Bushhund
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Bushhund | |
|---|---|
 Bushhund (Speothos venaticus) |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Speothos venaticus Lund, 1842 |
| Norsk(e) navn: | bushhund, skoghund, edikkhund, savannehund m.m. |
| Hører til: | søramerikanske hundedyr, hundelignende canider, hundefamilien |
| IUCNs rødliste: [1] | |
ver 3.1
 VU — Sårbar |
|
| Habitat: | regnskog og våt savanne |
| Utbredelse: | neotropisk (Panama-Argentina) |
| Underarter: | |
Bushhund (Speothos venaticus), som av og til også kalles skoghund, er en rent neotropisk art som tilhører hundefamilien og finnes i Sør- og Mellom-Amerika, fra Panama i nord til de nordlige områdene av Argentina i sør. Den er eneste art i slekten Speothos.
Innhold |
[rediger] Beskrivelse
Bushund kalles også skoghund, savannehund og edikkhund. Mens de to første navnene nok har sammenheng med det habitat disse hundene ferdes i, har det siste sannsynligvis sammenheng med hvordan lokalbefolkningen i deler av utbredelsesområdet opplever denne hunden - edikksur og kanskje litt grinet i utseende eller atferd. Det vitenskapelige navnet betyr imidlertid «sann hulejeger» eller «riktig hulejeger» og har nok sammenheng med at denne arten først ble beskrevet ut i fra fossile beinrester som ble funnet i huler.
Bushhunden har korte ben og en lang kropp. Kroppslengden er normalt 57,5-75 cm inkludert hodet. I tillegg kommer en hale på ca. 12,5-15 cm. Skulderhøyden er gjerne ca. 20-30 cm og vekten ligger på omkring 5-8 kg. Den dentale formelen er 1/1-4/4-2/2 (40 tenner).
Hodet er bredt og har et kort og kraftig snuteparti og små runde ører. Det er dekket med rødbrun kort pels, som blir gradvis mørkere (mørk brun til nærmest sort) mot halen på dyret. På undersiden av halsen har det noen lysere flekker. Bushhunden har svømmehund mellom tærne. Arten regnes som semiakvatisk og kan både dykke og svømme under vann.
Man trodde lenge (basert på likheter i den dentale utrustningen) at dens nærmeste nålevende slektninger var afrikansk villhund (Lycaon pictus) og asiatisk villhund (Cuon alpinus), men nyere forskning har vist at sistnevnte kan være nærmere beslektet med fjellrev og artene i hundeslekten.
[rediger] Utbredelse
Bushhunden er utbredt fra Panama i nord og øst for Andesfjellene til Paraguay og det nordlige Argentina i sør, men tettheten av dyr er fortsatt ukjent. Historisk har arten vært utbredt i nord til Costa Rica, der det fortsatt kan overleve populasjoner man ikke kjenner til i dag.
[rediger] Habitat
Bushhunden trives i nær tilknytning til (rennende) vann, helst i høyder over 1 500 moh, selv om den også har blitt rapportert i lavere høyder. Rapporter kan også tyde på at den for en stor del holder til i ulike typer skog med tilknytning til små elver og savanner som tidvis overflommes (pampas), der det finnes godt med byttedyr. Den er imidlertid også rapportert i senkundære skoger og på kvegfarmer.
[rediger] Atferd
Bushhundens atferd er ikke særlig godt kjent, men Nowak[2] (1999) hevder at begge kjønn kan eksistere sammen uten at de må «krangle seg gjennom et komplisert hierarkisk system». Den er et utpreget flokkdyr, som gjerne lever i flokker på opp mot ti dyr.
Arten lager seg et hi i en uthult trestamme eller i ei hule etter et annet dyr. Tispa blir i hiet når hun har valper, mens hannen jakter og skaffer føde. Det er også kjent at dyr i flokken vokaliserer seg i mellom med høylytte pipelyder. Jakt foregår parvis eller i grupper på opp mot 8 dyr, avhengig av byttet.
Primærbyttet er paka (Cuniculus paca), men det er kjent at arten også kan jakte større byttedyr, eksempelvis flodsvin (Hydrochaeris hydrochaeris). Også mindre hjortedyr, tapirer (Tapirus terrestris), aguti (Dasyprocta azarae) og nanduer (Rhea americana) står på menyen, som dessuten også inkluderer frukt fra Cecropia-trær[3].
[rediger] Reproduksjon
Svært lite er kjent om artens reproduksjon i vill tilstand, men man tror at den er monogam. Observasjoner av dyr som lever i fangenskap har avdekket at arten kan et reproduksjonsmønster som ikke er avhengig av sesongene. Selve brunsten varer gjerne i ca. 4,1 dager i snitt, men kan bli undertrykt av sosial atferd. Det er også kjent at flere tisper kan komme i brunst nærmest samtidig. Dyra blir ikke brunstige før etter at de har passert 10 måneder og etter at valpene har forlatt mora. Det er også observert at tisper i snitt kan føde et nytt kull hver 238. dag. Hun går vanligvis drektig i ca. 67 dager og føder gjerne 1-6 valper, som i snitt veier ca. 130-190 gram når de blir født. Tispa dier valpene til de blir mellom 8 uker og 5 måneder gamle.
[rediger] Underarter
A. Cabrera[4] beskrev tre underarter i 1961, men i hvilken grad de må regnes som underarter eller genetiske varianter er fortsatt uklart.
- Speothos venaticus (bushhund)
[rediger] Annet
Bushhund står på CITES Appendix I (2000) og blir av IUCN regnet som en sårbar (VU) art, en status den har hatt siden 1982. Til tross for stor geografisk spredning og evnen til å tilpasse seg en rekke forskjellige habitater, blir bushhunden meget sjelden observert. Totalbestanden er trolig færre enn 10.000 dyr, og ingen bestand er større enn 1.000 dyr. Den største trusselen kommer gjennom tap av habitat og forringelser i naturen.
[rediger] Referanser
- ^ Sillero-Zubiri, C. & Hoffmann, M. 2004. Speothos venaticus. In: IUCN 2006. «2006 IUCN Red List of Threatened Species». Status pr. 20. november 2006.
- ^ Nowak, R. 1999. «Walker's Mammals of the World.» Baltimore: The Johns Hopkins University Press.
- ^ Gerald L. Zuercher, Philip S. Gipson and and Osvaldo Carrillo. 2005. «Diet and habitat associations of bush dogs Speothos venaticus in the Interior Atlantic Forest of eastern Paraguay». Cambridge University Press. Besøkt 17. oktober 2007
- ^ Cabrera, A. 1961. «Catálogo de los mamíferos de América del Sur.» Revista del Museo Argentino de Ciencias Naturales (Bernardino Rivadavia), Ciencias Zoologicas, 4(2): xvii–xxii, 309–732.
