Robert Bresson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Robert Bresson
FødtRobert Bresson
25. sep. 1901[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bromont-Lamothe
Død18. des. 1999[5][2][3][4]Rediger på Wikidata (98 år)
Paris[6][7]
BeskjeftigelseManusforfatter, filmregissør, kunstmaler, regissør, filmprodusent, TV-regissør, fjernsynsprodusent Rediger på Wikidata
Utdannet vedLycée Lakanal
NasjonalitetFrankrike
Gravlagtcimetière de Droue-sur-Drouette[8]
Utmerkelser
9 oppføringer
Prix Louis-Delluc (1950) (for: En landsbyprests dagbok)
Beste regissør under festspillene i Cannes (1957) (for: En dødsdømt har rømt)
Juryens pris ved Filmfestivalen i Cannes (1962) (for: The Trial of Joan of Arc)
Sutherland Trophy (1971) (for: Four Nights of a Dreamer)
David Luchino Visconti (1977)
Beste regissør under festspillene i Cannes (1983) (for: Blodpenger (1983))
National Society of Film Critics Award for beste regissør (1984) (for: Blodpenger (1983))
Den europeiske filmprisen for livslang innsats (1994)[9]
René Clair Award (1995)

Robert Bresson (født 25. september 1901 i Bromont-Lamothe i departementet Puy-de-Dôme i Frankrike, død 18. desember 1999 i Paris) var en fransk filmregissør.

Han var kjent for sin asketiske og spirituelle stil, og beskrives av flere regissører og filmkritikere som en av det 20. århundrets viktigste bidragsytere til utviklingen av film som kunstart.[10][11][12] Han skrev boken Notes sur le cinématographe i 1975, en samling aforismer og oppfordringer angående regikunst, formulert i første person.

Den franske regissøren Jean-Luc Godard mente at, «Robert Bresson er fransk film slik Dostojevskij er russisk litteratur og Mozart er tysk musikk».[13]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Bresson ble født i Bromont-Lamothe i Auvergne-regionen 25. september 1901.[a] Faren hans var i militæret, noe den unge Bresson likte dårlig.[14] Han tok utdannelsen sin ved Lycée Lakanal i en velstående forstad til Paris,[14] og lagde i 1934 en kortfilm kalt Les Affaires publiques (1934).[15] Det har lenge blitt hevdet at Bresson sonet som krigsfange under den tyske okkupasjonen, men dette er ikke stadfestet gjennom noen dokumentasjon.[16][b] Lite er kjent om Bressons privatliv, da han i intervjuer nesten utelukkende ønsket å snakke om filmkunsten sin.[17] Enkelte filmteoretikere har forsøkt å finne autobiografiske trekk i de filmene han lagde.[14]

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Eksterne bilder
Robert Bresson ved Filmfestivalen i Cannes, 1962

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Det har eksistert en viss usikkerhet rundt den sanne fødselsdatoen hans, og enkelte mener at han ble født snarere i 1907 eller 1911.[14]
  2. ^ Denne erfaringen skal han etter sigende ha bearbeidet i filmen En dødsdømt har rømt, som skildrer ett rømningsforsøk fra et fengsel under krigen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ RKDartists, «Robert Bresson», RKD kunstner-ID 236827[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000010279, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 108237, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.kinotv.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ bertrandbeyern.fr[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ arkiv-URL web.archive.org, www.europeanfilmacademy.org, besøkt 8. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Pipolo, A Passion for Film, 366, 391.
  11. ^ Gina Marchetti, «Bicycle Thieves and Pickpockets in the “Desert of the Real”: Transnational Chinese Cinema, Postmodernism and the Transcendental Style», i: East Asian Cinemas: Regional Flows and Global Transformations, red. av Vivian P. Y. Lee (Palgrave Macmillan, 2011), 64–65, 70, 80ff.
  12. ^ Kalle Løchen, «Det spirituelle drama», Z filmtidsskrift, nr. 2, 1985.
  13. ^ Cunneen, A Spiritual Style In Film, 16.
  14. ^ a b c d Burnett, The Invention of Robert Bresson, 7.
  15. ^ Alan Pavelin, «Robert Bresson • Great Director profile», Senses of Cinema, nr. 21, 2002.
  16. ^ Burnett, The Invention of Robert Bresson, 8.
  17. ^ Burnett, The Invention of Robert Bresson, 6, 14.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bresson, Robert. Anteckningar om cinematografin [Notes sur le cinématographe]. Atrium, 2013 [1975]. Overs. til svensk av I. Romare og L. Westerberg. ISBN 978-91-860954-38-3.
  •  ———. Bresson on Bresson: Interviews, 1943–1983 [Bresson par Bresson]. New York Review Books, 2016. Intervjuer overs. til engelsk av A. Moschovakis. ISBN 978-1-68137-045-3.
  • Burnett, Colin. The Invention of Robert Bresson. The Auteur and His Market. Indiana University Press, 2017. ISBN 978-0-253-02501-2.
  • Cameron, Sharon. The Bond of the Furthest Apart: Essays on Tolstoy, Dostoevsky, Bresson, and Kafka. The University of Chicago Press, 2017. ISBN 978-0-226-41423-2.
  • Cardullo, Bert. The Films of Robert Bresson. A Casebook. Anthem Press, 2009. ISBN 978-1-84331-796-8.
  • Cunneen, Joseph. Robert Bresson. A Spiritual Style in Film. Continuum, 2003. ISBN 0-8264-1471-0.
  • Curran, Beth Kathryn. Touching God. The Novels of Georges Bernanos in the Films of Robert Bresson. Peter Lang Publishing (Currents in comparative Romance languages and literatures, bd. 144), 2006. ISBN 0-8204-7826-1.
  • Lecot, Jonathan. Robert Bresson: Gemeinsamkeiten der Hauptfiguren. GRIN Verlag, 2006. ISBN 978-3-640-66089-6.
  • Pipolo, Tony. Robert Bresson. A Passion for Film. Oxford University Press, 2010. ISBN 978-0-19-531980-4.
  • Price, Brian. Neither God Nor Master: Robert Bresson and Radical Politics. University of Minnesota Press, 2011. ISBN 978-0-8166-5461-1.
  • Quandt, James, red. Robert Bresson (Revised). Indiana University Press (Cinematheque Ontario Monographs), 2012. ISBN 978-0-9682969-5-0.
  • Reader, Keith. Robert Bresson. Manchester University Press, 2000. ISBN 978-0-7190-5366-5.
  • Schrader, Paul. Transcendental Style in Film. Ozu, Bresson, Dreyer. University of California Press, 1972.
  • Warren, Charles. «Being seized». I: The Language and Style of Film Criticism, red. av A. Clayton og A. Klevan. Routledge, 2011. ISBN 978-0-203-81731-5.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]