt av mye mystifisering og hemmelighold på både russisk og norsk side, og bare en svært begrenset krets i ledelsen i de russiske og norske kommunistpartiene hadde oversikt over denne delen av partienes virksomhet, ifølge Holtsmark. I et vedtak i det sovjetiske partipresidiet i mai 1953 understrekes viktigheten av at «overføringen av pengehjelpen skjer i strengt konspirative former, og at kun det minst mulige antall absolutt tilforlatelige personer får befatning med denne saken». KGB fikk jobben Det var de sovjetiske hemmelige tjenester, KGB, som fikk oppdraget med å formidle pengene, ifølge Holtsmark. Det vanlige var at en representant for KGB overleverte pengene til den sovjetiske ambassade, som regel mot kvittering. I noen tilfeller ble pengene også overført direkte til NKPs kontorer. I årene 1978-1990 var det NKPs formann eller en av hans nærmeste medarbeidere som kvitterte for pengene på vegne av partiet. Holtsmark mener det i denne perioden var fire forskjellige personer som tok seg av denne spesielle siden av NKPs forhold til det sovjetiske kommunistpartiet. NKP fikk lite I vesteuropeisk målestokk var NKP et av de partier som fikk minst støtte fra det sovjetiske fondet. De største mottagerne gjennom etterkrigsårene var kommunistpartiene i Frankrike, Italia og Finland. NKP mottok i 1950 20000 dollar i datidens verdi, mens det finske kommunistparti mottok enorme 874000 dollar, det italienske 400000 og de franske kommunistene 300000 dollar. I 1950 ble fondets størrelse fastsatt til 2 millioner dollar - medbare noen få partier som mottagere. I 1990 hadde fondet svulmet til 22 millioner dollar - med langt over 70 partier og organisasjoner på mottagerlisten. bard.idas@aftenposten.no

Utbetalinger til NKP Tabellen viser utbetalinger fra «Det internasjonale fagforeningsfond for hjelp til venstreorienterte arbeiderorganisasjoner» i Moskva til NKP. I tillegg til dette mottok kommunistpartiene i Norden støtte til spesielle utgifter. Det ble også gitt ulike former for indirekte støtte som ikke er medregnet i tabellen. NB: Tallene i tabellen er ikke omregnet til dagens kroneverdi. 1950 20000 dollar 1952 20000 dollar 1953 25000 dollar 1954 30000 dollar 1955 30000 dollar 1957 45000 dollar 1958 45000 dollar 1959 45000 dollar 1960 45000 dollar 1961 45000 dollar 1962 45000 dollar 1963 45000 dollar 1965 45000 dollar 1978 155742 kroner 1979 369635 kroner 1980 244494 kroner 1981 276787 kroner 1982 801977 kroner 1983 685059 kroner 1984 836038 kroner 1985 1717831 kroner 1986 1439409 kroner 1987 1342071 kroner 1988 1652974 kroner 1989 (mangler) 1990 990680 kroner (For årene 1951, 1956, 1964, 1966-1977 er det enten ikke utbetalt noe fra fondet eller opplysninger mangler).

Pressestøtte fra Moskva NKP-avisen Friheten fikk i 1986 ca. en halv million kroner i støtte fra Moskva. Partiavisen fikk gjennom hele etterkrigstiden støtte fra Moskva og andre østeuropeiske land, ifølge Sven Holtsmark. Så sent som i 1986 besluttet det russiske politbyrået å bevilge 50000 dollar (ca. en halv million 1996-kroner) til avisen. I politbyråets vedtaket heter det at «KGB gis i oppdrag å overbringe midlene». I perioder da Friheten hadde Moskva-korrespondent, dekket ulike sovjetiske organisasjoner alle utgifter. Denne ordningen eksisterte helt frem til 1990. Ifølge Holtsmark mottok Friheten indirekte støtte gjennom annonser og kjøp av abonnement fra flere østeuropeiske land helt fra 50-tallet. En tidligere Friheten-journalist har anslått at sovjetiske og østtyske støttekjøp årlig tilførte avisen ca. 120000 kroner, omregnet til kroneverdien i 1992. Fortsatt ingen innrømmelser Tidligere NKP-ledere nekter fortsatt å bekrefte å ha mottatt penger fra Moskva. Tidligere NKP-leder Kåre André Nilsen, som nå er 1. nestleder i Oslo Senterparti, nekter å kommentere NKP-rapporten, men avviser heller ikke innholdet. Ifølge Holtsmark mottok NKP ca. 4 millioner kroner fra Moskva i hans periode som NKP-leder 1987-1991. - Jeg vil ikke kommentere disse opplysningene, og det kommer alltid til å være min holdning. Spørsmål som gjelder NKPs historie bør reises overfor de som i dag representerer NKP, sier Nilsen. - Oppfatter du disse opplysningene som en belastning for ditt politiske engasjement i dag? - Nei, hvorfor skulle det være det, det har jo ingenting med Sp. å gjøre? - Du føler ikke at dette hefter ved din integritet som politiker? - Nei, overhodet ikke, min integritet er i orden. Blånekter Martin Gunnar Knutsen avviser kontant opplysningene om at NKP mottok dollar fra Moskva i hans formannstid (1975-1982), og karakteriserer rapporten som «løgnaktig». Knutsen meldte seg ut av NKP for 15 år siden. Gaver - Vi mottok legale gaver, men aldri penger. Jeg har aldri hatt noe med dollarsedler og KGB å gjøre. Da hadde jeg vært flau, sier Knutsen og skjeller ut Holtsmark. - Hvis dette er feil, så vil du vel ta affære? - Jeg gidder ikke å skrive noe imot slik skitt som det der, fastslår Knutsen. Hans I. Kleven, NKP-leder fra 1982 til 1987, nøyer seg med å henvise til en artikkel han skrev i avisen Friheten i 1997. Her bekrefter han eksistensen av et kommunistisk «internasjonalt fagforeningsfond» og går langt i å innrømme at NKP mottok støtte fra dette. Kleven fastslår imidlertid at fagforeningsfondet var en internasjonal organisasjon, og det derfor ikke var straffbart å motta støtte fra fondet. FAKTARAMME Norges Kommunistiske Parti (NKP)

• Partiet ble stiftet av et mindretall på Ap.s landsmøte i

1923, etter at flertallet var ekskludert av Komintern (Den tredje kommunistiske internasjonale).

• NKP utgjorde den norske delen av Komintern, og fulgte dens paroler nøye.
• Ved stortingsvalget i 1945 fikk partiet innvalgt 11

representanter.

• Emil Løvlien var partiets mest innflytelsesrike

etterkrigsprofil. Han var leder fra 1946-1965 og partiets siste stortingsrepresentant - frem til 1961.

• Reidar T. Larsen var NKP-leder fra 1965-1975, Martin Gunnar

Knutsen fra 1975-1982, Hans I. Kleven fra 1982-1987 og Kåre Andre Nilsen 1987-1991.

• Etter EF-striden deltok NKP i Sosialistisk Valgforbund ved

Stortingsvalget i 1973, og partiformann Reidar T. Larsen ble valgt på SVs liste.

• Da Valgforbundet ble gjort om til Sosialistisk Venstreparti

i 1975, avslo NKP å la seg oppløse, og NKP gikk ut av SV samme år.

• Etter kommunismens sammenbrudd i Øst-Europa har NKP på

90-tallet forsøkt en viss nyorientering, og et nytt prinsipprogram ble vedtatt i 1995.

Bildetekst: Forskeren Sven G. Holtsmark er historiker og forsker ved Institutt for forsvarsstudier. Hans spesialområde er moderne russisk og østeuropeisk historie. Han vil i september 1999 legge frem sitt forskningsprosjekt om DDRs utenrikspolitiske virksomhet overfor Norge frem til 1973. Arbeidet bygger på materiale fra norske, tyske, russiske, polske og i noen grad ungarske arkiver. Blånekter. Tidligere NKP-formann Martin Gunnar Knutsen (t.v.) og tidligere Friheten-redaktør Arne Jørgensen fotografert i januar 1980. Knutsen avviser at partiet mottok Moskva-dollar i hans ledertid - til tross for omfattende dokumentasjon. FOTO: PER SVENSSON Bevis. Det sovjetiske kommunistpartiets presidievedtak av 20. mai 1953. Emil Løvlien Reidar T. Larsen Hans I. Kleven Kåre Andre Nilsen

©Aftenposten

Linuxboksen

Denne artikkelen handler om ukeavisa Friheten, ikke om NKP. Dessuten betviler jeg kildene som Linuxboxen kommer med.

Mine kilder er et akademisk forskningsarbeid fra Institutt for forsvarsstudier. Har du noe som helst konkret som du kan ta Holtsmarks forskningsarbeid på? Er det noen som helst andre enn NKP selv som har forsøkt å trekke Holtsmarks redelighet i tvil? Linuxboksen

Der denne artikkelen kommer fra, Aftenposten skulle bevise mer Linuxboxens politiske motiver bak dette.

Vennligst elaborer denne. Linuxboksen

Jeg kan vedde på hadde jeg skrevet slikt om Høyre eller andre borherlige partier hadde det blitt fjernet. Hva som står i ei bok uten ordentlig dokumentasjon bør ikke gjengis her. Om dere oppriktig mener at Wikipedia skal være objektiv og ikke drive med historieforfalskning og løgnkampanjer. Jeg utfordrer disse til også å skrive at både Høyre og Unge Høyre, var tilhengere av nazi idelogien. Dette har jeg forsøkt, men blir fjernet. Det som står på Wikipedia vil jeg med en stor klype salt.

Om ikke et akademisk forskningsarbeid fra Institutt for forsvarsstudier skal kunne brukes som kilde i Wikipedia, hvilke kilder er det da som overhodet skal kunne brukes? Linuxboksen

Lenka til Jørgen Hermann Vogt er feil

Den går til en embetsmann på 1800-tallet!

Og het virkelig tvillingbroren til Johan Vogt - Hermann - til etternavn?

Bestehexer Tøgrim 2006-02-18

At det er tvillingbroren er vel medisinsk mirakel. Derimot er det navnebror. At to personer kan hete det samme regnet jeg med visste. Wsimila 3. Mai 2006

Artikkelen er beskyttet

Da artikkelen så ut til å bli mer og mer ødelagt, er artikkelen midlertidig beskyttet mot endringer fra anonyme brukere. ZorroIII 18. feb 2006 kl.23:13 (UTC)

Fornuftig avgjørelse. Tenkte å foreslå det. --Futti 18. feb 2006 kl.23:19 (UTC)

Støttes. --–Duffman 18. feb 2006 kl.23:24 (UTC)

Vi har nå gått inn her og registrert oss som bruker NKP. Det bes om at FRIHETEN og NKP,s endring av artikkelen om "FRIHETEN" aksepteres. Artikkelen var allerede i utgangspunktet svært subjektivistisk og skjemmet av feilaktige påstander etter vår vurdering.

Det er faktisk Norges Kommunistiske Parti som utgir avisen, og endringen ble gjort etter ønske såvel av FRIHETENS redaksjon som av partiet.

Vi forventer at at vår endring tas inn snarest!

Med hilsen

NKP i Midt-Norge Frihetens redaksjon Steinar Strandheim sekretær

communistparty@norway.tc eller steinar@strandheim.com

Du får sette deg inn i Wikipedia:Objektivitet. Du vil neppe kunne redigere denne artikkelen objektivt. --–Duffman 18. feb 2006 kl.23:31 (UTC)

Jeg regisrerer uenigheten om innholdet i artikkelen og har lagt inn en merknad om at innholdet ikke har konsensus. Vennlig hilsen /--Tor Stein 18. feb 2006 kl.23:34 (UTC)

Feil i artikkelen

Vennligst diskuter store endringer i artikkelen her først. ZorroIII 19. feb 2006 kl.18:55 (UTC)

Navn

Det står at Friheten kom ut som Folkets Røst i 1941. Det er ikke riktig. Friheten ble grunnlagt illegalt i 1941 og har aldri hatt noe annet navn enn Friheten. wsimila

Innlegg av Bruker:NKP

Frihetens redaktør:

(Vi kaller avisen vår: "Kommunistisk ukeavis", det finnes ingen aviser som ikke er politiske. "Smak på ordet "politisk").

utgitt av Norges Kommunistiske Parti (NKP). Den ble etablert som illegal avis i oktober 1941, under navnet "FRIHETEN".

Utgitt som ukeavis fram til 1944, deretter sjeldnere, inntil frekvensen steg mot slutten av krigen. Ble trolig trykt i til sammen 2 millioner eksemplarer under andre verdenskrig, med et opplag høsten 1944 på vel 20.000.

Fra mai 1945 ble avisen utgitt som dagsavis, og erstattet Arbeideren som partiets hovedorgan. Opplaget var høsten 1945 enormt, og oppe i mellom 130000 og 170000, bare begrenset av papirrasjoneringen. Avisen var en kort stund landets største avis. Nedgangen kom imidlertid raskt, blant annet fordi avisen måtte legge om fra morgenavis til ettermiddagsavis da Arbeiderbladet ikke lenger ville trykke avisen. Friheten kunne dermed ikke nå landet rundt samme dag og mange ville ikke ha «gamle» nyheter. Allerede i 1947 var opplaget nede i 30000.

Ettersom oppslutningen om NKP falt, falt også interessen for Friheten, som var dagsavis fram til 1967. Avisen ble deretter ukeavis fram til 1977, deretter to ukentlige utgaver. Høsten 1989 kom den neste krisen og antall utgivelser ble på ny redusert fra fra to til en i uka. Grunnet problemer med utgivelsesfrekvensen i 1992 mistet avisa pressestøtten. Dette førte til at Friheten gikk konkurs, (dels også grunnet en strid mellom partiledelsen og avisas redaktør om avisa skulle være (demagogisk partiorgan.)Eller ha en mer selvstendig linje noe den til da hadde hatt.

Dette er en påstand som er ukjent for undertegnede som også den gangen var avisas redaktør)(Demagogisk partiorgan????) Smak på ordet demagogisk! (Det var visst noen som nevnte ordet: "objektiv"!)

Vi er et kommunistisk medium, slik som f.eks. VG, Dagbladet og den mere seriøse Aftenposten og den gode Dagens Næringsliv, (som vi leser nøye), er kapitalistiske medier. En er ikke demagogisk sjøl om en har en annen ideologisk basis i forhold til begreper som objektivitet, subjektivitet, o.l. Jeg kan ikke huske at vi har hatt noen debatt om "demagogisk partiorgan" eller "selvstendig linje" i FRIHETEN.

Friheten fortsatte å komme med sporadiske utgivelser, til dels som månedsavis. Avisa opplevde en viss revitalisering da den igjen fikk pressestøtte fra 1996, og har siden da kommet som ukeavis. Avisen er for det meste resultatet er dugnadsarbeid, hvor en mengde gode hjelpere og idsjeler drar lasset sammen...

Frihetens virksomhet og dens medarbeidere ble ulovlig overvåket av norsk etterretningstjeneste under hele den kalde krigen og fram til slutten 90-tallet. De siste dokumentene i enkelte frigitte mapper er fra 97-98-99.

Vår telefon er høyst sannsynlig fortsatt utsatt for avlytting. Eller hvordan forklarer en det at en hører foregående samtaler av og til når en tar av røret eller at folk som ringer inn havner på de underligste steder, "Kontorer for linjeføring", politidistrikters "kontrolenhet" o.s.v.? Vi vet ikke hvem som utfører dette, men det behøver ikke nødvendigvis å være norsk eller europeisk etterretning.

Jeg har tenkt på "monsteret" som EU advarer sine innbyggere mot, nemlig "ECHELON"......

Penger fra Moskva???????????

Dette er tøv! Sovjetiske arkiver inneholdt mange uriktige opplysninger. Har det aldri falt dere inn at jeg eller hvem som helst kan kvittere for et beløp ol. og så underslå pengene? Dette spesielt når "Bukken passer pengesekken". Friheten har aldri mottatt disse pengene som tydeligvis er protokollført i Moskva. (Dette har lenge vært kjent for FRIHETEN og NKP.) Hvis instituttet til Holtermark eller han selv var "litt objektive" ville de fokusert på dette: Nemlig muligheten for dokumentforfalskning. Men både objektiviteten og godviljen mangler. Ikke bare vi kommunister bør lese f.eks. "Dagens Næringsliv", (hvor en kan ofte lese om slike fenomener)

Hilsen Frihetens redaktør,

Hans Petter Hansen

PS: Flott at dere unge er engasjerte, men ikke la dere lure for lett av billige, populistiske politiske utspill. Glem heller ikke at for hvert minutt vi nyter det"gode liv" i Norge, så dør det et barn av sult, underernæring og lett kurerbare barnesykdommer i vår skygge. Jorda, denne lille kula i universet, er vårt felles-eie.

Så får vi prøve å oppføre oss deretter...........

Avisens nettutgave etablert i 1998. Opplaget på papiravisa ligger rundt 1500 eks. Ansvarlig redaktør (2005) er Hans Petter Hansen. [rediger]

Redaktører

    * Christian Hilt 1941-1942
    * Erling Heistad 1942
    * Olaf Hofmo 1942
    * Kåre Selnes 1942-1943
    * Jul Kvale 1943-1944
    * Adelstein Haugen og Otto Sommerstad 1944-1945
    * Kjell Kviberg 1945
    * Jørgen Herman Vogt 1946-1958
    * Reidar T. Larsen 1958-1965
    * Jørgen Herman Vogt 1965-1967
    * Reidar T. Larsen og Arne Jørgensen 1967-1968
    * Arne Jørgensen 1968-1991
    * Veikko Keteli 1991-1992
    * Bjørn Kjønli 1992
    * Hans Petter Hansen 1992
    * Bjørn Kjønli 1992
    * Harald Syvertsen 1992-1994
    * Hans Petter Hansen 1994-

[rediger]

Nettredaktører

    * Hans Berger 1998-2004
    * Willy Similä 2004 -

[rediger]

Ekstern link til Friheten

Friheten.no

Tidligere kjente medarbeidere: Inger Hagerup, Johan Borgen, Torborg Nedreaas, Øivind Bolstad, Hartvig Sætra, Aksel Sandemose, Martin Nag. Tilføyd 19.02.2006. Hans Petter Hansen

Hvis noen ikke tåler sannheten, vennligst ring meg på tlf. 22716044..... Hans Petter Hansen

Støtten fra Sovjet

Det ser ut til at NKP ikke liker at støtten til avisa fra Sovjetregimet nevnes. Da blir det jo merkelig å snakke om at sannheten skal fram.

--Vindheim 19. feb 2006 kl.19:26 (UTC)

Eier du sannheten, og kan du dokumentere dine påstander?

Har det aldri falt deg inn at kanskje du har blitt utsatt for des-informasjon/feilinformasjon????

Kanskje du helt enkelt er et av de mange ofrene for CIAs "demokratiske" og "objektive" "informasjonskampanjer"??????

NKP

PS! Når løgn blir gjentatt nok mange ganger, blir den underveis forstått som sannhet!

Skumle saker!

PS! Spør også de "demokratiske" og "objektive" avisene hvor de får penger fra!!!!!

(Eller for den saks skyld de "demokratiske" og "objektive" forskerne!!!!

Kanskje dere får en aha-opplevelse!

Dette er ikke plassen for å diskutere om slikt - er det en uenighet så beskriver vi den. Mitt forslag:

...direkte og indirekte økonomisk støtte fra Sovjetunionen og andre østeuropeiske land

blir til

...direkte og indirekte økonomisk støtte fra Sovjetunionen og andre østeuropeiske land. Dagens redaktør benekter imidlertidig dette.

Mortendreier 19. feb 2006 kl.20:10 (UTC)

Det er viktig å få fram at "et arkiv i Moskva" ikke nødvendigvis er "sannheten".

Skal påstander fremsattes, så bør de dokumenteres. At "Arkivet" i Moskva inneholder data, er ikke en

dokumentasjon på at "FRIHETEN" mottar "honorar" derfra. Kanskje "skriveren" stakk penger i egen lomme!

(usignert )

Nå har jeg endret det til "tyder på at avisen mottok" osv. håper det er tilferdsstillende.

--Vindheim 19. feb 2006 kl.20:25 (UTC)

Objektivitet og nøyaktighet

Når du skriver på Wikipedia er objektivitet og nøyaktighet helt sentrale begreper. Former som "Vi mener" åg "Våre holdninger" er bannlyst. Skal du skrive om et følsomt tema hvor du er involvert så vær ytterst nøyaktig med hvordan du omtaler aktivitetene. Du skal være så pinlig nøyaktig at om det du skriver om har flere syn, slik som om kommunisme og lignende forhold, så skal du si at kommunisme medførte oppmerksomhet fra organisasjoner som fulgte med på politiske ytterfløyer. Du skal ikke si noe om dette er rett eller galt. Det er en helt annen diskusjon.

Når det gjelder nøyaktighet så skal du hvis det er noen som helst grunn til å anta at det blir nødvendig, «påføre referanser i hue' og rævva» for å sitere en kjekk ung mann på ytre venstre langside.

Hvis tekst blir forsøkt lagt inn i debatterte artikelr uten referanser og nøytralt ståsted så vil innlegget med stor sannsynlighet bli revertert. Dette er slik ting fungerer her inne og det hjelper ikke å hevde at «jeg kjenner til dette for jeg er med». Beklager men partiboka indikerer ikke noe uhildet ståsted. Hvis du ikke er sikker på at du kan skrive uhildet om en organisasjon, et politisk parti eller et annet forhold så unngå å skrive om det! Det betyr ikke at du ikke skal skrive om noe du kan, det betyr at hvis du ikke klarer å distansere deg fra stoffet så bør du finne noe du har et mer avslappet forhold til.

— Jeblad 19. feb 2006 kl.20:26 (UTC)

Allerede i utgangspunktet tar du feil. Objektivitet og nøyaktighet ser ut til å være en mangelvare på Wikipedia. Du er faktisk heller ikke objektiv, når du for eksempel snakker " om politiske ytterfløyer"

Hvem er i så fall "de politiske innerfløyer", ser du ikke sjøl din subjektivisme. Har du hørt om frosken i brønnen som tror at verden er det hullet han/hun ser i taket. Frosken får et problem når vannet i brønnen stiger, og horisonten blir stadig videre.

Objektivitet er ikke noe som henger i lufta eller som en får som en gudegitt gave fra FRP eller Høyre, eller fra densaks skyld fra RV/AKP eller andre. Dette er faktisk et moralsk spørsmål om rett eller galt også, den ideologiske retningen som tydeligvis har infisert sinnene til mange av de unge menneskene som skriver her, kjemper over hele kloden med militærmakt og våpen for sin "objektivitet". Denne retningen kan vi kalle "monopolkapitalismen". Jeg er kommunist, og ingen eller ingenting er "uhildet". Ikke engang de mest "objektive" beskrivelser i Høires gamle naziorgan: "Aftenposten". Jeg har også prøvd meg på forskning, ikke en gang der er de "helt objektive"

Vi skal forsøke å være objektive, så langt det er mulig, men det er aldr helt mulig, en har alltid seg sjøl med seg.

Glemmer en dette, da er en på ville veier.

NKP

Apropos politiske aviser!

Litt av et begrep! Er de andre da "a-politiske". Og så ramses det opp aviser på den såkalte "venstresida" samt naziavisen "Fritt Folk". Hva med alle de andre???????????

Ærlig talt.... Her må standarden heves mange hakk.........

Tenk litt over begrepet "politisk" hva er så motsatsen til "politisk" Det er vel ikke bare venstreorienterte aviser som er politiske? (Og Fritt folk?????)

VG, Dagbladet, Aftenposten, Adresseavisen, hva med dem! De er i aller høyeste grad "politiske" Dere har vel hørt om høyrepolitikk!

Friheten er ikke en politisk ukeavis, men en kommunistisk ukeavis! Basta!

Kjekt om du kunne indentere dine innlegg slik at det ble lettere for andre å følge med på hva du skriver.

Jeg vil ellers gjøre deg oppmerksom på at brukere på Wp er vant med at uttalelser noen ganger er på feil side av god takt og tone. De fleste ser gjennom fingrene med slikt men det bedrer ikke samarbeidsklimaet og fører lett til blokkering da et vist minimum er å forvente av debattanter.

Selv er jeg ikke med i hverken Høyre, FrP, eller forfekter noen ekstreme holdninger utover å være en smule hobbyanarkist. Den refererte brukeren på ytterste venstre langside er en ytterst respektert bidragsyter med veldig klare holdninger som fører en overordentelig høy standard. I svært liten grad skriver vedkommende om politiske aktiviteter, stort sett bare når han blir spurt om råd i vanskelige saker. Jeg vil anbefale deg å gjøre det samme.

— Jeblad 19. feb 2006 kl.20:58 (UTC)

Med politisk avis mener vi aviser som gis ut av et parti. At andre aviser også har sin profil og sitt politiske ståsted er en annen sak, de er kommersielle produkter og ikke partiorganer. Cnyborg 19. feb 2006 kl.20:59 (UTC)

Kjære deg.

Å skrive på dette forumet er i seg sjøl en "politisk aktivitet". Jeg gjør så godt jeg kan med datautstyret. Jeg er en ganske gammel mann, men ikke "mett av dage". For inntil ca. 5 år siden, hadde jeg knapt sett en datamaskin. Jeg er helt enig i at god takt og tone er viktig.......... "En smule hobbyanarkist", ja det høres veldig ekstremt ut.........Vel, kanskje dere burde tenke over "politiske aviser". Sjøl om ORKLA ikke er et politisk parti, driver de med politisk virksomhet. Ser man Dagbladet, kan man vel undres på om Pornoindustrien er politisk også. Og sjølsagt er den det. Friheten er i hvert fall en kommunistisk avis, full av meget gode politiske analyser etter min "subjektive" vurdering og mitt "objektive" ståsted pr. dato. Kommersielle produkter er forresten også politiske, og brukes i stort monn i partipolitisk virksomhet. Jeg vil presisere at "ytterste venstre langside" høres ikke betryggende ut for meg.... Akp/rv har aldri sett på NKP som sine venner.............Tvertom....De har basert hele sin eksistens på å få folk til å tro på myten om at NKP var passé på 50-tallet.

Men passé er ikke NKP.

Ha en fin kveld! NKP

Tror nok artikkelen blir bra men det er en del regler om hvordan ting skal være som er litt vrange inntil en ser hvorfor og hvordan. Friheten er bare en av mange aviser og vi ønsker å slippe å kategorisere aviser utfra nyanser i politisk ståsted. bruken av et forholdsvis stramt vokabular vil også gjøre en del automatisert redigering mulig, derfor tenderer en nok til å håndtere alle bidrag i samme formen. Sagt på en småslem måte så kan en vel si at vi er nokså konservative i valg av fremstilling!

Jeg vil tro du har særdeles mye å bidra med på Wp, ikke minst i å beskrive hendelser utfra deres ståsted. Dette er nok ofte et divergerende syn sett fra majoriteten men like fullt et syn som bør komme til uttrykk. Vær imidlertid ytterst korrekt med å påføre hvorfor din mening er divergerende og hva dette representerer. I denne sammenheng er referanser veldig bra for det gjør det mulig å etterprøve hva som blir påstått. I så måte så gjelder det at det debatterte tillegget i artikkelen henviser til en referanse. Dette indikerer at påstandene bygger på denne referansen. Det er altså ikke Friheten som kommer med opplysnningene men referansen. Om opplysningene er feil så er det derfor denne kilden som blir diskreditert, ikke Friheten.

Jeg vil foreslå at du lar disse punktene som det er strid om ligge for øyeblikket. En av de tingene denne artikkelen kunne trenge er en skikkelig historikk. Kanskje du kunne skrive en slik? Det første året synes å være overordentelig intressant men det mangler i noe omfang i artikkelen. Av andre ting som hadde vært aktuelt er bakgrunnen for at det ble syslet med rettsak mot Arbeideren i 1945.

— Jeblad 19. feb 2006 kl.22:04 (UTC) Huff! Her var det mye "Høyre-skabb".

NKP fortsatt et politisk alternativ

Følgende er en uttalelse fra NKPs sentralstyre datert 1/9-99. Den er å finne på [1]

Aftenposten har 1/9-99 et oppslag om at Norges Kommunistiske Parti (NKP) skal har mottatt pengestøtte fra "Moskva", bl.a i perioden - 1978 -1990. Meldingen skriver seg fra Sven G. Holtsmark ved Institutt for forsvarsstudier.

Vi i NKPs nåværende ledelse har innehatt våre verv etter den aktuelle tidsperioden. Vi har heller ikke konkret kjennskap til de påståtte transaksjonene. I Aftenpostens oppslag heter det for øvrig at "bare en svært begrenset krets" skulle har vært involvert. Men under enhver omstendighet finner vi dette oppslaget høyst urimelig. Som aktive NKP-medlemmer har vi aldri sett noe til disse midlene, og alle med et minimum av kjennskap til NKP-miljøet vet at partiøkonomien var ytterst anstrengt i den omtalte perioden. De små utgiftene og den enkle standarden på våre lokaler osv. var alltid basert på bidrag og stor dugnadsinnsats fra partimedlemmer og sympatisører. Hvor Holtsmarks pengebeløp har tatt veien vet vi ikke. Det er heller ingen identitet mellom "pengebevilgninger" og mottak penger. Mon tro Institutt for forsvarsstudier er spesielt troverdig som informasjonskilde i denne politiske sammenheng? Vi konstaterer at Holtsmarks rapport også inneholder kritikk av Lund-kommisjonen. Dette styrker mistanken om at han har bestemte politiske ærend.

For øvrig er påstanden ikke av ny dato. Sist dukket de opp i VG midt under Lund-kommisjonens avsløringer og høringer i 1996/97. (En observant tilskuer la kanskje merke til at heller ikke Lund-kommisjonen gikk forsvarets etterretning og stay-behind skikkelig på klingen.)

Denne gangen faller oppslaget i tid sammen med forestående lokalvalg, der NKP stiller liste i over halvparten av fylkene og er aktive i skoledebattene. De sentrale mediene forsøker riktignok nærmest konsekvent å tie våre kandidater og våre politiske alternativer. Aftenposten velger tydeligvis å servere kaldkrigsvinkling av NKP, i stedet for en noenlunde objektiv omtale av partiets aktuelle politikk på ulike saksområder, nasjonalt som internasjonalt. Da er vel motivet - nå som før - å svekke monopolkapitalens farligste potensielle motstandere.

Vi nekter selvsagt ikke for å ha deltatt i internasjonalt samarbeid over landegrensene med søsterparti og solidaritetsbevegelser. Og internasjonalismen må fortsette. I denne sammenhengen er det betimelig å påpeke at hjelp og støtte har blitt utvekslet begge veier. F.eks har NKP ytt hjelp til CUBA i samband med arbeiderbrigader. Vi nevner i fleng også støtten til Namibia, Chile, Palestina, Vietnam, Kampuchea, Nicaragua Korea (Røde Kors), Sør-Afrika, Øst-Timor, kvinne, freds og miljøbevegelser m.m.

Dersom Holtsmarks utspill hadde vært et ledd i et generelt oppgjør med finansieringen av partipolitisk arbeid og annen organisasjonsvirksomhet, ville vi ha sett det som et positivt bidrag til en viktig debatt. F.eks vet vi at AUF mottok økonomisk støtte fra USAs CIA. Vi vet at de borgerlige partier mottar veldige beløp fra det private næringsliv. Men Holtsmark brukes tydeligvis i et spesielt øyemed.

Vi er stolte av partiets ærerike historie, og vi fortsetter å kjempe for fred, demokrati og sosialisme. At enkelte medier foretrekker å vandre videre i den kalde krigs spor leder oss til følgende spørsmål: Er det fortsatt slik at den "herskende klasse frykter det "kommunistiske spøkelse"?

NKPs sentralstyre 1/9-99.

Kjell Underlid og Per Lothar Lindtner

Frihetens medarbeidere Knut Holm og Jan Erik Tiller har fått dokumentert at de har blitt overvåket til 1995 og 1996.

http://www.geocities.com/nkpmn/tekstarkiv/UlovligOvervaaket.html

Pengestøtte fra Moskva

Det bør sannsynliggjøres at følgende redigering er korrekt [2] hvis den skal passere. At noen mener at andre kilder er feil betyr ikke at det er argumentasjon god nok til å fjerne referanser. Hvorfor er det feil? Hva andre kilder finnes? — Jeblad 14. sep 2006 kl. 20:29 (UTC)

At de som mener at kilden er feil er part i saken gjør ikke saken enklere. Jeg har snakket med personer som har forsket på emnet og de sier rett og slett at de ikke vet, men de vet at alle involverte nekter for at slik støtte har funnet sted. Jeg ser at de har fått inn Holtsmark's bok på det lokale UB - jeg tar meg en tur innom en dag og sjekker ut denne. Men - sålenge denne kilden fra et anerkjent institutt sier dette, så bør denne nevnes iartikkelen. Mortendreier 14. sep 2006 kl. 21:52 (UTC)

Så lenge dem ikke vet med sikkerhet, er det heller ikke riktig at det skal stå på Wikipedia. Inntil det er avklart bør det helt klart taes bort. Dette hadde ikke skjedd om det hadde vært snakk om de borgerlige partiene. Wsimila

krav om referanser

Kravene om referanse til denne artikkelen går fulstendig over alle støvleskaft Mange av de fakta som går fram av artikkelen er vel kjent, og bør ikke kreve ytterligere referanse,(f. eks. at Friheten ble startet under krigen og var dagsavis fram til 1967) . --Vindheim 10. des 2006 kl. 20:50 (CET)

Alle påstander som settes fram i Wikipedia må kunne underbygges med referanser. At Friheten ble startet under krigen og var dagsavis fram til 1967 vil jeg tro for 90% av det norske folks vedkommende ikke er "velkjent". Linuxboksen

Skal logikken til Linuxboksen følges bør det vel også dokumenteres når man skriver hvor mange innbyggere Belgia har eller når Roald Amundsen ble født. Problemet er bare at da blir Wikipedia ikke annet enn referanser. Jeg tror imidlertid ikke dette er stedet å diskutere dette, men jeg vil forsøke å formulere noe til Tinget. For denne kveruleringen fører ikke noen vei.--Pungmose 26. jan 2007 kl. 01:11 (CET)

I artikkelen er det angitt kilder, ikke minst Friheten selv. Om leserne er så late at de ikke gidder gå til de kildene så er det deres problem, ikke vårt. Jeg mener derfor at Vindheim og Pungmose har rett og Linuxboksens tolkning vil være helt urimelig. Henviser man til relevante bøker/nettadresser hvor man finner informasjonen så holder det. Ulf Larsen 19. feb 2007 kl. 12:33 (CET)

Grunnleggelsesmåned/dato

Jeg endret grunnleggelsesmåneden til september, noe som har blitt endret tilbake. Kilde på at det var i september: http://nkpmn.org/Historiesidene/tyskeokkupanter/DeIllegaleAvisene.html

Bla ned til Friheten, hvor det reffereres til Norsk Krigsleksikon: Vi siterer Norsk krigsleksikon (Cappelen, Oslo 1995): "Friheten", illegal avis utgitt av NKP. Avisen ble startet i september-oktober 1941 og utkom til frigjøringen. Ukeavis til 1944, deretter sjeldnere, inntil frekvensen steg de 2 siste månedene av krigen. Opplaget var høsten 1944 ca. 20 000. Totalopplaget under krigen er beregnet til 2 millioner eksemplarer. Friheten ble først stensilert. Fra august 1942 ble avisen trykt hos Kai Møller på dennes boktrykkeri i Drammen, fra begynnelsen av 1945 flyttet til et annet trykksted i byen. Hovedansvarlig for avisdriften var Finn Pettersen.

Fra august 1942 hadde "Friheten" undertittelen "Kamporgan for norske patrioter", og fungerte reelt som hovedorgan for NKP. Da "Alt for Norge" i februar 1944 overtok som hovedorgan, fikk "Friheten" undertittelen "De fagorganisertes kamporgan". Redaktør var Christian Hilt (1941-42), Ola Hofmo (1942), Kåre Selnes (1942-43) Jul Kvale (1943-44) og Adelsten Haugen og Otto Sommerstad (1944-45). Etter frigjøringen ble Friheten navnet på NKPs hovedorgan.

Ut fra det, ble avisa grunnlagt i september 1941, og senest i oktober. Avisa Friheten har i planene at avisa skal digitaliseres, noe som vil gi en endelig bekreftelse med dato/måned i 1941. Inntil videre er det ifølge Norsk Krigsleksikon september. Kilden for august er en innholdsanalyse av avisa utført av en skoleelev eller liknende, men det må vere feilaktig.

--Petterthg 28. des 2010 kl. 17:51 (CET)

I Hans Luihn: De illegale avisene (Universitetsforlaget 1960) heter det: «Tidspunktet når Friheten startet er noe usikkert. Sannsynligvis kom det første nr. ut i okt. 1941. Krigstrykks[amlingen] har nr. 3, for 25. nov. 1941.» (Note 52, side 275.) Hilsen GAD 15. jan 2011 kl. 22:38 (CET)

Opplagstall

En IP har lagt inn noen opplagstall fra perioden 1991 - 2011:

1. Jeg sletta innlagte tall for 2011 i tallrekka og grafen, - året er jo bare påbegynt, og vi spår ikke opplagstall i forkant, vi oppgir i etterkant, etter telling...
2. Det går ikke fram om det er trykt opplag, nettotall eller hva? Siden noen av tallene er «runde» kan det tyde på stipulerte tall, anslåtte tall eller trykt opplag. Siden de inngår i samme tallrekke og graf som tallene fra 1970-1990 bør de være sammenlignbare.
3. Det trengs kilde for disse nye tallene. Ser ut til å være Frihetens egne nettsider? Må uansett lages ref.
4. Jeg flytta grafen under tallrekkene, ellers blir det kronglete på mindre skjermer. Kimsaka 15. apr 2011 kl. 17:44 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Friheten. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20070308001101/http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f5.html til http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f5.html
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20070308001101/http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f5.html til http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f5.html

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 20. jul. 2017 kl. 16:47 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Friheten. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20110516222116/http://www.friheten.no/nb/om-friheten.html til http://www.friheten.no/nb/om-friheten.html
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20110830030015/http://www.nordiki.no/friheten.pdf til http://www.nordiki.no/friheten.pdf

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 29. jul. 2017 kl. 21:44 (CEST)