Den sørafrikanske grensekrigen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
South African Border War
Konflikt: Den kalde krigen (indirekte)
Borgerkrigen i Angola (relatert)
Ratel 90 armyrecognition South-Africa 008.jpg
Sørafrikanske Sandock-Austral Ratel-stridsvogner under slaget ved Cuito Cuanavale.
Kartet under viser krigens operasjonsområde.
Dato 1965–89
Sted Namibia, Angola og Zambia
Resultat Alle utenlandske styrker trekkes ut, Namibia blir selvstendig og borgerkrigen i Angola forverres. Bidro også til apartheids fall.
Stridende parter
Angola Angola
Cuba Cuba
SWAPOs flagg SWAPO
Zambia Zambia
Støttet av:
Sovjetunionen USSR
Øst-Tyskland DDR
ANC-flagg ANC (Umkhonto we Sizwe)
Frontlinjestatene
Sør-Afrikas flagg Sør-Afrika
UNITAs flagg UNITA
Støttet av:
USA Amerikas forente stater
Argentina Argentina
Kommandanter og ledere
Angola Agostinho Neto
Angola José Eduardo dos Santos
Angola Iko Carreiro
Cuba Fidel Castro
Cuba Arnaldo Ochoa Sánchez
Cuba Leopoldo Cintra Frías
SWAPOs flagg Sam Nujoma
Zambia Kenneth Kaunda
Sør-Afrika Balthazar Johannes Vorster
Sør-Afrika Marais Viljoen
Sør-Afrika Pieter Willem Botha
Sør-Afrika Magnus de Merindol
Sør-Afrika Constand Viljoen
Sør-Afrika Johannes Geldenhuys
UNITAs flagg Jonas Savimbi
Styrker
Angola ~200 000
SWAPOs flagg Ukjent
Cuba 55 000 i 1988 (høyeste antall), ~377 000 soldater totalt, 1000 stridsvogner og 50 fly.
ZambiaANC-flagg Ubetydelig
Sør-Afrikas flagg 20 000 i 1988, hæren hadde under krigen totalt 500 000 mann
UNITAs flagg ~90 000
USA 1500
Tap
Angola 36 000+ soldater, 500 000+ i hele borgerkrigen
Cuba 2 077-10 000
Namibia 11 000+ soldater, ~20 000+ totalt
Sovjetunionen ~54
Sør-Afrikas flagg ~2300
UNITAs flagg ~50 000
South Africa Border War Map.png
Flag of Cuba.svg
Flag of Angola.svg
Flag of South-West Africa People's Organisation.svg
Bandeira da FNLA.svg
Flag of South Africa (1928-1994).svg
SWAPO and SA operations 1978-1980, Angola civil war.png
Flag of UNITA.svg
Den sørafrikanske grensekrigen
1965-1989
Borgerkrigen i Angola
1975-2002
Den namibiske selvstendighetskrigen
1966-1988
Quifangondo - Cassinga - Cuito Cuanavale - Huambo

Den sørafrikanske grensekrigen (engelsk: South African Border War; spansk: La Guerra de la frontera de Sudáfrica) eller den namibiske uavhengighetskrigen (engelsk: Namibian War of Independence; spansk: La Guerra por la liberación nacional de Namibia) refererer til konflikten som fant sted fra omtrent 1965 til 1989 i det sørafrikanske mandatet Sørvest-Afrika – dagens Namibia, – Angola og den sørvestligste delen av Zambia mellom Sør-Afrika, som da var en stat dominert av hvite sørafrikanere av europeisk avstamning som offisielt praktiserte det rasistiske apartheid-systemet, og deres allierte, særlig den angolanske anti-kommunistiske opprørsgruppen UNITA ledet av Jonas Savimbi på den ene siden og den MPLA-styrte angolanske regjeringen og den namibiske nasjonalistiske sørvestafrikanske folkeorganisasjonen (SWAPO), med massiv støtte fra Fidel Castro Ruz' cubanske regime gjennom cubanernes intervensjon i Operasjon Carlota og materiell støtte fra USSR, på den andre. Flere andre land var indikerte involvert i krigen, for eksempel støtta Etiopia Angola, Norge SWAPO og Argentina Sør-Afrika. Krigen var på den måten en del av den kalde krigen hvor vest- og østblokkene sto mot hverandre, samtidig som ulike etniske grupper i Angola også sto mot hverandre.

Krigen i Namibia regnes fra 1966 (eller tidligere) til 1988 og var i stor grad en geriljakrig utkjempet av SWAPO og andre opprørsgrupper mot det sørafrikanske apartheidregimet. Sør-Afrika hadde administrert Sørvest-Afrika helt siden det var erobret fra Tyskland i første verdenskrig. Namibia fikk til slutt sin selvstendighet 21. mars 1990 og i de følgende valgene vant SWAPO 55 av de 72 setene i den namibiske nasjonalforsamlingen, noe som gjorde at de kunne utgjøre en nasjonal regjering.

Den sørafrikanske intervensjonene på UNITAs side i borgerkrigen i Angola varte fra krigens begynnelse og slutten av den angolanske selvstendighetskrigen i 1975, som resulterte i en stadig økende cubansk støtte til Angola fra til 1991, til 1989. Høydepunktet i denne krigen var det kontroversielle slaget ved Cuito Cuanavale i 1987–88. I trepartsavtalen fra 1988 mellom Angola, Cuba og Sør-Afrika ble det besluttet at utenlandske styrker skulle trekke seg ut av Angola, samtidig som den ga Namibia selvstendighet. Cuito Cuanavale har blitt regnet som en viktig faktor i apartheidregimets fall, men dette er veldig kontroversielt. I Angola fortsatte borgerkrigen helt fra til 2002, med MPLA som den seirende parten.