Dinosaurer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dinosaurer (forløpere for fuglene)
Monterte skjeletter av Allosaurus og Stegosaurus
Monterte skjeletter av Allosaurus og Stegosaurus
Vitenskapelig(e)
navn
:
Dinosauria
Richard Owen, 1842
Norsk(e) navn: Dinosaurer
Hører til: Archosaurer,
Diapsider,
Krypdyr
Antall arter: ukjent
Habitat: Terrestriske
Utbredelse: Trias til kritt, til nåtid med etterkommere
Delgrupper:

Dinosaurer (fra gresk deinos, «fryktelig» og sauros, «øgle») er en gruppe krypdyr som dominerte landjorden i mesozoikum, i de geologiske periodene trias, jura og kritt, fra omtrent 230 til 65 millioner år før vår tid. Gruppen inkluderte de største landdyrene som har eksistert. Dinosaurene døde ut under den store kritt/tertiær-masseutdøingen.

Dagens fugler regnes for å være direkte etterkommere av små, kjøttetende dinosaurer. Tross navnet er ikke dinosaurene øgler, men en undergruppe av Archosauria (sammen med krokodiller og bl.a. flygeøgler).

Betegnelsen dinosaurer har også vært brukt om andre utdødde krypdyr, som for eksempel svaneøgler og flygeøgler, men disse tilhører andre krypdyrgrupper.

Geologisk historie[rediger | rediger kilde]

Det fantes store mengder dinosaurer på jorda gjennom mye av trias og hele jura- og kritt-perioden, men alle døde brått ut over hele planeten etter dette. Det har i årenes løp vært fremmet mange hypoteser, men den mest populær går ut på at de døde ut da en asteroide med en diameter på ca. 10-15 km kolliderte med jorda i det som nå er Chicxulub nær byen Progreso i Mexico.

Kollisjonen førte sannsynligvis til vulkanutbrudd og skogbranner. Aske fra disse, sammen med støv fra sammenstøtet, mørkla jorden i mange år og førte til katastrofale ringvirkninger på klimaet i de følgende ti tusen årene, i følge utregninger gjort etter analyser av heliumisotoper i sedimenter fra perioden. Et panel på 41 vitenskapsmenn konkluderte i 2010 med at et asteroidenedslag på Chicxulub er den beste forklaringsmodellen på masseutdøingen.[1][2]

Det tynne sedimentlaget som oppsto som følge av denne hendelsen danner et geologisk skille i tid kalt kritt-paleogen-grensen.

Fossilfunn[rediger | rediger kilde]

Forsteinede dinosaurbein må ha blitt funnet av mennesker i forhistorisk tid, og dette er kanskje opphavet til sagnene om drager. I Kina, der det har vært gjort mange fossilfunn av dinosaurer, brukes ordet «lūng» – drage om dinosaurer. Det første funnet av dinosaurbein i moderne tid ble gjort i Woodbury Creek i New Jersey i 1787, men ble ignorert av forskerne.

De første utgravede beina som ennå er bevarte, ble funnet i 1818 og finnes nå på Peabody Museum ved Yale University. Først på midten av det 19. århundret skjønte forskerne hvor gamle slike fossiler faktisk er, og innså hvor store noen av disse dyrene må ha vært. Dyrene fikk navnet dinosaurer, «skrekkøgler», og både navnet og størrelsen på fossilene satte fantasien i sving hos folk flest. Ikke minst ble det populært blant barn å lære om de store, fryktinngytende kjempene som levde for lenge siden.

I løpet av de siste hundre årene er det funnet fossiler fra flere hundre tusen arter av dinosaurer, men bare noen hundre av disse er grundig undersøkte; de andre har ikke engang fått navn.

Dinosaurer og fugler[rediger | rediger kilde]

Hodeskallen til Edmontosaurus

Det norske navnet dinosaur er forbeholdt utdødde krypdyr. Også det vitenskapelige navnet «Dinosauria» ble opprinnelig definert slik i 1842 av Richard Owen og har stort sett vært brukt på denne måten siden. En slik gruppe er imidlertid ikke en komplett naturlig gruppe, ettersom fuglene stammer fra dinosaurene. Dette har man visst i mer enn hundre år. Fuglene oppsto fra de små rovdinosaurer, og deres nærmeste slektninger, slik som Tyrannosaurus, er nærmere beslektet med fugler enn med Allosaurus, og Allosaurus står nærmere fuglene enn noen av dem står Triceratops. (Se også oversikten under dinosaurenes evolusjon og systematikk.)

I vanlig (Linnéisk) systematikk kalles en slik enhet som ikke omfatter alle etterkommere for en evolusjonær grad eller en parafyletisk gruppe. Innenfor kladistikk (en gren av systematikken) er slike parafyletiske grupper ikke tillatt, og man vil derfor av og til finne at begrepet «Dinosaurer» brukes om både dinosaurer og fugler, eller at begrepet «dinosaurer» ikke brukes i det hele tatt og erstattes av Pan-Aves eller Ornithodira (som også omfatter flyveøgler). Det finnes eksempler på begge deler i den taksonomiske litteraturen. Dette har imidlertid ingen konsekvenser for hverdagsspråket, der det fremdeles er like korrekt å snakke om dinosaurer.

Slektskapsforholdet mellom dinosaurer og fugler er i dag kjent i detalj takket være DNA-sekvensering og flere spektakulære fossilfunn der fjærdrakten til små rovdinosaurer er bevart. I Linnéisk tradisjon vil man si at «dinosaurer har gitt opphav til fugler», i kladistisk tradisjon at «dinosaurer omfatter fugler». Begge deler er forsåvidt like riktig, og valget mellom dem er et spørsmål om semantikk, ikke om systematikk.

Dinosaurenes evolusjon og systematikk[rediger | rediger kilde]

Saurischia-hofte

Dinosaurene var svært varierte: Noen var svært store, andre ganske små. De eldste dinosaurene var trolig tobeinte kjøttetere, men planteetere oppsto også tidlig i dinosaurenes evolusjon. Flere planteetende dinosaurer ble etter hvert helt eller delvis firbeinte. Det er funnet fossiler med delvis intakte skinn, som minner om krokodilleskinn, og noen av de mindre rovdinosauren hadde fjær. Fuglene utviklet seg fra en av disse gruppene i Jura.

Dinosauria deles vanligvis i ordenene Saurischia og Ornithischia. Navnene henspiller på et av de viktigste skillene mellom disse to, forskjellen i hoftestruktur. Medlemmene av Saurischia har såkalt «øgle-lignende hofter», mens Ornithischia har «fugle-lignende». Videre består Saurischia av to svært ulike grupper: Theropoda, tobeinte, hovedsakelig kjøttetende dinosaurer; og Sauropodomorpha, gigantiske planteetere.

Enkelte detaljer av dinosaurenes stamtre jobbes det fremdeles med. Men den følgende oversikten, som gjengir slektskapsforholdene mellom dinosaurer, fugler og noen andre krypdyr i hierarkisk skrivemåte, er rimelig godt akseptert:

Kanskje det mest omstridte temaet innenfor dinosaurenes systematikk er plasseringen av gruppene nærmest fuglene. En kontroversiell teori plasserer Oviraptosauria (av og til også Deinonychosauria) innenfor Avialae. Det vil i såfall bety at moderne fugler er nærmere i slekt med Oviraptor enn Archaeopteryx.

Vekselvarme eller jevnvarme?[rediger | rediger kilde]

En av de største diskusjonene om dinosaurene er diskusjonen om hvorvidt disse dyrene var vekselvarme eller jevnvarme. Den mest utbredte oppfatningen blant forskere er at de var vekselvarme dyr. Tilhengerene av denne teorien peker på at dinosaurene var reptiler, og at dagens reptiler er vekselvarme. Dinosaurene manglet også nesemuslinger, hvilket alle jevnvarme dyr er avhengige av for ikke å tørke ut når de avgir fuktighet under pusting.

Tilhengerne av teorien om at dinosaurene var jevnvarme, peker på at de antagelig var svært aktive dyr, hvilket er uvanlig for vekselvarme dyr. De store dinosaurene ville uansett ha holdt en relativt jevn kroppstemperatur, ettersom store dyr har for liten overflate i forhold til volumet til å kunne kjøles ned eller varmes opp raskt av omgivelsene, såkalt «gigantothermi».[3] Et annet indisium er kroppstemperatur hos fugler: Siden fugler er jevnvarme, er det rimelig å anta at i alle fall deres nærmeste slektninger blant dinosaurene var det. Undersøkelse av oksygenisotoper fra rovdinosaurene Tyrannosaurus og Giganotosaurus og enkelte fuglehoftedinosaurer viser tegn på varmblodighet, men ikke like kraftig som hos fugler, mens varaner fra de samme lagene ikke viser slike tegn.[4][5][6] En del små rovdinosaurer har vært funnet med rester av dunaktig fjærdrakt, og har trolig vært jevnvarme med høy kroppstemeratur, slik som fugler.

Denne diskusjonen åpner også for å diskutere om dinosaurer virkelig var krypdyr. Skjelettmessig er det mange dinosaurer som har mer til felles med dagens fugler enn krypdyr. Ett av kjennetegnene på krypdyr er at beina står ut til siden (derav krypdyr), mens dinosaurer hadde beina under kroppen. Slår man fast at dinosaurer var jevnvarme, vil man få problemer med å klassifisere dem som krypdyr dersom man basserer definisjonen av krypdyr på om de er vekselvarme.

Kjente dinosaurarter[rediger | rediger kilde]

Fossilfunn i Norge[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Dinosaurer i Norge

Det er også gjort funn av svaneøgler (som ikke er dinosaurer, men levde samtidig med dem):

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Myra MacDonald (March 4, 2010). «It's official: An asteroid wiped out the dinosaurs». Reuters. 
  2. ^ Schulte, Peter; Alegret, Laia; Arenillas, Ignacio; Arz, Jose A.; Barton, Penny J.; Bown, Paul R.; Bralower, Timothy J.; Christeson, Gail L.; Claeys, Philippe; Cockell, Charles S.; Collins, Gareth S.; Deutsch, Alexander; Goldin, Tamara J.; Goto, Kazuhisa; Grajales-Nishimura, José M.; Grieve, Richard A. F.; Gulick, Sean P. S.; Johnson, Kirk R.; Kiessling, Wolfgang; Koeberl, Christian; Kring, David A.; MacLeod, Kenneth G.; Matsui, Takafumi; Melosh, Jay; Montanari, Alessandro; Morgan, Joanna V.; Neal,Clive R.; Nichols, Douglas J.; Norris, Richard D.; Pierazzo, Elisabetta ; Ravizza, Greg; Rebolledo-Vieyra, Mario; Uwe Reimold, Wolf; Robin, Eric ; Salge, Tobias; Speijer, Robert P.; Sweet, Arthur R.; Urrutia-Fucugauchi, Jaime; Vajda, Vivi; Whalen, Michael T.; Willumsen, Pi S. (5 March 2010Feil datoformat). «The Chicxulub Asteroid Impact and Mass Extinction at the Cretaceous- Paleogene Boundary». Science, 327 (5970), s. 1214–1218. doi:10.1126/science.1177265. PMID 20203042. Besøkt 8. mars 2010. 
  3. ^ Paladino, F.V.; Spotila, J.R & Dodson, P. (1999): A blueprint for giants: modeling the physiology of large dinosaurs. The Complete Dinosaur. Bloomington, Indiana University Press. side 491–504. ISBN 0-253-21313-4.
  4. ^ Barrick, R.E. & Showers, W.J. (1994): Thermophysiology of Tyrannosaurus rex: Evidence from Oxygen Isotopes". Science no 265 (5169): side 222–224. doi:10.1126/science.265.5169.222. PMID 17750663. artikkel
  5. ^ Barrick, R.E. & Showers, W.J. (1999): Thermophysiology and biology of Giganotosaurus: comparison with Tyrannosaurus. Palaeontologia Electronica no 2 (2). artikkel
  6. ^ Barrick, R.E.; Stoskopf, M.K. & Showers, W.J (1999): Oxygen isotopes in dinosaur bones. The Complete Dinosaur. Bloomington, Indiana University Press. side 474–490. ISBN 0-253-21313-4.
  7. ^ Edwards, M.B., Edwards, R. & Colbert, E.H. 1978: Carnosaurian footprints in the Lower Cretaceous of Eastern Spitsbergen. Journal of Paleontology 52, 940-941.
  8. ^ Heintz, N. 1963: Dinosaur-footprints and polar wandering. Norsk Polarinstitutt, Årbok 1962, 35-43.
  9. ^ Hurum, J., Milan, J., Hammer, Ø., Midtkandal, I., Amundsen, H. & Sæther, B. in press: Tracking polar dinosaurs-new finds from the Lower Cretaceous of Svalbard. Norwegian Journal of Geology.
  10. ^ Lapparent, A.F. de 1962: Footprints of Dinosaur in the Lower Cretaceous of Vestspitsbergen-Svalbard. Norsk Polarinstitutt, Årbok 1960, 14-21.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]