Riftdalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Great Rift Valley.png
Great Rift Valley NASA.jpg

Riftdalen er et enormt geografisk system av forsenkninger og store sprekker som oppsto på grunn av at de afrikanske og arabiske kontinentalplatene beveget seg bort fra hverandre for omkring 35 millioner år siden. Oppsprekkingen fortsetter og om 50 millioner år vil Rødehavet kanskje trenge helt ned til det sørlige Afrika fra Etiopia.

Riftdalen inngår i et system som strekker seg 6 000 kilometer fra Syria til det sentrale Mosambik. Forsenkningens bredde varierer mellom 30-100 kilometer og dets dyp mellom noen få hundre meter til flere tusen meter.

Den nordligste delen av Riftdalen utgjøres av dalen omkring Jordanelva som flyter sørover gjennom Huladalen og Genesaretsjøen ned til Dødehavet. Sør for Dødehavet utgjøres riftsystemet av Wadi Arabah som avløses av Akababukten og Rødehavet.

Den sørlige enden av Rødehavet danner et brudd i Riftdalen. Adenbukta er begynnelsen på en østlig pedang som munner ut i Carlsbergsryggen og videre ut i Den sentralindiske terskelen i Det indiske hav. Innen Riftdalen skilte Arabiske halvøy og Afrikas horn fra hverandre, hang disse kontinentene sammen. Sørvest fra Djibouti fortsetter Riftdalen inn på det afrikanske kontinentet der den deler det etiopiske høylandet i to deler.

I Øst-Afrika deler Riftdalen opp seg i en østlig og en vestlig gren.

Det vestre Riftdalen rommer flere av Afrikas høyeste fjell: Virungafjellene, Mitumbafjellene og Ruwenzorifjellene. Dessuten rommer de Afrikas største og verdens dypeste sjøer – blant annet Tanganyikasjøen (opp til 1 470 meter dyp), Victoriasjøen, verdens nest største ferskvannsreservoar (regnes som en del av Riftdalen tross at sjøen egentlig ligger mellom de to riftgrenene) og de andre Store sjøene.

Riftdalen i Kenya er dypest nord for Nairobi. Forsenkningen mangler utløp mot havet, noe som gjør at sjøene der tenderer til å ha høyt saltinnhold ettersom fordampningen tar bort vannet men ikke mineralene i det. Magadisjøen i Tanzania består nesten helt av soda (natriumkarbonat) og Elementeitasjøen, Baringosjøen, Bogoriasjøen og Nakurusjøen er alle sterkt alkaliske. Den biologisk mangfoldet i Naivashashasjøen trenger tilførsel av ferskvann utenfra.

Den østafrikanske Riftdalen fortsetter å utvides, antagelig drevet av hotspoter i mantelen. Den geotermiske aktiviteten har gjort at litosfæren bare oppnår en tykkelse på 20 kilometer mot de normale 100 kilometer under jordens kontinenter. Innen noen få millioner år kommer trolig litosfæren til å sprekke opp og østre Afrika danne et egen kontinent med en ny midthavsrygg i mellom.

Gjennom den vulkanske aktiviteten og den store konsentrasjonen av hotspoter i området har det oppstått fjell som Kilimanjaro, Mount Kenya, Karisimbi, Nyiragongo, Meru og Elgon samt høysletta i Tanzania med den ennå aktive vulkanen Ol Doinyo Lengai.

I Riftdalen har mange betydelige antropologiske funn blitt gjort, særlig i Piedmont. Da de raskt eroderende høyslettene fyller forsenkningene med sedimenter har et miljø oppstått som meget godt bevarer levninger etter mennesker og dyr. Bein etter flere hominider, blant annet den såkalte Lucy som ble oppdaget av arkeologen Donald Johanson, et nærmest fullstendig skjelett etter en australopithecus.