Øystein Lønn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk


Øystein Lønn (født 12. april 1936 i Kristiansand) var lenge en av Norges best bevarte litterære hemmeligheter. Han ble regnet som en forfatternes forfatter og var relativt ukjent for det lesende publikum frem til midten av 1990-tallet. Lønns romaner og noveller har nådd langt utenfor Norges grenser; han er oversatt til dansk, svensk, finsk, islandsk, engelsk, tysk, fransk, nederlandsk, russisk, tsjekkisk, latvisk og litauisk.

Lønn debuterte i 1966 med novellesamlingen Prosesjonen og fulgte opp med romanen Kontinentene i 1967. På denne tiden skrev Lønn i korthuggen stil som enkelte syntes minnet om Ernest Hemingway, men påvirkningen var nok sterkere fra den franske nyromanen. Den franske påvirkningen er tydeligst i romanen Hirtshals, Hirtshals (1975), men den er også lett å se i Arkeologene (1971)

Fortellingen Lu fra 1977 markerer et skille i Lønns forfatterskap. Den handler om en mann som ikke har begått en forbrytelse, men tror han har sett en. Derfor må han flykte. Etter dette blir flukttemaet framtredende i mange av Lønns romaner. Kriminalsjangeren begynte han å leke med allerede når han skrev Hirtshals, Hirtshals og det fortsetter han med gjennom hele 1980-tallet. Han forklarer slik hvorfor han begynner med krim: "Skal man skrive om vår egen tid, vil det nødvendigvis nærme seg kriminallitteratur."

Øystein Lønn tilbragte store deler av ungdommen i Spania. Selv har han gitt en ganske prosaisk forklaring på hvorfor: det var billigere å leve der, og da hadde han råd til å være forfatter. I Veien til Cordoba (1981) er handlingen lagt til Spania. Hovedpersonen Blakey reiser dit for å besøke en syk venninne. I løpet av denne reisen konfronteres han flere ganger med sin radikale fortid, og han begynner å lure på hvordan og hvorfor han har blitt så konform. Vanens makt og bedagelighetens tvang introduseres som tema, og Lønn skal bruke de neste 20 årene på å fundere på disse tingene.

Fra 1984 til 1991 gir Lønn ut tre romaner som er en slags trilogi: Bjanders Reise, Tom Rebers siste retrett og Thomas Ribes femte sak. Disse tre bøkene er alle lagt til Sørlandet og det er grumset under den fine fasaden som skal virvles opp.

I 1993 fikk han Brageprisen for novellesamlingen Thranes metode og i 1996 Nordisk Råds Litteraturpris for novellesamlingen Hva skal vi gjøre i dag, og var med ett en forfatter som alle kjente til. Unni Straume filmatiserte tittelnovellen i denne Thranes metode med Petronella Barker og Bjørn Sundquist i hovedrollene i 1998. I løpet av 1990-tallet ble Lønn en litterær kjendis. I 1999 kom romanen Maren Gripes nødvendige ritualer. Den ble hyllet som et mesterverk.

Det nye årtusenet fikk en fin start: Lønn utga en ny, stor romantrilogi. Ifølge Sofia (2001), Simens Stormer (2003) og Etter Sofia (2010). Her introduseres tre, fire nye skikkelser som følges gjennom flere romaner. Hver roman har en ny hovedperson, men bipersonene dukker opp i flere av romanene.

Bøker av Øystein Lønn[rediger | rediger kilde]

Romaner
  • Kontinentene (1967)
  • Arkeologene (1971)
  • Hirtshals, Hirtshals (1975)
  • Lu (1977)
  • Veien til Cordoba (1981)
  • Bjanders reise (1984)
  • Tom Rebers siste retrett (1988)
  • Thomas Ribes femte sak (1991)
  • Maren Gripes nødvendige ritualer (1999)
  • Ifølge Sofia (2001)
  • Simens stormer (2003)
  • Etter Sofia (2010)
Novellesamlinger
Skuespill
  • Hva skal vi gjøre i dag? : en akt for fire personer (1998). (Sammen med Gerhard Knoop)
  • Quisling. Undersøkelsen (2005). (Sammen med Finn Skårderud)

Priser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]



Forrige mottaker:
 Torill Thorstad Hauger
og Kjell Erik Vindtorn 
Norsk vinner av Doblougprisen
delt med Arnold Eidslott

Neste mottaker:
 Lars Saabye Christensen
og Kolbein Falkeid 
Forrige mottaker:
 Dag Solstad 
Vinner av Kritikerprisen
Neste mottaker:
 Torgeir Schjerven 
Forrige mottaker:
 Einar Már Gudmundsson 
Vinner av Nordisk Råds litteraturpris
Neste mottaker:
 Dorrit Willumsen