Den angolanske borgerkrigen

Den angolanske borgerkrigen
Konflikt: Den angolanske borgerkrigen
Dato	11. november 1975 – 22. februar 2002
Sted	Angola
Resultat
Seier til MPLA Alle utenlandske styrker trekkes ut i 1989 Oppløsing av de væpnede styrkene til FNLA og UNITA. Utvikling mot flerpartivalg fra 1991. Jonas Savimbi drept i 2002. Fortsatt geriljaaktivitet i Cabinda.
Parter
MPLA SWAPO ANC  Cuba Mindre deltakelse:  Sovjetunionen  Zimbabwe		UNITA FNLA FLEC  Sør-Afrika  Zaire
Kommandanter
Agostinho Neto José Eduardo dos Santos Iko Carreira Demosthenes Amos Chilingutila Alberto Joaquim Vinama Pedro de Morais Neto Arnaldo Ochoa Leopoldo Cintra Konstantin Schaganovitsj		Jonas Savimbi (drept i kamp) Holden Roberto Henrique N'zita Magnus Malan Constand Viljoen Johannes Geldenhuys Mobutu Sese Soko
Styrker
Forsvaret: 27 000 (1975) 40 000 - 70 000 100 000 (1989-1991) 30 000 - 50 000 (1992) 90 000 - 100 000 (2002) Paramilitære: 15 000 (2001)  Cuba 2 000 - 10 000 (1975) 28 000 (1978) 40 000 (1987) 55 000 (1987-1988) 50 000 (1989)  Sovjetunionen: 1 200 (1985)		UNITA: 2 000 - 3 000 (1975) 15 000 (1979) 35 000 - 65 000 (1987) 50 000 (1989) 30 000 - 50 000 (1992) 25 000 - 30 000 (1997) 10 000 - 20 000 (2002) FNLA: 22 000 (1975) 4 000 - 7 000 (1976) Cabinda: 3 000 (1975) 7 000 (1984) 2 000 (2002)
Tap
Ukjent 2,077 54		Militante: Flere tusen 2,300 600+

Den angolanske borgerkrigen var en blodig borgerkrig i det sørlige afrikanske landet Angola fra 1975 til 2002. I konflikten var regjeringen til MPLA på den ene siden og på den andre siden var opprørsgrupper, hovedsakelig UNITA og FNLA.

Omkring 500 000 personer døde i krigen.

I 1974 førte et militærkupp i Portugal, kjent som nellikrevolusjonen, til at diktaturet ble fjerna og erstatta med demokrati. Angola, som portugisisk koloni, fikk selvstendighet i 1975 som følge av militærkuppet. Da sluttet den angolanske selvstendighetskrigen også, med angolansk seier.

MPLA-regjeringen ble støttet av militær deltagelse fra Cuba og Sovjetunionen og ble også støttet militært av flere land. Opprørerne fikk militær støtte fra USA og noen andre land. Sør-Afrika under apartheid-regimet og Zaire (som nå er Den demokratiske republikken Kongo) under det totalitære regimet til Mobutu Sese Seko var direkte innblandet i konflikten.

Sovjetunionen trakk seg ut av Angola i 1989, og Cuba i 1991, og MPLA måtte være i stand til selvforsvar.

Konflikten varte tilsammen i nærmere 30 år, men det var og roligere perioder, av og til på grensen til fred. I 1992 ble det signert en fredsavtale mellom MPLA-regjeringa og opprørerne, men opprørerne starta etter hvert opp å kjempe mot regjeringen.

Det som markerte slutten på borgerkrigen, var at opprørslederen Jonas Savimbi fra UNITA ble drept i februar 2002. Restene av UNITA signerte en fredsavtale med MPLA, og det ble fred. UNITA og FNLA fikk status som politiske parti som del av et flerpartisystem.