Pressedirektoratet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Pressedirektoratet var en avdeling av Kultur- og folkeopplysningsdepartementet mellom 1940 og 1945. Anders Beggerud var direktoratets direktør under hele andre verdenskrig.

Mens direktoratet skulle jobbe med organiseringen av avisene sørget Presseabteilung for å forsyne avisene med innhold. Pressedirektoratet sendte imidlertid også ut direktiver om innhold, men begrenset til norske og lokale forhold.

Direktoratet hadde som hovedjobb å nyordne avisene i Norge og fikk februar 1942 lov til å legge ned aviser, samt erstatte redaktør eller andre ansatte eller innsette nye medarbeidere. På denne måten skulle man lettere kunne styre innholdet i avisene.

Nyordningen gav seg flere utslag, og en rekke aviser ble lagt ned i 1942. En rekke aviser fikk også innsatt NS-redaktør. Dette gjaldt blant annet Aftenposten, Fredriksstad Blad, Østlendingen, Tønsbergs Blad, Varden, Porsgrunns Dagblad, Bergens Tidende, Morgenavisen, Sunnmørsposten, Adresseavisen, Lofotposten, Tromsø, samt en rekke mindre aviser, særlig på Vestlandet.

I tillegg ble flere aviser slått sammen. I Stavanger ble Stavanger Aftenblad (V) og Stavangeren (H) bestemt slått sammen til Stavanger Avis, i Sandefjord ble Sandefjords Blad (H) og Vestfold (V) slått sammen til Sandefjords Presse, i Larvik ble Østlands-Posten (V) og Nybrott (Ap) slått sammen til Larvik Dagblad. Aftenposten ble utsatt for den kanskje sterkeste grad av sensur ettersom dette var landets største avis ved andre verdenskrigs start.

Direktoratet fikk ytterligere fullmakter til å stanse aviser i 1943, særlig med tanke på å frigjøre arbeidskraft og redusere papirforbruket. Papirrasjoneringen var til tider brutal og Pressedirektoratet selv beskrev høsten 1943 at den samlede presse nå brukte like mye papir som Aftenposten alene før krigen. Senere samme år ble derfor blant annet Akershus Arbeiderblad og Akershus (H) slått sammen til Nedre Romerike og Hamar Arbeiderblad og Hamar Stiftstidende (H) ble til Hedemarkingen.

Senere i 1943 mente Pressedirektoratet at norsk presse var ferdig rasjonalisert og lite skjedde på denne fronten resten av krigen.