Den demokratiske folkerepublikken Etiopia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
የኢትዮጵያ ሕዝባዊ ዲሞክራሲያዊ ሪፐብሊክ
'Den demokratiske folkerepublikken Etiopia'

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen

Kart over የኢትዮጵያ ሕዝባዊ ዲሞክራሲያዊ ሪፐብሊክ

Status Tidligere land/nasjon
Hovedstad Addis Abeba
Areal ~1 250 000 km²
Befolkning ~51 700 000 (1991)
Styreform Folkerepublikk, ettpartistat
Offisielle språk Amharisk, tigrinja, wolaytta, omoro og somali m.fl.
Ideologi
Religion
Marxisme-leninisme
Ateisme (koptisk kristendom, islam, afrikanske religioner)
Eksisterte 19871991


Den demokratiske folkerepublikken Etiopia var Etiopias offisielle navn fra 1987 til 1991. Folkerepublikken var en periode i Etiopias nære historie som varte fra 1987 til 1991.

I denne perioden ble landet styrt av Mengistu Haile Mariam og hans kommunistiske parti, Etiopias arbeiderparti, det eneste tillatte partiet under folkerepublikkens styre. Folkerepublikken avløste kommunistmilitærjuntaen Derg som hadde styrt Etiopia som et militærdiktatur siden Haile Selassie Is fall i 1974. Etiopia ble nå en ettpartistat hvor arbeiderpartiet hadde all makt, selv om flere tidligere Derg-offiserer også holdt stillinger i den nye regjeringa.

Folkerepublikken Etiopia ble offisielt opprettet 22. februar 1987, tre uker etter den nasjonale folkeavstemninga som godkjente den nye grunnloven, selv om Derg beholdt makten helt til september, lenge etter valget til Shengo-forsamlingen, som hadde vært holdt 14. juni.

Den demokratiske folkerepublikken gikk til grunne i mai 1991, da Mengistu flykta og militære enheter fra Det etiopiske folks revolusjonære demokratiske front inntok Addis Abeba. Regimet hadde lenge vært under press fra indre motstandsgrupper i den etiopiske borgerkrigen og eritreiske separatister i den eritreiske selvstendighetskrigen, og regimet falt da det ikke lenger var mulig å hente støtte fra østblokklandene.

Folkerepublikken hadde suksess med å videreutvikle Etiopias utdannelsessystem, og lese- og skriveferdighetene ble vesentlig forbedret. Også helsetjenesten ble utvidet med bistand fra Cuba, USSR og diverse warszawapaktland. Også forskjellige internasjonale organisasjoner fortsatte med å bringe nødhjelp til kommunistregimet. Samtidig opplevde Etiopia flere sultkatastrofer i 1970- og 80-åra, som regimet ikke klarte å holde under kontroll. Dette bidro til å svekke regimet, og til sammen døde flere hundre tusen mennesker av sult eller av regjeringens menneskerettighetsbrudd i det kommunistiske Etiopia.

Ledere[rediger | rediger kilde]

Presidenter:

Statsministere: