Santiago Carrillo

Santiago Carrillo
Født	Santiago José Carrillo Solares; 18. jan. 1915; Gijón
Død	18. sep. 2012 (97 år); Madrid
Beskjeftigelse	Politiker, skribent
Far	Wenceslao Carrillo
Barn	José Carrillo
Parti	Partido Comunista de España (1936–1985); Workers' Party of Spain – Communist Unity (1985–1991)
Nasjonalitet	Spania
Utmerkelser	Hijo Predilecto de Gijón (2010)
	Generalsekretær i Partido Comunista de España
	1960–1982
Forgjenger	Dolores Ibárruri
Etterfølger	Gerardo Iglesias
	Signatur
	Santiago Carrillo på Commons

Santiago José Carrillo Solares (født 18. januar 1915, død 18. september 2012) var en spansk politiker som var generalsekretær i Partido Comunista de España (PCE) mellom 1960 og 1982. Han var fra slutten av 1960-tallet en viktig talsperson for eurokommunisme^[10] og demokratisk sosialisme, og kritisk til Sovjetunionen.^[11]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Ungdomsår[rediger | rediger kilde]

I 1932 ble han med i eksekutivkomiteen i den sosialistiske ungdomsorganisasjonen Juventudes Socialistas de España (JSE) og han ble redaktør av Renovación, som var organisasjonens avis.^[12]

Carrillo tilhørte den mest radikale fløyen i organisasjonen. I 1933 ble han generalsekretær i Juventudes Socialistas de España, en post han beholdt fram til organisasjonen som et ledd i enhetsfrontsstrategien slo seg sammen med ungdomsorganisasjonen til PCE, Unión de Juventudes Comunistas de España (UJCE) i 1936.^[13] Den nye organisasjonen fikk navnet Juventudes Socialistas Unificadas (JSU) og Carillo fortsatte som generalsekretær.

Den andre republikken og den spanske borgerkrig[rediger | rediger kilde]

Fra oktober 1934 til februar 1936 ble han satt i fengsel, på grunn av hans ivrige deltakelse i de mislykkede venstreorienterte kupp i 1934. Carrillo var på denne tiden medlem av den nasjonale revolusjonære komiteen i Spania.^{[trenger referanse]}

Etter utbruddet av den spanske borgerkrigen, bestemte han seg for å slutte seg til det spanske kommunistpartiet. Den 7. november 1936 ble Carrillo valgt ut til bystyremedlem for den offentlige orden i Madrids forsvarsråd, som fikk den øverste makten i den beleirede hovedstaden Madrid, etter at den spanske regjeringen forlot byen.^{[trenger referanse]}

I løpet av hans periode som bystyremedlem ble flere tusen mennesker fengslet, både militære og sivile, dette var inkludert både menn, kvinner og barn, som ble drept av kommunistiske grupper i Paracuellos-massakren som fant sted på Paracuellos del Jarama og Torrejón de Ardoz. Dette var den største massakren som ble utført innen den republikanske sektor under hele den spanske borgerkrigen.^{[trenger referanse]}

Carrillo har gjennom hele livet sitt, sterkt benektet ethvert kjennskap eller deltakelse til noen av disse massakrene i henhold til sine personlige memoarer, men mangfoldige og pålitelig beviser viser stort personlig engasjement fra Carrillo i massakrene som hovedsakelig ble begått av flere kommunistiske elementer.^{[trenger referanse]}

Forholdet til Sovjetunionen[rediger | rediger kilde]

I august 1948 fikk Carrillo personlig møte den sovjetiske statslederen Josef Stalin. Carrillo ble generalsekretær i Spania i løpet av 1960 da han erstattet den tidligere generalsekretæren Dolores Ibárruri. I 1968, da Sovjetunionen invaderte Tsjekkoslovakia, begynte Carrillo å distansere sitt kommunistparti fra Moskva.^[14]

Etter Francos død[rediger | rediger kilde]

Carrillo returnerte i all hemmelighet til Spania i 1975 etter at Francisco Franco døde i november dette året. Han ble arrestert av det spanske politiet med en gang han kom tilbake til Spania, men deretter løslatt i løpet av noen få dager.^{[trenger referanse]}

Carrillo ble valgt inn til den spanske kongressen som varamedlem til underhuset i det spanske parlamentet da han representerte Madrid distrikt i det første demokratiske valget i 1977. Carrillo ble gjenvalgt ved valgene i 1979 og 1982, men han ble tvunget til å forlate sin stilling som partileder den 6. november 1982, på grunn av de partiets dårlige valgresultat ved parlamentsvalget i 1982.^{[trenger referanse]}

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Santiago Carillo: I morgen: Spania! - Lederen for det spanske kommunistpartiet i samtale med Regis Debray og Max Gallo (Pax, 1974) ISBN 82-530-0778-7

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Munzinger Personen, oppført som Santiago Carrillo, Munzinger IBA 00000014415, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 10888, oppført som Santiago Carrillo^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Каррильо Сантьяго, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ El País, «Muere Santiago Carrillo», besøkt 18. september 2012^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.publico.es, besøkt 12. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Santiago Carillo Solares. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 11. mars 2017 fra https://snl.no/Santiago_Carillo_Solares.
^ Gidske Andersson: Fra stalinisme til sosialdemokrati? - Politiske strømninger i Sør-Europa (Fabritius, 1979) ISBN 82-07-00433-9, s. 116
^ Santiago Carillo: Memorias (Planta, 1993) ISBN 84-08-01049-2
^ Spania 1936-1939: Folket i krig mot fascismen - ein marxistisk analyse (Oktober, 1976) ISBN 82-7094-134-4, s. 148
^ Gidske Andersson: Fra stalinisme til sosialdemokrati? - Politiske strømninger i Sør-Europa (Fabritius, 1979) ISBN 82-07-00433-9, s. 112-113

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Santiago Carrillo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Santiago Carrillo – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Santiago Carrillo Solares på Internet Movie Database
(en) Santiago Carrillo Solares hos The Movie Database

[hash-e3f7e60fd57a19a620f403bcf0bc3c7519ed92fc-1] Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-427ee7be9755860014a850fd0fa9ab4ca53fc42f-2] Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c493dec1f4d205407912563635e73135eb0be2dd-3] Munzinger Personen, oppført som Santiago Carrillo, Munzinger IBA 00000014415, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-85621e130340551eda187b5ce2f8e32795ddefba-4] Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 10888, oppført som Santiago Carrillo^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-248e0491eb794be087f1f138cb03c809d738cd79-5] Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c220147aa94694758d52559c4beb54f738e1c11a-6] Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Каррильо Сантьяго, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-71bdafb9565f53e16c704647e7daa79ce4b3f3e2-7] El País, «Muere Santiago Carrillo», besøkt 18. september 2012^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-82136f8a98a4982f31e232ee983777c369136231-8] Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-0aac0bbfa3453e6b09fe5549a0b90ce008eb7dde-9] www.publico.es, besøkt 12. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[10] Santiago Carillo Solares. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 11. mars 2017 fra https://snl.no/Santiago_Carillo_Solares.

[11] Gidske Andersson: Fra stalinisme til sosialdemokrati? - Politiske strømninger i Sør-Europa (Fabritius, 1979) ISBN 82-07-00433-9, s. 116

[12] Santiago Carillo: Memorias (Planta, 1993) ISBN 84-08-01049-2

[13] Spania 1936-1939: Folket i krig mot fascismen - ein marxistisk analyse (Oktober, 1976) ISBN 82-7094-134-4, s. 148

[14] Gidske Andersson: Fra stalinisme til sosialdemokrati? - Politiske strømninger i Sør-Europa (Fabritius, 1979) ISBN 82-07-00433-9, s. 112-113

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]