Biodiesel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Biodiesel er en betegnelse for et en drivstoffkvalitet som i praksis i dag består hovedsakelig av konvensjonell, petroleumsbasert diesel med innblanding av en liten andel olje som har vegetabilsk eller animalsk kilde. Ren biodiesel (kjent som B100) består av metylester-fettsyrer fra glyserol-isomerer fra C14 og opp til C24. I Norge produseres biodiesel fremstilt av lakseolje, fiskeavfall, frityrolje og raps. Det er imidlertid kun tilsetninger basert på rapsolje, eller hovedsakelig rapsolje, som tilfredsstiller den europeiske CEN-standarden EN 14214.

Dagens biodiesel[rediger | rediger kilde]

Biodiesel som selges som drivstoff for biler i dag er blandingsprodukter med diesel basert på mineralolje som hovedbestanddel. I de fleste land brukes et system med en såkalt "B-faktor" for å angi hvor stor andel biodiesel som er tilsatt. Produktbetegnelsen har en B, etterfulgt av et tall som angir innblandingsprosenten. B5 består av 95% mineraloljebasert diesel og 5% biodiesel. Blanding opp til B20 (80% diesel/20% biodiesel) kan generelt brukes i vanlige dieselmotorer i dag. Ren biodiesel (B100) krever spesielle motorkonstruksjoner og tilpasninger for å unngå problemer med slitasje og ytelser.

Norge har omsetningspåbud for biodrivstoff. Påbudet er på 5% fra 2010. Dette er et mer ambisiøst påbud enn det Statens forurensningstilsyn (SFT) anbefalte regjeringen å gå for.[1]

I dag markedsføres både B5 og B100 i Norge, og B5 finnes på pumper over hele landet. Alle dieselbiler kan kjøre på B5.

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Fra 2009 ble det påbudt at oljeselskapene blander inn to til fem prosent biodiesel i sin diesel. Biodieselen produseres nesten kun av raps dvs – "B2" (2% biodiesel, 98% fossilt diesel eller petroleumsdiesel) – "B5" (5% biodiesel, 95% fossil diesel). 100% biodiesel betegnes B100. Flertallet av dieselmotorerprodusenter godtar ikke ren biodiesel på tanken, da ren biodiesel ikke oppfyller EN590-dieselkravene. Et mindre problem er at drivstoffslanger av gummi bør erstattes med plast, ettersom biodiesel løser opp gummi. Biodiesel har bedre smørende egenskaper enn alkaner, som i fossil dieselolje.

For å benytte biodiesel B100 på en bil, kreves det at motoren er spesielt tilpasset og godkjent for denne kvaliteten. B100 har bedre renseegenskaper enn tradisjonell diesel. Derfor bør motorer som kjøres på B100 etter en kort tid rense/bytte dieselfilteret. Biodiesel B100 har dårligere kuldeegenskaper enn vanlig diesel. Ved bruk av biodiesel B100 i perioder med kuldegrader, bør bilen stå i garasje når den ikke er i bruk.[1]

Miljøgevinst[rediger | rediger kilde]

Forbrenning av fossilt brensel frigjør karbon til atmosfæren i form av CO2 fra reserver (olje, kull og gass) som har brukt millioner av år på å bygge seg opp. Når vi derimot brenner biobrensel (f.eks. ved, flis, spon, rapsolje e.l.), kan dette skje som en del av karbonkretsløpet i naturen, så lenge vi lar planter gjenoppta den tilsvarende mengden biomasse. Biodiesel lages ved både dyrking og gjenvinning av biomasse. Avfall fra matindustri, for eksempel frityrolje er en billig ressurs.

Biodiesel gir mindre utslipp av helseskadelige emner som små partikler (PM), benzen og svovelforbindelser. Tradisjonell biodiesel slipper ut litt mer NOx-gasser, men dette kan lettere renses siden det ikke finnes svovel. Nye produksjonmetoder f.eks. NExBTL-diesel avgir mindre NOx-gasser enn petroleumsdiesel.

Biodiesel bør (i henhold til standarden EN 14214) være produsert av ren raps for å være mest mulig miljøvennlig. Rapsen vokser fortest tilbake, og opptar mest CO2 i fotosyntesen. I teorien er biodiesel 100% utslippsfritt, men når man regner ut utslipp gjennom frakt og produksjon av oljen, sier norske produsenter (kilde:BV Energi, Sætre) at det avgir 10-20% av CO2-mengden som fossilt drivstoff avgir.

Produksjonsmetode[rediger | rediger kilde]

Raps er mest brukt i Europa som råmaterial for biodiesel, men andre råmaterialer som soyabønner, solsikke, kokos, jatropha eller palmeolje, i tillegg til fett fra dyr eller fisk, kan også brukes.

Av 35 liter soyabønner (27 kg)[2] kan det f.eks utvinnes 5,7 liter biodiesel (1 bushel = 1,5 US gallons).[3]

Med utgangspunkt i raps, så dyrkes og høstes planten. Frøene som produseres er den interessante delen av planten pga. høy konsentrasjon av olje som kan presses ut. Ett mål (1 000 m²) raps dyrket i Europa gir ca. 400 kg frø, hvorav ca. 40% er olje. Oljen utvikles så til biodiesel ved at den først siles, og siden tilsettes alkohol; etanol kan brukes, men metanol er mest brukt. Etter en kjemisk prosess, som heter transesterifisering, skiller man biodiesel (metylester hvis metanol er tilsatt, etylester hvis etanol er tilsatt) fra glyserin. Etter dette vaskes dieselen ved at det helles vann i toppen av tanken. Siden vann er tyngre enn olje, vil vannet renne gjennom dieselen og ta med seg eventuelle rester fra frøene. Dette tappes så ut og dieselen er klar.

Alkoholdelen gjenvinnes normalt fra glyserinet. Avfallsproduktet etter dette kan blant annet brukes videre til å lage biogass.

Kontroversielt[rediger | rediger kilde]

I noen utviklingsland har produksjon av biodiesel ført til at matvarer har begynt å bli dyrere. Grunnen er at i bestemte strøk, som for eksempel i Mexico, er store landbruksflater blitt omstilt fra matvareproduksjon til drivstoffproduksjon[4], og dermed er matvareproduksjonen blitt mindre. Dette gjelder riktignok ikke bare biodiesel, men alle drivstoffer som blir produsert på dyrket mark. Videre har det blitt pekt på at B2 og B5 inneholder henholdsvis 98% og 95% petroliumsbasert diesel.

Utover i 2008 kom stadig flere advarsler mot økt bruk av biodiesel. FN-organisasjonen FAO kom på banen[5][6], og statsminister Gordon Brown i Storbritannia sa seg villig til å endre EUs mål for bruk av biodrivstoff, mens Tysklands bistandsminister Heidemarie Wieczorek-Zeul mente at retten til mat er viktigere enn retten til mobilitet.[7]

En FN-studie viser at dersom 10% av fossil diesel skal erstattes av biologisk, vil det beslaglegge mellom 8 og 30% av all dyrket mark på jorden.[8]

Neste generasjons biodiesel[rediger | rediger kilde]

Teknologi for nye metoder for å produsere biodisel er under utvikling og blir ofte kalt andre generasjons biodiesel eller BTL-diesel (biomass to liquid). Teknologien stammer fra 1930-tallet, men den store utfordringen er å kunne gjøre det kostnadseffektivt. BTL-diesel er en syntetisk diesel som i stor grad har samme eller bedre egenskaper enn petroliumsdiesel.

BTL-diesel kan i prinsipp lages av all biomasse, og produksjonsmetoden går i korte trekk ut på en gassifiseringsfase etterfulgt av Fisher-Tropsch syntese. Samme teknologi kan også brukes til å lage diesel av kull eller naturgass. Dette ble brukt for å framstille drivstoff i Nazi-Tyskland og senere Sør-Afrika hvor metoden fremdeles er i bruk. Diesel lagd av kull eller gass gir høyere klimagassutslipp enn tradisjonell diesel pga. CO2 som avgis under produksjonen.

Et alternativ til gassifisering og Fisher-Tropsch-syntese som allerede er i kommersiell bruk, er hydrogenisering av fettsyrene (isteden for transesterifisering). Både planteoljer og animalsk fett kan brukes som råmaterial. Et eksempel på det siste er NExBTL-diesel, produsert av det finske oljeselskapet Neste Oil Oy, hvor både palmeolje og slakteravfall blir brukt som råmaterial.

Forbruk[rediger | rediger kilde]

Biodieselbruk i EU (GWh)[9]
No Land 2005 2006 2007
1 Tyskland 18003 29447 34395
2 Frankrike 4003 6855 13506
3 Østerrike 920 3878 4270
4 Storbritannia 292 1533 3148
5 Spania 270 629 3031
6 Portugal 2 818 1 847
7 Italia 2000 1 32 1621
8 Sverige 97 523 1158
9 Belgia 0 10 1061
10 Hellas 32 540 940
11 Bulgaria - 96 539
12 Litauen 87 162 477
13 Luxembourg 7 6 397
14 Tsjekkia 33 213 380
15 Polen 152 491 180
16 Slovenia 58 48 151
17 Irland 9 8 27
18 Latvia 29 17 0
19 Ungarn 0 4 0
20 Danmark 0 0 0
21 Nederland 0 172 n.a.
22 Slovenia 110 149 n.a.
23 Romania - 32 n.a.
24 Malta 8 10 n.a.
25 Finland 0 0 n.a.
26 Estland 0 7 n.a.
27 Kypros 0 0 n.a.
27 EU 26110 47380 67154
1 toe = 11 63 MWh n.a. = not available

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Info fra Statens vegvesen besøkt 17. oktober 2014
  2. ^ Prairie Grains Magazine: Grain Math - Weights, Measures, and Conversion Factors besøkt 24. april 2014
  3. ^ Iowa State University: What is biodiesel? besøkt 24. april 2014
  4. ^ Volle Tanks, leere Teller – spiegel.de
  5. ^ Rural women could suffer due to increased biofuel production, warns UN agency
  6. ^ Biofuel production is ‘criminal path’ leading to global food crisis – UN expert
  7. ^ Kritisk til biodiesel-mål
  8. ^ Dumt av Solheim å åpne Uniol besøkt 18. november 2009
  9. ^ Biofuels barometer 2008 - EurObserv’ER Systèmes solaires Le journal des énergies renouvelables n° 185, p. 49-66, 6/2008