Barry Lyndon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Barry Lyndon
orig. Barry Lyndon
Nasjonalitet Storbritannia Storbritannia
Språk Engelsk
Sjanger drama
Regissør Stanley Kubrick
Produsent Stanley Kubrick
Manus William Makepeace Thackeray (roman)
Stanley Kubrick
Musikk Leonard Rosenman
Sjeffotograf John Alcott
Filmselskap Warner Bros.
Utgitt 1975
Filmformat Widescreen 1,66:1 (farger)
Lengde 184 min
IMDb

Barry Lyndon er en britisk film fra 1975 skrevet og regissert av Stanley Kubrick basert på romanen The Luck of Barry Lyndon av William Makepeace Thackeray fra 1844. Filmen hadde norgespremiere i 1976 med aldersgrense 16 år.

Handlingen dreier seg om den opportunistiske iren Redmond Barrys forsøk på å stige i det engelske klassesamfunnet. Filmen er kjent for sin utstrakte bruk av naturlig lys som er gjort så epokeriktig som mulig.[1] Den er også kjent for bildekomposisjon inspirert av store representasjonsverker fra 1700-tallet.[2] Filmen har fortellerstemme som kommenterer handlingen i tredjeperson og veileder tilskueren i den episodisk oppbygde historien. Fortellerstemmen skaper en ironisk distanse til handlingen ifølge Kalle Løchen.[3] Dette styrker filmens tragiske aspekt ifølge Kubrick selv.[1]

Barry Lyndon mottok fire Oscar-priser: for fotografi, scenografi, kostymer og musikk. Den var også nominert i kategoriene beste film, regi og tilrettelagte manus.

Hovedroller[rediger | rediger kilde]

  • Ryan O'Neal – Barry Lyndon (født Redmond Barry)
  • Marisa Berenson – lady Lyndon
  • Patrick Magee – ridder de Balibari
  • Hardy Krüger – kaptein Potzdorf
  • Steven Berkoff – lord Ludd

Musikk[rediger | rediger kilde]

Musikken er dominert av Leonard Rosenmans utradisjonelle arrangementer av klassisk musikk, som han mottok Oscar for, samt folkemusikk fremført av den irske gruppen The Chieftains (enkeltvis og samlet). Albumet med musikk fra filmen inneholder følgende innspillinger.

  1. Sarabande Main Title (2.39), National Philharmonic Orchestra (dirigert og arrangert av Rosenman fra Georg Friedrich Händels sarabande, fra suiter for klaviatur, samling 2, nr. 4 i d-moll (HWV 437)[4]
  2. Women of Ireland[5] (4.09), The Chieftains (Seán Ó Riada)
  3. Piper's Maggot Jig (1.40), arkivopptak (trad.)
  4. The Sea-Maiden (2.04), The Chieftains (trad.)
  5. Tin Whistles (3.43), Paddy Moloney og Sean Potts (Seán Ó Riada)
  6. British Grenadiers[6] (2.13), British Armys trefløyter og trommer (trad.)
  7. Hohenfriedberger March(1.14) (Fredrik den store)
  8. Lillibullero[7] (1.06), British Armys trefløyter og trommer (trad.)
  9. Women of Ireland (0.53), Derek Bell, harpe (Seán Ó Riada)
  10. March from Idomeneo (1.30) (Wolfgang Amadeus Mozart, marsj fra operaen Idomeneo, konge av Kreta (K 366)[8])
  11. Sarabande Duel (3.12), National Philharmonic Orchestra (se "Sarabande Main Title")
  12. Lillibullero (0.52), arkivopptak (trad., arrangert og dirigert av Leslie Pearson)
  13. German Dance No. 1 in C Major (2.15), National Philharmonic Orchestra (dirigert og arrangert av Rosenman fra Franz Schuberts dans nr. 1 i C-dur, fra tyske danser og trioer med koda for strykekvartett (D 90)[9])
  14. Sarabande Duel (0.49), National Philharmonic Orchestra (se «Sarabande Main Title»)
  15. Cavatina from Il barbiere di Siviglia (4.29), National Philharmonic Orchestra (dirigert og arrangert av Rosenman fra Giovanni Paisiellos opera Barberen i Sevilla[10]
  16. Cello Concerto in E Minor (Third Movement) (3.51), Lucerne Festival Strings / Pierre Fournier, cello (dirigert av Rudolf Baumgartner: Antonio Vivaldi, largo fra cellokonsert for cello, strykere og generalbass i e-moll (RV 409))
  17. Adagio from Concerto for Two Harpsichords and Orchestra in C Minor (5.13), Münchener Bach-Orchester / Karl Richter og Hedwig Bilgram, cembaloer (Johann Sebastian Bach, adagio, fra konsert for to cembaloer, strykere og generalbass i c-moll (BWV 1060)[11])
  18. Piano Trio in E Flat, Op. 100 (Second Movement) (4.14), Anthony Goldstone, piano / Ralph Holmes, fiolin / Moray Welsh, cello (dirigert og arrangert av Rosenman fra Franz Schuberts andante con moto, fra pianotrio nr. 2 i Ess-dur (D 929 / op. 100)[12])
  19. Sarabande End Title (4.09), National Philharmonic Orchestra (se «Sarabande Main Title»)

Musikken er utgitt av Warner Bros. Filmen ble lansert på DVD i 1999, basert på samme master som laserdiscen. En remastret utgave med surround-lyd ble utgitt i 2001.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Ciment, Michel: 'Samtale med Stanley Kubrick om Barry Lyndon.' I Arnstein Bjørkly (red.) Kubrick - overblikk og labyring, s.117. Oslo: Aschehoug.
  2. ^ Wiggen, Carlos: 'Et blikk fra elektronikkens verden på 1700-tallet.' I Arnstein Bjørkly (red.) Kubrick - overblikk og labyring, s.131. Oslo: Aschehoug.
  3. ^ Løchen, Kalle: 'I sympatiens grenseland.' I Arnstein Bjørkly (red.) Kubrick - overblikk og labyring, s.107. Oslo: Aschehoug.
  4. ^ allmusic.com: Suite for keyboard (Suite de piece), Vol.2, No.4 in D minor, HWV 437
  5. ^ Engelsk Wikipedia: Women of Ireland
  6. ^ thesession.org: "British Grenediers"
  7. ^ Engelsk Wikipedia: Lillibullero
  8. ^ allmusic.com: Idomeneo, rè di Creta, opera, K. 366
  9. ^ allmusic.com: German Dances (5) & Trios (7) with Coda, for string quartet, D. 90
  10. ^ allmusic.com: Barbiere di Siviglia, opera
  11. ^ allmusic.com: Concerto for 2 harpsichords, strings & continuo in C minor, BWV 1060
  12. ^ allmusic.com: Piano Trio No. 2 in E flat major, D. 929 (Op. 100)

Nett-TV[rediger | rediger kilde]