VM i fotball 1990 ble arrangert i Italia. Det ble vunnet av Vest-Tyskland, som slo Argentina 1-0 i en finale mellom forrige VMs to finalister. Denne gangen med motsatt utfall.
Med sin tredje tittel (og tre andreplasser) ble Tyskland tidenes mestvinnende nasjon i VM, inntil Brasil vant sitt 4. mesterskap i 1994. Tysklands manager, Franz Beckenbauer, ble den andre spilleren, etter Mário Zagallo, som ble verdensmester både som spiller (i 1974) og som manager.
Turneringsformatet var uendret fra 1986: 24 kvalifiserte lag spilte i seks grupper à fire lag. 16 lag gikk videre til cupsluttspillet: de to beste lagene i hver gruppe pluss de fire beste tredjelagene.
VM ble innledet med en overraskelse. Tittelforsvareren Argentina tapte 0-1 for Kamerun i åpningskampen. Kamerun ble mesterskapets store overraskelse, de ble den første afrikanske nasjonen som gikk til kvartfinalen, hvor de tapte 2-3 på overtid for England etter å ha ledet 2-1. Kameruns Roger Milla, som gjorde comeback spesielt for VM, ble en internasjonal superstjerne i en alder av 38, lenge etter at toppspillere vanligvis legger opp.
Argentina kom sterkt tilbake etter tapet, og gikk helt til finalen. På vei til finalen slo de ut Brasil i åttendedelsfinalen, og i semifinalen ble de første lag som scoret mot Italia, da de vant på straffekonkurranse, da stillingen etter ekstraomgangene var 1-1.
Italieneren Salvatore Schillaci ble toppscorer med seks mål, ett mål i hver kamp han spilte. 'Toto' hadde faktisk bare spilt én kamp for Italia før VM.
I Norge ble flere av kampene sendt uten kommentatorer fordi NRK var i streik. I 1990 startet streiken 02.00 natt til tirsdag 19. juni, og den varte i 25 dager.[1]
- Stadio Olimpico, Roma – 81 000
- Stadio San Paolo, Napoli – 74 000
- Stadio Delle Alpi, Torino – 68 000
- Stadio San Nicola, Bari – 56 000
- Stadio Artemio Franchi, Firenze – 41 000
- Stadio Giuseppe Meazza, Milano – 75 000
- Stadio Luigi Ferraris, Genova – 35 000
- Stadio Renato Dall'Ara, Bologna – 39 000
- Stadio Marc'Antonio Bentegodi, Verona – 42 000
- Stadio Friuli, Udine – 38 000
- Stadio Sant'Elia, Cagliari – 40 000
- Stadio Della Favorita Palermo – 36 000
I åttedelsfinanelene spilte de fire gruppetreerne mot fire gruppevinnere, mens de to gjenværende gruppevinnerne møtte to gruppetoere. De gjenværende fire gruppetoerne ble satt opp mot hverandre.
Åttendedelsfinaler[rediger]
23. juni 1990
23. juni 1990
24. juni 1990
24. juni 1990
25. juni 1990
25. juni 1990
26. juni 1990
26. juni 1990
30. juni 1990
30. juni 1990
1. juli 1990
1. juli 1990
3. juli 1990
4. juli 1990
Bronsefinalen[rediger]
7. juli 1990
8. juli 1990
- For første gang ble begge semifinalene avgjort på straffesparkkonkurranse.
- Dette verdensmesterskapet har rekorden for færrest scorede mål per kamp.
Finalerekorder:
- For første gang nådde et land finalen i tre VM på rad: Tyskland hadde allerede tapt finalene i 1982 og 1986. Denne prestasjonen er senere gjentatt av Brasil i 1994, 1998 og 2002 med enda bedre resultat, to VM-titler på tre finaler.
- Argentina og Vest-Tyskland spilte også finalen i forrige VM, den gang med Argentina som vinner.
- For første gang ble mer enn en spiller utvist i en VM-finale: To argentinske spillere fikk det røde kortet av dommer Edgardo Codesal.
- For første gang scoret det tapende laget ingen mål. Tyskland vant på et straffespark i det 85. minutt, scoret av Andreas Brehme etter en mye omdiskutert felling av Rudi Völler.
- Dette var det siste verdensmesterskapet tre av nasjonene deltok som politiske enheter: Vest-Tyskland ble gjenforent med DDR kort tid etter mesterskapet, Tsjekkoslovakia ble delt i Tsjekkia og Slovakia, og Sovjetunionen ble delt opp i flere republikker etter kommunistregimets sammenbrudd.
Italia
Vest-Tyskland ((3. tittel))
Argentina
England
Uruguay
Irland
Romania
Spania
Jugoslavia (e.e.o)
Brasil
Nederland
Tsjekkoslovakia
Costa Rica
Belgia
Kamerun
Colombia
Tomas Skuhravy
