Gigantothermi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hvithai er stor nok til å holde en jevn kroppstemperatur på tross av at den er vekselvarm.

Gigantothermi er en form for jevnvarmhet eller varmblodighet som skyldes at dyret er stort. Virkelig store dyr med kroppsvekt på flere ton vil ha så stort volum i forhold til overflate, at temperaturen i omgivelsene vil ha liten innvirkning på kroppens kjernetemperatur. Dette vil gjøre at dyr som mangler fysiologiske mekansmer for å holde en gjevt høy kroppstemperatur likevel vil være gjevnvarme i kraft av sin størrelse.[1] Uttrykket brukes først og fremst i forbindelse med dinosaurer.[2][3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Spotila J.R. & Standora, E.A. (1985): Environmental constraints on the thermal energetics of sea turtles. 'Copeia no 3: side 694–702
  2. ^ Paladino, F.V.; Spotila, J.R & Dodson, P. (1999): A blueprint for giants: modeling the physiology of large dinosaurs. The Complete Dinosaur. Bloomington, Indiana University Press. side 491–504. ISBN 0-253-21313-4.
  3. ^ Spotila J.R., O’Connor, M.P., Dodson, P. & Paladino, F.V. (1991): Hot and cold running dinosaurs: body size, metabolism and migration. Modern Geology no 16: side 203–227