Orientalske ortodokse kirker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| De orientalske ortodokse kirker | |
|---|---|
| Grunnlagt | Grenen skilte seg fra resten av kirken etter Konsilet i Kalkedon i 451 |
| Hvor | I hovedsak i Midtøsten og Nord-Afrika |
De orientalske ortodokse kirker omfatter kirkene i den kommunionen som er nevnt nedenunder. De følger de østlige tradisjoner og var noen av de første kirkene som utviklet seg i egen retning.
De ble egne kirker etter Konsilet i Kalkedon i 451 og godtar derfor de første tre kirkemøtene. Derfor kalles de også pre-kalkedonske kirker. De orientalske kirkene godtok ikke konsilets to-natur-lære om at Kristus har to naturer, den menneskelige og den guddommelige, slik de fleste kristne kirker – blant annet Den ortodokse kirke, Den katolske kirke og de protestantiske kirker – lærer. I kirkehistorien har de derfor polemisk blitt omtalt som monofysitter. I nyere tid har de orientalske ortodokse kirker kommet frem til at det egentlig er liten forskjell mellom deres lære og den læren som følges av Den ortodokse kirke. Det har i kjølvannet av dette vært gjort forsøk på å gjenoppta kommunion mellom de ortodokse og de orientalske, men dette er foreløpig kontroversielt i flere kirkelige miljøer.
Den assyriske kirke i øst hører ikke til familien av orientalske kirker. Den ble selvstendig tjue år tidligere, i forbindelse med kirkemøtet i 431.
Det fins i tillegg noen kirker i Asia og andre steder med ulik historisk bakgrunn, som er i kommunion med Den romersk-katolske kirke. Disse kalles orientalske katolske kirker.
