Jean-Marie Leclair

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jean-Marie Leclair

Jean-Marie Leclair l’aîné («den eldre») (født 10. mai 1697 i Lyon; død  22. oktober 1764 i Paris) var en fransk komponist og en av de mest kjente fiolinistene i sin tid.

Biografi[rediger | rediger kilde]

I tidlige år lærte Leclair korgflettingshåndverket av sin far Antoine. Faren må ha vært en god gambist som inspirerte sine mange barn til å musisere, for flere av dem ble musikere. Den yngre broren Jean-Marie Leclair le cadet er verd å nevnes.

Jean-Marie l’aîné lærte dans og fiolinspill og startet sin yrkeskarriere som danser og ballettmester i Lyon. Han giftet seg med Marie-Rose Casthanie i 1716, også hun danser ved operaen i Lyon. Fra 1722 arbeidet han som ballettmester ved operaen i Torino, men allerede i oktober året etter bodde han i Paris hvor han publiserte sitt opus 1, tilegnet en bankier Bonnier. På denne tiden hjalp vennen André Chéron ham til å få assistentoppdrag i komposisjon.[1] I 1726 var Leclair tilbake i Torino, her ble han kjent med Johann Joachim Quantz og den kjente fiolinisten og Corelli-eleven Giovanni Battista Somis, som han fikk undervisning av for å perfeksjonere sitt fiolinspill.

Mens han fremdeles var under Somis innflytelse publiserte Leclair i 1728 Sonater opus 2, dedisert sønnen og etterfølgeren til sin første mesén, som i mellomtiden var avgått ved døden. Fra 1728 bodde Leclair i Bonniers palass i Rue St. Dominique og arbeidet som fiolinlærer. På denne tiden må Leclairs første kone, som var vesentlig eldre enn ham, ha avgått ved døden. I Den stille uke året 1728 holdt han sin første konsert med det velrenommerte Concert Spirituel i den store sal i Tuileriene; å få opptre der var ensbetydende med den høyeste musikalske anerkjennelse.

I 1730 giftet han seg med den unge notegravøren Louise-Cathérine Roussel; med henne fikk Leclair en datter. Louise hadde allerede gravert opus 2, 3 og 4 og graverte senere alle hans ytterligere komposisjoner. Fra 1733 til 1737 var han musiker ved Ludvig XVs hoff og gav fram til 1737 en rekke offentlige konserter med Concert Spirituel. En strid med Jean-Pierre Guignon – også han en elev av Somis – om en opprinnelig månedlig veksling om posten som førstefiolinist endte med at Leclair forlot det kongelige orkesteret i raseri.

Fra 1738 til 1743 bodde han i Nederland; i Den Haag samarbeidet han med Pietro Locatelli som påvirket ham i betydelig grad. Leclair var konsertmester hos den rike kjøpmannen François de Liz. Innimellom må han ha oppholdt seg ved hoffet til Anna av England i Leeuwarden; han tilegnet henne sitt opus 9. Anna var en god cembalist og elev av Händel. Etter at de Liz gikk konkurs i 1743, vendte Leclair tilbake til Paris. Fra 1744 oppholdt han seg to år i Chambéry, i den spanske tronfølger Philippe d'Espagnes tjeneste.

I 1748 ble Leclair musikalsk leder og førstefiolinist ved privatteateret til hertug Antoine VII. de Gramont (1722–1801), helt i nærheten av Paris. I disse årene skilte kona seg fra Leclair og han flyttet til Rue de Careme-Prenant, et utrygt område av Paris.

Tidlig morgen 23. oktober 1764 ble Leclair funnet død i en blodpøl med tre knivstikk i ryggen. Blant de mistenkte var ekskona, en nevø og gartneren, men ugjerningen ble aldri oppklart. Leclair ble funnet med sin kjæreste eiendel knuget til brystet: en rød Stradivarius fra 1721. Høyre hånd hadde stivnet over fiolinen og merket Leclairs hånd preget på instrumentet var umulig å få av og er der fortsatt.[2] Bisettelsen fant sted 25. oktober. 1764. 2. desember 1765 ble det holdt en minnehøytidelighet i Église des Feuillants i Rue St. Honoré hvor Concert Spirituels kor og orkester oppførte Profundis av de Mondonville.

På grunn av pengenød publiserte ekskona Leclairs opus 14 og 15 posthumt.

Komponisten og musikkteoretikeren Charles-Henri Blainville betegnet Leclair som den franske Corelli. Joseph Boulogne Chevalier de Saint-George var en av Leclairs elever.

Stil[rediger | rediger kilde]

Som virtuos og grunnlegger av den franske fiolinskole påvirket Leclair i høy grad denne skolen. Han gjennomførte en fusjon av den franske og italienske barokkstilen, og med sin elegante og briljante stil og inngående kjennskap til kontrapunktikk når hans concerti og sonater nesten opp mot Vivaldis.

Verk[rediger | rediger kilde]

  • Opus 1: Premier livre de sonates (1723) [Tonearter: a, C, B, D, G, e, F, G, A, D, B, h]
  • Opus 2: Deuxième livre de sonates (1728) [Tonearter: e, F, C, A, G, D, B, D, E, e, h, g]
  • Opus 3: Sonates à deux violons sans basse (1730) [Tonearter: G, A, C, F, e, D]
  • Opus 4: 6 Sonates en trio pour deux violons et B. c. (1731–1732) [Tonearter: d, B, d, F, g, A]
  • Opus 5: Troisième Livre de Sonates (1734) [Tonearter: A, F, e, B, h, c, a, D, E, C, g, G]
  • Opus 6: Première Récréation de musique d’une exécution facile composée pour deux flûtes ou deux violons (1736) (suiter som er lette å framføre for 2 fioliner eller fløyter) [Toneart: G]
  • Opus 7: 6 concertos a tre violini, alto e basso, per organo e violoncello (1737) [Tonearter: d, D, C, F, a, A]
  • Opus 8: Deuxième Récréation de musique d’une exécution facile composée pour deux flûtes ou deux violons (1737) [Toneart: g]
  • Opus 9: Quatrième Livre de Sonates (1743) [Tonearter: A, e, D, A, a, D, G, C, Es, fiss, g, G]
  • Opus 10: 6 concertos a tre violini, alto e basso, per organo e violoncello (1745) [Tonearter: B, A, D, F, e, g]
  • Opus 12: Second livre de sonates à deux violons sans basse (1747–1749) [Tonearter: h, E, D, A, g, B]
  • Opus 13: 3 ouvertures et 3 sonates en trio pour 2 violons (1753) [Tonarten: G, D, D, h, A, g]
  • Opus 14 (posthumt): Trio für 2 Violinen und Generalbass (1766) [Toneart: A]
  • Opus 15 (posthumt): Sonate für Violine und B. c. (1767) [Toneart: F]
  • Operaen Scylla et Glaucus op. 11 (Uroppført 1746 i Paris)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gisela Beckmann: Die französische Violinsonate mit Basso continuo von Jean-Marie Leclair bis Pierre Gaviniès. Musikalienhandlung Wagner, Hamburg 1975. ISBN 3-921029-27-9
  • Marc Pincherle: Jean-Marie Leclair l’aîné. La Colombe, Paris 1952. ISBN 2-7307-0264-4 (Nachdruck 1985)

Den yngre broren[rediger | rediger kilde]

Jean-Marie Leclair le cadet (1703–1777) publiserte en samling fiolinduoer. Opus 1 fra 1739 og opus 2 fra 1750 ble gitt ut under oppsyn av den eldre broren. Den yngre skrev også et vokalverk med tittelen «Le Rhône et la Saône» fra 1733.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ philidor.cmbv.fr: Jean-Marie Leclair virtuose et compositeur (PDF 1,6MB, fransk)
  2. ^ Se liste over Stradivari (engelsk)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]