Iguanodon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Iguanodons størrelse i forhold til et voksent menneske, de kunne bli 10 meter lange og 4,5 meter høye.
En Iguanodon hodeskalle.
Fotspor av Iguanodon, funnet på Svalbard i 1960. Avstøpning på Polarmuseet i Tromsø.
kloen på Iguanodons tommel, som trolig ble brukt til forsvar mot rovdyr.

Iguanodon er typisk for de tobente planteeterne som tok over etter sauropodene i starten av Krittperioden. de var noe av de mest vellykkede dinosaurene som fantes, det er funnet fossiler av skjeletter på alle verdens kontinenter. Ungene gikk på to ben, skjelett funn av Iguanodon-unger viser at frambena er kortere i forhold til de voksene. Dette var kanskje ungenes forsvar mot rovdyr. De voksne gikk rundt på fire ben, men hadde mulighet til å gå og løpe på to ben. Iguanodon vandret i flokker, det finnes avtrykk av fotspor i bergarter fra denne tiden. Noen ganger rullet de seg rundt i gjørma blant kjerringrokk-plantene, vi har også funnet avtrykk av huden deres.

Det som var spesielt for Iguanodon, var at den kunne tygge maten. De tidligere langhalsede planteeterne svelget steiner som de kunne male maten med, siden de ikke kunne tygge plantene. Iguanodon hadde et nebb som de brukte til å plukke planter og tenner bak som de malte den med før de svelget den. Magen deres var trolig også mer avansert og kunne bryte ned mat lettere. Det larakteristiske særtrekket for Iguanodon var den store kloen på den første fingeren (Tommelen). Vi vet at Iguanodon levde i flokk. I Bernissart, Belgia er det funnet en stor 'gravplass' med Iguanodon skjeletter. Kanskje ble disse tatt av en plutselig flom da de krysset et vassdrag, slik gnuene gjør den dag i dag.

Brikkene faller på plass[rediger | rediger kilde]

Den belgiske gruvearbeideren Jules Creteur, som fant de merkelige klumpene i gruven i Bernissart, tok dem med seg opp til overflaten og undersøkte dem. Han fant ut at det var biter av forstenet ben. Creteur hadde gravd seg gjennom bergartene i den forhistoriske fjellskjeden og funnet gropen med Iguanodon-gravplassen som var fylt med sedimenter fra Krittperioden. Arbeidet i gruven ble stoppet. En gruppe fra Det naturhistoriske museum i Brussel ble tilkalt, og eksperter begynte å grave ut skjelettene. På tre år ble 39 Iguanodon-skjeletter fraktet opp til overflaten. Disse var for det meste komplette, i motsetning til de tidligere funnene som var gjort i England.

Den forskeren som er mest kjent for arbeidet som ble gjort i Bernissart, er Louis Dollo fra Det naturhistoriske museet i Brussel. I 1882 begynte han å studere og rekonstruere skjelettene. I en bygning som en gang hadde vert et kapell, monterte han og medarbeiderne elleve av de mest komplette skjelettene i mest mulig naturlige stillinger, en jobb som tok ca. 30 år. Dollo trodde at Iguanodon gikk rundt på bakbena, til forskjell fra dagens iguana-øgle. Han fant ut at at det var Iguanodon-øgler i to forskjellige størrelser. Han trodde det kunne være to forskjellige arter, eller at det dreide seg om hanner og hunner av en og samme art. Nå tror vi at den første forklaringen er riktig: Det er flere forskjellige Iguanodon-arter.

I 1960 ble det funnet fotspor av noe man trodde var Iguanodon på Svalbard. Man har i senere tid funnet ut at dette er en ennå ukjent slektning av arten.