Hundelignende canider
| Hundelignende canider | |
|---|---|
 Afrikansk villhund (Lycaon pictus) |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Canini |
| Norsk(e) navn: | ulvelignende canider, ekte hunder m.m |
| Hører til: | hundefamilien, hundelignende rovpattedyr, rovpattedyr |
| Antall arter: | 21 |
| Habitat: | terrestrisk |
| Utbredelse: | hele verden unntatt Antarktis |
| Arter: | |
Hundelignende canider (Canini) kalles også ekte hunder og består av gruppen virkelige hundedyr og deres nærmeste slektninger, de søramerikanske hundedyrene. Det finnes 21 arter fordelt i 9 slekter. Nedenfor er det dessuten tatt med en slekt med en art som nå er utdødd. Hver art kan bestå av et ukjent antall underarter, som igjen kan være inndelt i en rekke raser eller varianter. Alle tilhører hundefamilien.
Innhold |
Arter [rediger]
Noen av de hundelignende canidene benevnes som rever, men både genetisk, evolusjonært og biologisk er de altså nærmere beslektet med de virkelige hundene og andre hundelignende canider enn med revelignende canider. Dette kan man også slutte av det høye antallet diploide kromosomer disse dyra har sammenlignet med revene. Denne gruppen kalles gjerne søramerikanske hundedyr.
Tre arter volder imidlertid problemer med hensyn til systematikken; den ene er klassifisert i denne gruppen, den andre blant de revelignende canidene. For denne gruppen dreier dette seg om mårhund, som kun har 42 slike kromosomer (men riktig nok med et variablet antall såkalte B-kromosomer tilstede). Wayne[1] har forklart dette med at mårhunden trolig skilte lag med de andre dyra i denne gruppen alt for 7-10 millioner år siden. Det andre dyret som volder problem med hensyn til klassifiseringen er ørehunden (også kalt flaggermusrev). Denne klassifiseres blant de revelignende canidene, men arten har hele 72 dipoloide kromosomer, noe som kun er to færre enn tre av dyra (bushhund, hoaryrev og krabberev) som klassifiseres i denne gruppen. Wayne forklarer også dette på samme måte. Sammen med grårevene, som også har et høyt antall diploide kromosomer (66), har Wayne foreslått å skille ut disse tre artene i en egen gruppe, kalt andre canider, for slik å løse den systemtiske problematikken disse dyra forårsaker.
- Atelocynus microtis (kortøret hund)
- Canis adustus (stripet sjakal)
- Canis aureus (gullsjakal)
- Canis latrans (prærieulv)
- Canis lupus (ulv)
- Canis lycaon (kanadisk ulv, ny art)
- Canis mesomelas (svartrygget sjakal)
- Canis rufus (rødulv)
- Canis simensis (etiopisk ulv)
- Cerdocyon thous (krabberev)
- Chrysocyon brachyurus (mankeulv)
- Cuon alpinus (asiatisk villhund)
- Dusicyon australis (falklandsulv) († ca. 1876)
- Lycaon pictus (afrikansk villhund)
- Nyctereutes procyonoides (mårhund)
- Pseudalopex culpaeus (andesrev, culpeo)
- Pseudalopex fulvipes (darwins rev, chiloerev)
- Pseudalopex griseus (grå pampasrev, argentinsk grårev, chilla)
- Pseudalopex gymnocercus (pampasrev, pampasgrårev)
- Pseudalopex sechurae (sechurarev, peruansk ørkenrev)
- Pseudalopex vetulus (hoaryrev, gråhårsrev)
- Speothos venaticus (bushhund, skoghund, savannehund)
Fylogeni [rediger]
Fylogeni etter McKenna og Bell[2], 1997):
Canini (hundelignende canider)
|-- N.N.
| |-- Dusicyon (falklandsulv)
| `-- Pseudalopex (falske rever)
|
`-- N.N.
|-- Chrysocyon (mankeulv)
`-- N.N.
|-- Cerdocyon (krabbespisende rev)
`-- N.N.
|-- Nyctereutes (mårhund)
`-- N.N.
|-- Atelocynus (kortøret hund)
`-- N.N.
|-- Speothos (bushhund)
`-- N.N.
|-- Canis (hundeslekten)
`-- N.N.
|-- Cuon (asiatisk villhund)
`-- Lycaon (afrikansk villhund)
Se også [rediger]
Referanser [rediger]
- ^ Robert K. Wayne. «Molecular evolution of the dog family.» Institute of Zoology, Zoological Society of London. Data per 20. juni 2007
- ^ McKenna, Malcolm C. and Bell, Susan K. 1997. «Classification of mammals: Above the species level». Columbia University Press. ISBN 0-231-11012-X
