Warner Bros.

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Warner Bros)
Gå til: navigasjon, søk
Warner Bros. hovedkontor i Burbank.

Warner Bros. Entertainment Inc. (vanligvis referert til som Warner Bros., Warners, eller ganske enkelt WB) er et amerikanske mediaselskap som produserer spillfilm, fjernsynsprogrammer, og musikk. Som et av de største filmstudioer (produksjon og distribusjon) er det et datterselskap av Time Warner med hovedkontor i Burbank i nærheten av Los Angeles i California. Warner Bros. har selv flere datterselskaper, blant annet innenfor produksjon av spillefilm, underholdningsprodukter, fjernsynsproduksjon, tegnefilm, tegneserier, video, populærmusikk, og fjernsynskanaler (Warner Bros. Pictures, Warner Bros. Interactive Entertainment, Warner Bros. Television, Warner Bros. Animation, Warner Home Video, New Line Cinema, Castle Rock Entertainment, DC Entertainment, og tidligere WB Television Network). Warner Bros. eier også halvparten av CW Television Network. Noen av dets mest berømte filmstjerner er Bette Davis, James Cagney, Humphrey Bogart, Doris Day, og i nyere tid Clint Eastwood.

Opprettelse[rediger | rediger kilde]

Selskapets navn ærer de fire polske og jødiske Warner-brødrene som grunnla selskapet. De var født som Wonskolaser eller Wonsal;[1][2] Harry (født Hirsz); Albert (født Aaron), Sam (født Szmul), og Jack (Itzhak, eller i henhold til en del kilder, Jacob). De innvandret til Nord-Amerika med sine foreldrefra Krasnosielc som da var lokalisert i den delen av Polen som ble underlagt det russiske keiserdømmet som følge av delingen av Polen1700-tallet. Jack, den yngste av brødrene, ble født i den kanadiske byen London i Ontario. De eldste tre brødrene involverte seg i den nye underholdningen som besto av «levende bilder», det vil si stumfilm. De skaffet seg en filmprosjektør slik at de kunne vise fram film i gruvebyene i Pennsylvania og Ohio. I begynnelsen[3] investerte Sam og Albert Warner 150 dollar for å kunne vise fram filmer som Life of an American Fireman (1903) og The Great Train Robbery (1903). De åpnet deres egen kino, The Cascade, i New Castle i Pennsylvania i 1903. Stedet ble senere til Cascade Center, et kjøpesenter, men ved slutten av 2010 var det tommekomplekset lagt ut for salg og per 2013 kjøpt av 2013 Riverplex Partners, Inc.

Allerede året etter, i 1904, opprettet Warner-brødrene et distribusjonsselskap, Duquesne Amusement & Supply Company, basert i Pittsburgh.[4] I 1912 ansatte Harry Warner en revisor ved navn Paul Ashley Chase. Da den første verdenskrig brøt ut hadde de begynt å produsere egne filmer. I 1918 åpnet de Warner Bros. studio ved Sunset Boulevard i Hollywood. Sam og Jack Warner produserte filmer mens Harry og Albert Warner sammen med revisoren kontrollerte finanser og distribusjon i New York City. Under den første verdenskrigen fikk de gjort sin første nasjonalt distribuerte film, My Four Years in Germany, basert på en populær bok skrevet av den tidligere ambassadør James W. Gerard. Den 4. april 1923, med hjelp fra penger lånt til Harry av hans bank, Motley Flint,[5] ble aksjeselskapet Warner Brothers Pictures formelt opprettet.[6]

Den første filmen med Rin Tin Tin

Den første viktige avtalen var ervervelsen av rettighetene til Avery Hopwoods teaterstykke fra Broadway, The Gold Diggers (1919) fra teatermannen David Belasco. Imidlertid var det Rin Tin Tin, en hund fraktet over fra Frankrike etter krigen av en amerikansk soldat[7] som etablerte deres omdømme og framgang.[8] Rin Tin Tin debuterte i stumfilmen Where the North Begins (1923) og filmen ble en slik suksess at Jack signerte hunden for flere filmer for 1000 dollar per uke.[7] Rin Tin Tin ble selskapet største stjerne og suksessen etablerte Darryl F. Zanucks karriere. Han ble selskapets fremste produsent, og mellom 1928 og 1933 fungerte som Jacks høyrehånd og produksjonsdirektør.[9] Mer suksess kom etter at Ernst Lubitsch ble ansatt som sjefsregissør;[10] men han forlot selskapet senere for å arbeide for det rivaliserende selskapet MGM. Lubitschs film The Marriage Circle (1924) var selskapets største suksess dette året.

Filmplakaten for Beau Brummel (1924) med John Barrymore.

Til tross for suksessen med Rin Tin Tin og Lubitsch, forble Warner et mindre selskap.[11] Sam og Jack besluttet å tilby Broadway-skuespilleren John Barrymore hovedrollen i Beau Brummel (1924), et historisk drama. Filmen ble en slik suksess at Harry signerte Barrymore for en langtidskontrakt. Ved slutten av 1924 var Warner Bros. allerede blitt Hollywoods mest suksessfulle uavhengige filmselskap[12] hvor de konkurrerte med det tre store selskapene: First National, Paramount Pictures, og MGM.[13] Som et resultat klarte Harry Warner, mens han holdt en tale ved konferanse for 1500 uavhengige utstillere i Milwaukee i Wisconsin, å overbevise filmfolk å bruke 500 000 dollar på avisreklame.[14] og Harry grep denne muligheten for å etablere kinoer i byer som New York og Los Angeles.[14]

Etter hvert som selskapet økte i produksjon og omsetning fikk det støtte fra Wall Street, og i 1924 skaffet banken Goldman Sachs et betydelig lån. Med disse pengene kjøpte Warner-brødrene det pionerene Vitagraph Company som hadde nasjonaldekkende distribusjonssystem.[14] I 1925 begynte selskapet også å eksperimentere med radio og etablerte en meget suksessfull radiostasjon i Los Angeles, KFWB.[15] Radiostasjonen, som fortsatt eksisterer, startet karrierene til stjerner som Ronald Reagan og Bing Crosby.

Mestselgende filmer[rediger | rediger kilde]

Filmer med høyest bruttoinntekter
Rangering Tittel År Brutto i USA Merknader
1 The Dark Knight* Filmåret 2008 $534 858 444
2 The Dark Knight Rises Filmåret 2012 $448 139 099
3 Harry Potter og dødstalismanene – del 2 Filmåret 2011 $381 011 219
4 Harry Potter og de vises stein Filmåret 2001 $317 575 550
5 Hobbiten: En uventet reise Filmåret 2012 $303 003 568 Medeid av New Line Cinema og MGM (filmens produsenter).
6 Harry Potter og Halvblodsprinsen Filmåret 2009 $301 959 197
7 Harry Potter og dødstalismanene – del 1 Filmåret 2010 $295 983 305
8 Inception Filmåret 2010 $292 576 195
9 Harry Potter og Føniksordenen Filmåret 2007 $292 004 738
10 Man of Steel Filmåret 2013 $291 045 518
11 Harry Potter og ildbegeret Filmåret 2005 $290 013 036
12 The Matrix Reloaded Filmåret 2003 $281 576 461
13 The Hangover Filmåret 2008 $277 322 503
14 Gravity Filmåret 2013 $274 092 705
15 Harry Potter og mysteriekammeret Filmåret 2002 $261 988 482
16 Hobbiten – Smaugs ødemark Filmåret 2013 $258 366 855 Deleid av New Line Cinema og MGM (filmens produsenter).
17 The Lego Movie Filmåret 2014 $257 760 692 Animasjonsfilm
18 I Am Legend Filmåret 2007 $256 393 010
19 The Blind Side Filmåret 2009 $255 959 475
20 The Hangover Part II Filmåret 2011 $254 464 305
21 Batman Filmåret 1989 $251 188 924
22 Harry Potter og fangen fra Azkaban Filmåret 2004 $249 541 069
23 Twister Filmåret 1996 $241 721 524 Distribuert av Universal Studios internasjonalt.
24 300 Filmåret 2007 $210 614 939
25 Sherlock Holmes Filmåret 2009 $209 028 679
  • Inkludert nye kinovisninger

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Warner Sperling, Cass (direktør) (2008): The Brothers Warner (DVD-film, dokumentar). Warner Sisters, Inc.
  2. ^ «Journey of discovery : Warner documentary the result of a twenty-year effort», Santa Barbara News Press. 29. januar 2009.
  3. ^ Green, Fitzhugh (1971): The Film Finds Its Toungue. New York: Benjamin Blom Inc.
  4. ^ «Progressive Silent Film List». SilentEra.com.
  5. ^ Warner, Jack; Sperling, Cass Warner; Millner, Cork (1998): Hollywood be Thy Name: The Warner Brothers Story. University Press of Kentucky. ISBN 0-8131-0958-2, s. 77
  6. ^ Så sent som på 1960-tallet hevdet Warner Bros. at de ble opprettet i 1905, og ikke 1923. Jf. «Is Fox really seventy five this year? Somewhere, the fantastic Mr. (William) Fox begs to differ». Nypostonline.com. 10. februar 2010
  7. ^ a b Warner, Sperling & Millner (1998), s. 81
  8. ^ Warner, Sperling & Millner (1998), s. 80
  9. ^ Warner, Sperling & Millner (1998), s. 82, 101
  10. ^ Warner, Sperling & Millner (1998), s. 82
  11. ^ Warner, Sperling & Millner (1998), s. 83
  12. ^ Warner, Sperling & Millner (1998), s. 84
  13. ^ «Theatre Owners Open War on Hays». New York Times. 12. mai 1925, s. 14.
  14. ^ a b c Warner, Sperling & Millner (1998), s. 86
  15. ^ Warner, Sperling & Millner (1998), s. 88

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Warner Bros. – bilder, video eller lyd
StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.