Judas Taddeus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Judas Taddeus, maleri av Georges de la Tour. ca 1615-1620
Symbol på hans martyrdom

Apostelen Judas Taddeus eller Judas Jakobs sønn, var en av Jesu tolv apostler, men hans identitet er usikker.[1] Den katolske kirken holder ham som en helgen med festdag 28. oktober og skytshelgen for de fortvilte og fortapte. Den armenske apostoliske kirke ærer Judas Taddeus sammen med apostelen Bartolomeus som sine skytshelgener.

Identitet[rediger | rediger kilde]

Judas regnes opp som en av de tolv apostlene i Evangeliet etter Lukas 6:16, Evangeliet etter Johannes 14:22 og Apostlenes gjerninger 1:3, og det er tradisjon for å regne ham som den samme Taddeus som nevnes i Evangeliet etter Matteus 10:3 og Evangeliet etter Markus 3:18, samt som Lebbeus i noe håndskrifter av Matteusevangeliet 10:3. Navnet på gresk, Ioúdas Iakobou, kan bety så vel «Judas Jakobs sønn» som «Judas Jakobs bror». På grunn av den senere tolkningen har han blitt identifisert med forfatteren til Judas brev, den korteste boken i Det Nye Testamentet, hvor han kaller seg «Judas, Jesu Kristi tjener og Jakobs bror», men forskerne heller mer og mer til den oppfatning at brevforfatteren og apostelen er to forskjellige personer, ettersom apostlene omtales i fortid.[1] Han har derfor også blitt identifisert med Judas, Jesu bror, et spørsmål som det ikke er enighet om.

Martyrium[rediger | rediger kilde]

I henhold til tradisjonen prekte han i Syria og Mesopotamia, og var deretter sammen med Simon seloten i Persia hvor de begge led martyrdøden. I henhold til armensk tradisjon led han martyrdøden en gang rundt år 65 i Beirut i Libanon sammen med Simon som han vanligvis ble forbundet med. Deres gjerninger og martyrium har blitt nedtegnet i en Simon og Judas' gjerninger som var med i samlinger av pasjoner og legender som tradisjonelt har blitt assosiert med den legendariske biskop Abdias av Babylon, og skal etter sigende ha blitt oversatt til latin av hans disippel Tropaeus Africanus, i henhold til Legenda Aurea (Den gylne legende).

En tid etter hans død ble Judas' lik fraktet fra Beirut til Roma og plassert i en krypt i Peterskirken hvor den ble besøkt av mange hengivne. I henhold til populær tradisjon er levningene av den hellige Judas blitt bevart i et armensk kloster på en øy i den nordlige delen av inn sjøen Issyk-Kul i Kirgisistan, i det minste fram til midten av 1400-tallet. Senere legender har enten nektet for at levningene ble oppbevart der eller flyttet dem til en ytterligere mer øde og fjerntliggende sted i en festning i Pamirfjellene.

I kunsten[rediger | rediger kilde]

Før 1200-tallet ble han i kunsten framstilt med en bok eller en bokrull i hånden, og deretter også med en klubbe, øks eller hellebard. På slutten av 1700-tallet begynte man å påkalle Judas Taddeus mens man var i fortvilte og håpløse situasjoner. Han er tidvis også framstilt på ikoner med en flamme rundt hodet. Dette representerer hans tilstedeværelse ved pinsen da han mottok den hellige ånd sammen med de andre apostlene. En vanlig attributt er at han holder et bilde av Jesus Krustus i mandylion (Kristusbilde fra Edessa).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Judas, Jakobs sønn» hos evangelisten Lukas (Luk 6,16 og Apg 1,13), mens Johannes kaller ham «Judas, ikke Iskariot» (Joh 14,22). Hos Matteus og Markus kalles han Taddeus (Matt 10,3; Mark 3,18) eller Lebbeus. Se De hellige apostlene Simon Seloten og Judas Taddeus (~1-71?) hos Katolsk.no