Illegale aviser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Illegale aviser er aviser som blir fremstilt og distibuert i hemmelighet. De oppstår på grunn av sensur eller andre innskrenkninger av ytringsfriheten. Illegal presse har eksistert like lenge som boktrykkerkunsten. Begrepet referer i Norge som regel til aviser som ble lagd ulovlig under den den andre verdenskrig.

Illegale aviser under okkupasjonen av Norge[rediger | rediger kilde]

Generelt[rediger | rediger kilde]

Det ble laget mange illegale aviser i Norge under krigen. Variasjonen var stor. Noen besto bare av et dårlig stensilert ark, andre ble trykket i et opplag. Noen konsentrerte seg om nyhetsformidling, andre var organer for politiske partier som vervet eller utdannet motstandsfolk, mens noen bare oppfordret til kamp. En norsk pamflett skrev utelukkende for å veilede sabotører. En av de mest kjente illegale avisene var London-Nytt.

Avisene var provisoriske, dårlig trykket og med et enkelt oppsett. Til tross for dette var leserkretsen svært stor, og arkene gikk fra hånd til hånd. Radio var den desidert viktigste nyhetskanalen. En engelsk radio sendte hver dag en spesiell sending med nyheter, taler og dikt på norsk. Disse sendingene var spesielt rettet mot de menneskene som skrev illegale aviser. Dikt ble til og med lest opp slik at dets tegnsetting, linjeskift og lignende tydelig kom frem.

Harde straffer[rediger | rediger kilde]

Både de som ble tatt og arrestert for å trykke slike aviser, og de som leverte dem ble ofte dømt til døden eller de ble sendt til fangeleirer rundt om i Europa. Men de som leverte avisene ble i tillegg utsatt for tortur for at de skulle fortelle hvor avisene ble trykt, og på den måten kunne Gestapo og NS arrestere enda flere motstandsfolk som kjempet mot den tyske okkupasjonen. Til sammen har 212 nordmenn mistet livet etter å ha deltatt i farlige arbeidet. De illegale avisene ble av nazistene sett på som en av de sterkeste motkreftene til den tyske okkupasjonen og den nazistiske ideologien.

Historien[rediger | rediger kilde]

NKPs avis Alt for Norge nr. 9 1944. Enkel og primitiv, men blant de mest avanserte trykksakene motstandsbevegelsen klarte å lage.

Trolig kom den aller første illegale avisen ut i Bergen i 1940. For det meste innehold de tidlige avisene dikt og appeller som gjorde seg dårlig i det tyske diktaturet. De første distributørene trykket opp flygeblader som de leverte i postkassene til tilfeldige mennesker. Det meste illegale arbeidet begynte som amatørmessig og uorganisert arbeid. Det samme gjaldt for de illegale avisene.

Interessen og lesningen av illegale aviser blomstret rundt sensommeren 1941 da radioene ble inndratt. Det ble et stort behov for sannferdige nyheter og fakta om hva som foregikk rundt om i verden, og det var den rollen den illegale pressen fikk. Avisene tok med mer fakta og nyheter enn det de hadde gjort før.

Tyskerne kontrollerte det meste av kommunikasjonsmediene ved å innføre sensur. De avisene som kritiserte det tyske regimet fikk raskt en ny redaktør. Særlig hadde de avisene som støttet Norges Kommunistiske Parti (NKP) eller annen kommunistisk politikk det vanskelig. I november 1941 ble den første personen skutt for å ha lyttet til BBC på et ulovlig radioapparat og så spredde nyhetene. I november 1942 utstøtte Josef Terboven en hard forordning som ga dødsstraff for å fremstille, spre og motta illegale aviser.

Herlov Rygh fikk ansvaret for norsk illegal presse, og jobbet for å koordinere de mange små gruppene rundt om i landet. I begynnelsen av 1944 ble Petter Moen tilsatt av Hjemmefrontledelsen som den ene av to sjefer for de illegale avisene. Men i februar, kort tid etter, ble Moen arrestert av Gestapo.

I februar 1944 var det en stor opprulling som fikk store konsekvenser for den illegale pressen. Det nazistiske regimet hadde lenge skaffet seg informasjon ved hjelp av forhør, angivere og infiltratører. Mange mennesker ble arrestert og aviser avslørt. I ukene og månedene som fulgte ble det vanskelig for de som var igjen å fortsette å gi ut avisene. Mange aviser gikk dukken, men gjennom iherdig innsats stablet den illegale pressen på bena igjen. Illegale aviser ble gitt ut like til krigens slutt den 8. mai da den legale pressen kunne ta over. Regjeringen i Norge vedtok da at pressen måtte frigjøres og forbedres for bedre å kunne tjene det norske folk.

Sitat Det er av almen interesse at der kan bli skapt den best mulige nyhetsformidling til det norske folk, men det kan ikke sees som en rettferdig og demokratisk ordning at de aviser som er utkommet under okkupasjonen med nazimyndighetenes og tyskernes samtykke får et faktisk fortsatt monopol på avisutgivelse, etter at de lovlige norske myndigheter igjen er trådt til, blant annet fordi disse aviser er de eneste som er i besittelse av papir og materiell. Det kan derfor bli nødvendig med særskilte tiltak for å sikre at nyhetsformidlingen kommer i gang på en bredere fellesskapsbasis, ved norsk initiativ og ledelse. Sitat
Veiledning for bistand til avisdrift m.v.for I-offserer ved distriktskommandoer. London 23.11.1944

De menneskene som hadde jobbet med illegale aviser spilte så en viktig rolle når det gjaldt og på nytt bygge opp en selvstendig presse.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]