Hoaryrev
| Hoaryrev | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Pseudalopex vetulus Peter Wilhelm Lund |
| Norsk(e) navn: | hoaryrev, gråhårsrev |
| Hører til: | søramerikanske rever, hundefamilien, hundelignende rovpattedyr |
| IUCNs rødliste: [1] | |
ver 3.1
 DD — Data mangler |
|
| Habitat: | gresskledte stepper, savanne og skog i berglendte strøk |
| Utbredelse: | Brasil |
Hoaryrev (Pseudalopex vetulus) er også kjent som gråhårsrev. Det er en art som tilhører slekten av søramerikanske rever, som er små rovpattedyr i hundefamilien.
Innhold |
Beskrivelse [rediger]
Hoaryreven er relativt liten og grå i fargen, men innslag av sølv/hvitt i hårtuppene. Litt lysere under buken og mer rødlig bak på ørene og nedover bena. Den har gjerne også små innslag av rødbrunt i ansiktet, som har et relativt kort snuteparti. Tenne er dessuten relativt små.
Hoaryreven blir omkring 60 cm lang, mens halen utgjør ca. 30 cm. Vekten er normalt 2,7-4 kg.
Utbredelse og habitat [rediger]
Hoaryreven er utbredt i Minas Gerais og Matto Grosso i det sørvestre Brasil. Den foretrekker høyt gress på stepper, savanneer og i skog i berglendte strøk.
Atferd og reproduksjon [rediger]
Hoaryrever er vanligvis svært sky, men forsvarer avkommet sitt. Den er trolig territorial, som sine nærmeste slektninger, og regnes som døgnaktiv.
Arten er monogam. Parringstiden tar til tidlig på høsten. Tispen går drektig i ca. 2 måneder, hvoretter hun føder et kull på 2-4 valper. Fødselen foregår i et hi, ofte etter en armadillo. Trolig deltar hannen i stellet av valpene, men dette er dessverre ikke særlig godt dokumentert.
Matvaner [rediger]
Hoaryreven er altetende, men den ser ut til å ha spesialisert seg på termitter, som i snitt finnes i 89,5% av ekskrementene. De spiser termitter året rundt, men kosten består også av gnagere, gresshopper, biller og frukt. Termitter og små pattedyr utgjør hovedføden i den tørre sesongen.
Referanser [rediger]
- ^ Dalponte, J. & Courtenay, O. 2004. Pseudalopex vetulus. In: IUCN 2006. «2006 IUCN Red List of Threatened Species». Status pr. 27. november 2006
